De hører kun på seg selv. Barnets beste er underordnet barnevernets selvfølelse og manglende evne til å innse sin egen begrensning.
Så jeg støtter fullt ut denne artikkelen fra Sogn og Fjordane som stod på NRK.no. Mannen har helt rett. Barnevernet hevner seg.
En fortelling fra virkeligheten
av Vigdis Hetland Hadland
Gutten hadde bodd i fosterhjemmet i noe over fire år, da problemene eskalerte.
Han gikk på ungdomsskolen og slet med konsentrasjon og arbeidslyst. Fostermor mente at gutten trengte hjelp. Her var det noe mer enn den vanlige tilknytningsdiagnosen, som de fleste fosterbarna får. Gutten selv var enig.
Skolen innså at gutten trengte hjelp.
De stod maktesløse, mens gutten vandret hvileløst omkring. Også PP tjenesten sa til saksbehandleren i barnevernet, at gutten trengte hjelp.
Men barnevernstjenesten stod steilt på sitt.
Deres tiltak var fosterhjem og veiledning av fosterforeldrene. En ny veileder ble satt inn, og fosterhjemmet startet «på scratch» enda en gang.
Veileder var instruert av saksbehandler i barnevernstjenesten. Hun var mest interessert i å fortelle fosterforeldrene hva de måtte gjøre. Veileder kjente ikke gutten, og var heller ikke interessert i å høre hva problemene bestod i.
Hennes lønn kom jo fra barnevernstjenesten, så det er jo forståelig at hun ikke ville komme på kant med dem.
Fosterhjemmet takket nei til denne veiledningen etter noen få samtaler.
Gutten hadde opplevd mye.
Fosterforeldrene tenkte at kanskje det å bearbeide noe av det, ville hjelpe gutten. Barnevernet var uenig. Fosterhjemmet gjorde da en avtale med og betalte en terapeut på egen hånd. Gutten møtte til avtalene.
Barnevernet beskyldte fosterhjemmet for brudd på taushetsplikten. Dette fordi fosterhjemmet hadde skaffet terapeut til gutten. I tillegg likte ikke barnevernet at fosterhjemmet søkte hjelp hos en tidligere veileder med ekspertise på problemområdet.
BVV – Ikon
Alle hjelpetiltak ble hindret av barnevernet.
Tiltak i skolen, hjelp fra PPT, tiltak fra helsetjenesten og tiltak for gutten i fosterhjemmet ble alle stanset av barnevernet.
Til slutt sa fosterhjemmet opp avtalen. De våget ikke lenger å ta ansvar for gutten. Barnevernet lot likevel gutten bo i fosterhjemmet på ubestemt tid etter oppsigelsen. De spilte på velvilje fra fosterhjemmet, siden det var vanskelig finne et nytt fosterhjem til en gutt på 16 år. Et halvt år etter oppsigelsen ble gutten flyttet akutt etter en uønsket hendelse.
Fostermor klaget til fylkesmannen i etterkant. Hun mente at barnevernets hjelp til gutten ikke var tilstrekkelig. Fylkesmannen henvender seg til barnevernet, får deres versjon av saken – og henlegger.
Hevnen: Fosterforeldrene er ikke veiledbare og uegnet.
Et par år seinere får fosterhjemmet en forespørsel fra en annen kommune om å ta imot en gutt på 13 år. Denne gutten ønsket å bo hos den ovenfornevnte fosterfamilien, siden han kjente dem fra før.
Guttens kommune tok kontakt med den kommunen fosterhjemmet tilhørte.
Hjemkommunen til fosterhjemmet nekter å godkjenne fosterhjemmet, fordi fosterforeldrene etter deres mening ikke er veiledbare og ikke egnet.
Barnevernet hadde lovprist fosterhjemmet i fire år – fram til gutten kom i puberteten. De lot gutten bo i fosterhjemmet i et halvt år etter at fosterforeldrene hadde sagt opp avtalen. Det ble aldri underveis gitt uttrykk for at fosterforeldrene ikke var egnet.
Barnevernets versjon versjon var at fostersønnen hadde slitt ut fosterforeldrene. De mente at gutten ville profitere på et nytt hjem og nye fosterforeldre, som ikke hadde brukt opp kreftene sine.
To år seinere blir altså fosterforeldrene omtalt som ikke veiledbare og uegnet.
Sakens kjerne er at fosterforeldrene var uenige med barnevernet. Og det ble ikke tålt.
Taperne
Taperne er to unge gutter. Barnevernet har ikke på noen måte klart å sette inn adekvate hjelpetiltak i ettertid.
Begge guttene er ute av skole og arbeidsliv. Begge ble overlatt til seg selv etter fylte 18 år. Dårlig økonomi og dårlig sosial funksjonsevne i samfunnet vil følge dem resten av livet, hvis det ikke skulle skje noe ekstraordinært underveis.
Barnevernet fraskriver seg ansvaret for sine avgjørelser. De slipper taket i guttene ved fylte 18 år. Fostermor følger opp sin tidligere fostersønn. Den andre gutten går i dag for «lut og kaldt vann».
Leave a Reply