Hei folken
😊
Jeg ville egentlig bare fortelle at etter 10 år i rent helvete under barneværnets omsorg har jeg nå, som 15- åring endelig kommet hjem i mammas armer. Den følelsen jeg fikk da jeg gikk in døra og endeli kunne rope «jeg er hjemme» var en følelse jeg aldrig kommer til å glemme.
Etter at jeg byttet saksbehandler i bv, var jeg utrolig lettet over han den nye endelig forsto meg og grep tak i mine ønsker om å komme hjem igjen. For to uker siden ringte saksbehandleren meg og fortalte at jeg bare kunne gå rett opp til mamma og aldrig mer kunne jeg tenke på å måtte pakke en bagg for så å dra uten å vite når jeg kunne se mamma igjen.
Kanpen har vært hard og tårene har rent hvær natt. Men nå er 100 kilo tatt vekk fra skuldrene mine og endelig kan jeg slappe av i mammas armkrok. 
❤
Når jeg var 6 år gammel sa jeg til saksbehandleren min at en dag skal dere tape. Og i dag kikker jeg meg i speilet og tenker tilbake på alt bv gjorte som lagde dype sår i hjertet mitt.
Så til alle barneværnsfolk dær ut….
Hevnen var virkelig søt.
Det er utrolig hvor mye makt har barnevernpedagog behandling av saken.
Din historie betyr også at alle tilsynsmyndigheter og domstoler ikke var i stand til å gjøre jobben sin.