av Knut Nygård
Er barnevernet i Naustdal i uttak med oss andre? – Is the CPS in Naustdal like us other?
Det kjennes rimelig vondt at rådmannen i Naustdal om så er er villig til å gå ned med det kommunale flagget til topps for å hindre at disse fire ikke får mulighet til retur og oppfølging hos sine. Trolig er det og uvisst hva som vil skje med Ezekiel. Det ligger ikke i barnevernets samfunnsoppgave å ødelegge en vanlig familie på 7.
Jeg er i siste svingen av min arbeidskarriere der store deler har foregått og foregår fortsatt i den kommunale barneverntjeneste. De siste 23 år har jeg jobbet i en av de nå 8 områdebarnevern i Bergen. Mitt hovedarbeidsområde er mottak, under-søkelser og tiltak.
I det et barn forandrer status til plassert over tid, enten det er frivillig eller etter forhandliger i fylkesnemd, så forlater barnet den avdelingen jeg jobber i og blir ivaretatt av omsorgsavdelingen – de barna som går inn i “vår” omsorg får en høy prioritet i den daglige videre ivaretakelse.
Barnevern på lokalt plan er en tjeneste utført i samsvar med gjeldende lover, rutiner, rundskriv og lokale forbedringsmål. Tjenesten er i stadig endring der målet er å yte slik at de det gjelder får hjelp som kjennes som er hjelp – som hindrer alvorlige inngrep og som bidrar til at familien har større mulighet til å holde sammen i ellers utfordrende år av ulike årsaker.
Dette gjelder for barnevernet enten det er i – etter norske forhold – storbyen Bergen – og en kommune som Naustdal med 2700 innbyggere og 3 eller 4 ansatte. På mitt bydelskontor er vi ca. 50 ansatte – vi skal betjene ca. 37000 innbyggere. På vårt kontor mottok vi 475 meldinger i 2014 – av de flere som det ble gjort akuttvurderinger på. I Naustdal mottok de totalt 27 meldinger og noe sier meg at det kan være svært langt mellom akuttvurderingene.
Hvis det er slik at denne familien aldri har hatt kontakt med bv.tj. før og temaet er oppdragervold, så har vi ved vårt kontor håndtert ca. 100 slike saker hvorav kun en førte til bruk av 4-6, 2. ledd og der var voldsbruken markant – slag med belte og neddykking i vann.
På vårt bydelskontor er det ansatt to jurister der minst en av de påkobles hvis akuttvurdering. I Naustdal er det en kommunal advokat som jobber i Bergen som har denne oppgaven.
Både i Naustdal og i Bergen er vi mennesker med en fagprofesjon, men er det trolig at en case blir behandlet likt – bortimot likt – eller mer “bingo”/alt etter som av de kommunale barnevern?
I Bergen er det foretatt en gjennomgang av Deloitte med fokus på kvaliteten på forsterhjemsarbeidet. Siden vi er 8 bydelskontor – og vi er mennesker med fagprofesjon – så er det ikke overraskende at det ble funnet forskjeller på både vurderinger og oppfølging – så – innen en og samme kommune kan et barn få ulik oppfølging. Vi er nå i en prosess der vi skal bli mer samlet i vår tjeneste – i Bergen – men – da er vi nødvendigvis ikke helt samsvarende med tjenesten i våre nabokommuner.
Jeg er av den oppfatning av ut fra den informasjon som iallefall har lekket ut fra det som ligger bak akuttvedtak gjort i Naustdal at det mest sannsynlig ville ha vist seg – hvis dette hadde vært en øvingscase – at få kommuner ville ha endt opp så drastisk med en familie der tema er oppdragervold – foreldrene har innrømmet sine handlinger – ihvertfall delvis – de er villige til å ta imot hjelpetiltak – de har ingen forhistorie i barnevernet – dette er deres debut og de har aldri tidligere hatt eller fått mulighet til å vise at de kan både endre seg og samarbeide til det beste for sine barn og sin familie.
Jeg vil våge å påstå at små kommuner mangler den trening som ligger bak en hverdag på vårt kontor der vi flere ganger i måneden foretar akuttvurderinger – ja, gjerne flere i løpet av en uke. Hvor stor vil da sannsynligheten være for at det som ligger i en akuttvurdering i den kommunale barneverntjeneste legges på noenlunde samme nivå? Jeg mener at her har Horne en jobb å gjøre – få hele Norge opp å gå i forhold til sine vurderinger knyttet til akuttnivå, slik at vi blir mer samhandlende i vår utførelse – noe som skaper tillit både innad og utad.
Astrid Sæther Jensen har en master på akkurat dette tema: “Vurderinger av akutte saker i barnevernet” som viser kommunale ulikheter og ulikheter knyttet til profesjonsutdannelse
Det er ikke greit – hvis – og trolig stemmer dette hvis – det er slik at hadde denne familien bodd i Bergen, så ville familien vært gjenforent med hjelpetiltak ..mens i Naustdal så….
Det er stor forskjell på å håndtere en sak saksmessig korrekt – noe som du får bistand fra hos Fylkesmannen – til å gjøre de rette vurderingene i nærhet av samsvarende med hva andre kommuner ville ha gjort med en sak som denne. Det er å håpe at dere kommer til fornuft og trekker saken.
Barnevernet i Naustdal i uttakt med Norges øvrige barnevern – eller?
Det kjennes rimelig vondt at rådmannen i Naustdal om så er er villig til å gå ned med det kommunale flagget til topps for å hindre at disse fire ikke får mulighet til retur og oppfølging hos sine.
Jeg er i siste svingen av min arbeidskarriere der store deler har foregått og foregår fortsatt i den kommunale barneverntjeneste. De siste 23 år har jeg jobbet i en av de nå 8 områdebarnevern i Bergen. Mitt hovedarbeidsområde er mottak undersøkelser og tiltak.
I det et barn forandrer status til plassert over tid, enten det er frivillig eller etter forhandliger i fylkesnemd, så forlater barnet den avdelingen jeg jobber i og blir ivaretatt av omsorgsavdelingen – de barna som går inn i «vår» omsorg får en høy prioritet i den daglige videre ivaretakelse.
Barnevern på lokalt plan er en tjeneste utført i samsvar med gjeldende lover, rutiner, rundskriv og lokale forbedringsmål. Tjenesten er i stadig endring der målet er å yte slik at de det gjelder får hjelp som kjennes som er hjelp – som hindrer alvorlige inngrep og som bidrar til at familien har større mulighet til å holde sammen i ellers utfordrende år av ulike årsaker.
Dette gjelder for barnevernet enten det er i – etter norske forhold – storbyen Bergen – og en kommune som Naustdal med 2700 innbyggere og 3 eller 4 ansatte. På mitt bydelskontor er vi ca. 50 ansatte – vi skal betjene ca. 37000 innbyggere. På vårt kontor mottok vi 475 meldinger i 2014 – av de flere som det ble gjort akuttvurderinger på. I Naustdal mottok de totalt 27 meldinger og noe sier meg at det kan være svært langt mellom akuttvurderingene.
En akuttvurdering er som oftest noe som skjer i nuet – det vurderes om det skal handles der og da. Dette er kun noen eksempler på generelt grunnlag som kan fungere som sjekkliste for å vurdere om barnes livssituasjon krever akutt handling eller ikke:
* Akutt for hvem? En del ganger defineres akutt ut fra den barnevernansatte – d.v.s. at denne brått får kunnskap om mishandling/vold eller seksuelle overgrep, defineres situasjonen for barnet som akutt, selv om barnet kan ha levd med dette i årevis. Jussen har i slike saker et sterkt fokus på her og nå, mens barnevernfaglige vurderinger bør ha et bredere søkelys slik at man ser handlingene i forhold til barnets alder. Det er f.eks. mindre akutt for en 16-åring som har levd med slike erfaringer i flere år, enn for et spedbarn.
* Kontrollaspeket, i hvilken grad barnevernet kan ha kontroll over at det skjer nye krenkelser mens de vurderer hva som skal gjøres for å ivareta barnet og familien. Det handler bl.a. om hvor ofte og hvor lang tid overgrepene har skjedd og hvor alvorlige de har vært – om familie/nettverksmedlemmer kan bidra til sikring av barnet, om den som har utøvd vold eller overgrepene angrer på handlingen og i så fall hvilken kontroll vedkommende sannsynligvis har over seg selv.
* En vurdering av kvaliteten på det tilbudet barnevernet kan skaffe barnet på kort varsel
* En vurdering av om det er mer hensiktsmessig og mulig å foreta en rask, men planlagt plassering framfor en akuttplassering for å dempe faren for at plasseringen kan bli retraumatiserende – gå fra en traumehverdag til en annen.
* Vurdere behov for dommeravhør/Statens barnehus for mulig innsikt i hva barnet har av mishandlings-/volds-/overgrepserfaring.
* Riktigheten av politianmeldelse av overgriperen.
Handlingskjede ved kjennskap til familievold og mishandling av barn:
* Beskytte barnet/stanse overgrepene
* Plassere ansvaret hos dem som utøver volden
* Behandle skader og traumer – fysisk så vel som psykisk
* Støtte barnet i opprettholdelse av dagliglivet for å sikre kontinuitet
* Behandle/bedre familierelasjonen hvis mulig
På vårt bydelskontor er det ansatt to jurister der minst en av de påkobles hvis akuttvurdering. I Naustdal er det en kommunal advokat som jobber i Bergen som har denne oppgaven.
Både i Naustdal og i Bergen er vi mennesker med en fagprofesjon, men er det trolig at en case blir behandlet likt – bortimot likt – eller mer «bingo»/alt etter som av de kommunale barnevern?
I Bergen er det foretatt en gjennomgang av Deloitte med fokus på kvaliteten på forsterhjemsarbeidet. Siden vi er 8 bydelskontor – og vi er mennesker med fagprofesjon – så er det ikke overraskende at det ble funnet forskjeller på både vurderinger og oppfølging – så – innen en og samme kommune kan et barn få ulik oppfølging.
Leave a Reply