Er barnevernet vårt godt nok ?

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Hvor reelle er bekymringsmeldinger?
Hvor reelle er bekymringsmeldinger?

Det er mange oppslag om barnevernet nå om dagen både i aviser og TV. Mange mener at barnevernet ikke fungerer tilfredsstillende slik det fremstår idag. De skal hjelpe til og sørge for at barn ikke blir mishandlet i sine hjem, verken fysisk eller psykisk.

Det er mange som ikke vet eller forstår hvor grensen går for psykisk og/eller fysisk vold. Fakta er at den grensen er meget lav, det skal nesten ingenting til for at en utfører psykisk/fysisk vold.

Psykisk vold blir definert som handlinger som enten skremmer, kontrollerer eller ydmyker ett annet menneske, ofte over lengre tid.

Fysisk vold er et begrep som beskriver handlinger som har til hensikt å skade, f.eks slag og spark.

Juridisk, så er vold i nære relasjoner straffeskjerpende. Et lite dytt som får den andre personen til å måtte ta et støtteskritt er per definisjon en legemsfornærmelse og med straffeskjerpingen for vold i nære relasjoner, er straffen normalt 30 dagers betinget fengsel, om politijuristen vil forfølge saken.

I mange tilfeller skjer ingenting ut av slike episoden og livet går videre. Det er når det stadig gjentas og en ikke har muligheten til å enkelt unnslippe fra mishandlingen at det for mange blir et problem.

Et ektepar er ett eksempel. De bor sammen og ser hverandre ofte og mulighetene til å unnslippe den parten som begår slik mishandling er begrenset i forhold til  f.eks 2 ukjente personer som møtes på gaten. I et ekteskap har en også muligens kjærlighet eller en eller annen avhengighetsform som knytter en til hverandre, noe som gjør det verre å bryte ut.

Et annet eksempel er barn. Barn som blir mishandlet av foreldre har liten mulighet til å unnslippe, hvis ikke noen andre griper inn.

Hvor kommer barnevernet inn?

I voldssaker som politiet får kjennskap til, blir det automatisk sendt en bekymringmelding til Politiet. En slik bekymringmelding sendes etter at politiet har undersøkt episoden og vil for mange fremstå som meget velbegrunnet. Men det er viktig å bemerke at saken ikke er etterforsket, så den kan være ubegrunnet eller falsk. Det er viktig at sannheten kommer frem slik at det ikke reagerer på feilaktig grunnlag som f.eks sjalusi eller sinne eller andre årsaker. Barnevern er forpliktet til å undersøke bekymringmeldinger og ta i betraktning hvem som melder og årsak.

Politiet har sine regler og prosedyrer som er godt befestet i loven. Her skal det endel til for å gjøre feil, men det skjer. Barnevernet derimot er ikke begrenset på samme måte som politiet.

En saksbehandler i barnevernet har i manges øyne for mye makt og en begrenset og ufullkommen utdannelse i forhold til det ansvar som påligger stillingen. Det finnes regler og prosedyrer, men de blir i mange tilfeller ikke fulgt. Sikringstiltak for å unngå feil er for det meste fraværende.

Det finnes mange eksempler på kommuner hvor fylkesmannen eller eksterne undersøkelser har funnet mange feil i barnevernets prosedyrer og behandling. Men hva blir gjort med det, og hvilke konsekvenser får det for de som ikke har fulgt reglene? Det hører vi ikke noe om, for sannheten er at det dekkes over.

Dette betyr at i mange barnevernssaker så er etterforskningen mangelfull og slutninger treffes på spinkle grunnlag, ofte kun rapporter fra andre etater.

Det må endringer til for å sikre rettssikkerheten til barna, for det er først og fremt de det går utover.I dag utføres flere omsorgsovertakelser enn noen gang.

Raymond Skorstad

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*