Slik barnevernet fungerer i dag er formålet å sørge for at barn under vanskelig forhold og oppvekst får en omsorg og oppfølging som er i tråd med våre felles oppfatninger. De fleste av oss som har vært foreldre under denne perioden kjenner til de viktigste kriteriene for en god oppvekst og hva det betyr å ha god ballast videre.
Dessverre er det noen som uheldigvis ikke har denne erfaringen og som i tillegg arbeider i barnevern tjenesten i kommunen. Med mastergrad i bakhånd og kompetanse på høygir tar de glatt avgjørelser i tråd med forutbestemte oppfatninger – avgjørelser som ikke tåler dagens lys på grunn av selvpålagt taushetsplikt og avgjørelser som tvilsomt kan være til noen barns beste.
Når barnevernet «griper» inn etter bekymringsmeldinger er omgivelsene rundt barnet satt ut og har ingen innflytelse på videre saksgang. Selv ikke dem som kjenner barnet og vet hva som er til barnets beste. Barnevernet skaper selv mistillit overfor den gruppen som er avhengig av dens tjenester med mangelfull innsyn, utilstrekkelig kompetanse, dårlig kultur og taushetsbelagte konklusjoner. I tillegg ligger det ikke rent lite maktdekkende behov i tjenesten.
Hvorvidt det er dette systemet AP-ordføreren og Høyre i Gjøvik sparker ball om er heller uklart, politikere har favnen full med vikarierende argumenter om det minste. Likevel er det håp om at noen tar tak i en kommunal tjeneste som i så stor grad virker inn i fremtidens Gjøvik og dagens barn og ungdom under oppvekst. Noen felles oppfatninger gjør seg gjeldende om hvilke forventninger som tilskrives barnevernets rolle i 2014.
Dersom det går an å legge en parallell til tidligere Trygdekontor, Arbeidskontor og Sosialkontor med dagens NAV som et eksempel, vil jeg komme med følgende politiske forslag: Legg ned Barnevernstjenesten i kommunen. Den bør slås sammen med Familievernkontoret og Bufetaten (psykologi tjenester) til 1 – en etat, kommunal, fylkeskommunal eller statlig – alt etter tjenestens hensikt og mål.
I sakene som alle tre etatene få på bordet dreier det seg om mellommenneskelig problem, mekling, separasjon og om barnets omsorg videre, enten det dreier seg om § 4 i barnevernloven eller behov for psykologi tjenester eller å finne nye plattformer for familier i oppløsning. I synet på at barnets sak også er en familiesak vil prinsippet fra NAV-ordningen også gi innbyggerne i Gjøvik som har behov for barneverntjenester en mer helhetlig og sammenfattet omsorgsvurdering i tråd med folks felles oppfatning om hvordan tjenesten bør utøves.
Derfor trenger vi ett nytt Barne- og Familievernkontor i Gjøvik som i større grad tar hånd om familien, barnet og det familiære nettverket rundt og ikke som i dag der problemene sorteres til ulike kontorer med ulike saksbehandlere og fagsammensetning.
Mennesker i nød – voksne og barn – i vårt samfunn i Gjøvik er best tjent med politikere som står opp for deres sak. I denne saken trenger vi politikere som ser virkeligheten, tar ansvar, og som skjønner at partier kan samarbeide om saker når målet er så viktig for fremtidens stemmeberettigede. Eller hva mener du, ordfører Bjørn Iddberg?
En som vurderer neste valg
Leave a Reply