Er rettsikkerhet i barnevernssaker mer enn en illusjon

Er rettsikkerhet i barnevernssaker mer enn en illusjon

Er rettssikkerheten i barnevernssaker mer enn en illusjon? Forfatterne ønsker å gi et bilde av rettssikkerhetsproblematikken slik den oppfattes fra de utsattes perspektiv. Boka er ment som et bidrag til å skape en mer omfattende systemkritisk debatt om rettssikkerheten i saker om tvungen omsorgsovertakelse, og henvender seg til alle som har med barnevern å gjøre – lekfolk, fagfolk, politikere, spesielt psykologer, barnevernsansatte, advokater, ansatte ved NOVA, involverte i barnevernsforskning, barnestatsråden, og foreldre og barn som har gående saker mot barnevernet. Også studenter innen psykologi, barnevernsutdanning, juss og sosiologi, vil ha nytte av boka. Vi håper at den kan bidra til å skape økt interesse for temaene som tas opp, og leserne oppfordrer til å føre debatten videre på andre arenaer eller i egne forskningsprosjekter.

 

 

Vanlige krenkelser som foreldre utsettes for av barnevernet

Barnevernsloven: ”til barnets beste” misbrukes lett til barnevernets beste. Forvaltningslovens regler følges ikke
Barnevernet anser konsekvent barnets interesser som motstridende med foreldrenes interesser.
Mistro til foreldrenes forklaringer, kompetanse, kunnskap, situasjonsbeskrivelser og situasjonsforståelser / virkelighetsoppfatning.

• Barnevernet har alltid rett og vet alltid hva som er best for barnet.
• Foreldrenes argumenter drøftes ikke og vurderes ikke.
• Godt samarbeid defineres av barnevernet, som at foreldrene gjør som barnevernet sier og er enig i at barnevernet er ekspertene og vet alt bedre enn foreldre.
• Foreldrene holdes ikke oppdatert på hva som skjer med barnet etter en omsorgsovertakelse.
• Kontakten med barnet brytes ned i omfang og intensitet, slik at man etter hvert ikke skal kjenne sitt eget barn lenger.
• Konflikter mellom barnevernet / fosterforeldre og foreldrene ansees av barnevernet alltid som foreldrenes feil.
• Barnevernet bryr seg ikke om å ivareta verken barnets eller foreldrenes krav på rettssikkerhet i sakbehandlingsprosessen.
• Barnevernet opptrer med en paternalistisk formynderholdning overfor foreldrene.
• Barnevernet danner ofte allianse med den forelder som er minst negativt innstillt til barnevernet – mot den andre forelderen, og skaper dermed en splitt og hersk-situasjon som er til skade for barnet.
• Foreldre får ikke informasjon om hvor barnet befinner seg når det er plassert i fosterhjem – vet ikke om det er i fosterhjemmet eller på avlastning eller på ferie i utlandet.
• Pass utstedes uten foreldrenes kjennskap. Samtykke er ikke nødvendig.
• Barnevernet plasserer bevisst ofte barna i fosterhjem og på steder som er mest mulig forskjellig fra foreldrenes ønsker, oppdragelse og langt unna dem. Dette skaper store konflikter mellom foreldre og barn og et hat-forhold til fosterforeldrene og barnevernet.
• Det samarbeides ikke reelt med foreldre.
• Foreldrene ydmykes og krenkes på ulike måter hele tiden, noe som i sin tur forsterker negative holdninger og reaksjoner mot barnevernet og fosterforeldre.
• Kontakten med barnet overvåkes. Telefonsamtaler avlyttes og avbrytes av fosterforeldre. Mail leses av barnevernet og fosterforeldre.
• Samvær med tilsyn.Vokterne holder seg innen høreavtand og skriver rapporter som gjengir deres subjektive oppfatninger av situasjonen.
• Foreldrene nektes å la barnet fremsi sitt syn. Det er bare barnevernet og fosterforeldrene som er meningsberettigede og skal få si hva de vil til barna.
• Fosterforeldrene kan omtale foreldrene stygt til barna og ha sine utblåsninger og frustrasjoner, uten at barnevernet bryr seg eller griper inn. Foreldrene derimot nektes samvær og kontakt hvis de ikke sier og oppfører seg akkurat som barnevernet ønsker.
• Barnevernet manipulerer barna til å si og mene det barnevernet ønsker, blant annet ved å hindre dem kontakt med foreldrene i lange perioder før rettssaker osv.
• Økonomiske ytelser som for eksempel barnetrygden fratas uten informasjon eller varsel fra barnevernet.
• Barnevernet forlanger å få utlevert barnas ting fra hjemmet.
• Sakkyndige velges ut av barnevernet. De som ikke skriver og sier det barnevernet vil, får sjelden nye oppdrag. Store inntektstap kan være konsekvensen av slik ulydighet.
• Sakkyndige rapporter mangler generelt validitet, argumenter, drøfting og konklusjoner går kun i favør av barnevernets ønsker.
• Barnevernet bruker ofte en strategi der de prøver å ekskludere foreldre fra barnas liv; henvendelser til barnevernet besvares ikke før Fylkesmannen griper inn. Barnevernet nekter foreldrekontakt med institusjon eller fosterhjem. Kontakt med barnet hindres ved hemmelig telefonnummer, faste telefontider (telefonen virker da ofte ikke, eller barnet er ikke hjemme).
• Før plassering i fosterhjem, hindres familieråd, og plassering i slekt eller nettverk vurderes sjelden.
• Foreldre med stram økonomi krenkes ved at barna plasseres i rike fosterhjem, som gjør at de ser ned på foreldrenes liv og levestandard og det foreldrene har råd til å gi dem blir bare ”dritt”.
• Hvis barnet arver, overtar overformynderiet ansvaret for forvaltningen av midlene. Boet selges ofte til spottpris, og overformynderiet sløser bort arven til barnet.
• Advokatbistand til foreldrene er svært begrenset. Staten betaler kun for et visst antall timer per sak.
• Rettssakene er en endeløs krenkelsesprosess overfor foreldrene. Rettssikkerhetsjussen (prosessorientert) er lite til stede og styringsjussen (formålsorientert) gjør at retten som regel støtter barnevernets syn – 95 % av sakene i Fylkesnemd og tingrett vinnes av barnevernet.
• Fosterforeldre er ofte fiendtlig innstilt overfor foreldrene, enten pga. konkurranseforhold om barnets hengivenhet, eller lojalitet mot barnevernet – ellers mister de jobben og store inntekter.
• Foreldrefiendlighets-syndromet og Stockholms-syndromet skapes av barnevernet.
• Foreldre får ikke snakke med barnets lærere, skole, psykolog andre behandlere. Ingen av disse ønsker samarbeid med foreldrene, når barnevernet ikke tillater det.
• Foreldre som ofte har dårlig råd fra før påføres en masse ekstrakostnader til rettssaker, samvær, sakkyndige uttalelser. Noen må ta opp lån, selge huset osv., og ender opp økonomisk ruinert på grunn av barnevernssaken.
• Barnevernet lokker ofte barnet med goder det ønsker seg. ”Hvis du gjør som vi sier, skal du få hest osv…”.
• Barnevernet og fosterforeldre gjør narr av foreldrene og gir barna opplevelsen av at foreldrene deres ikke er ”bra nok”. De får barna til å skamme seg, synes synd på, være sint på eller på andre måter å ta avstand fra foreldrene sine.
• Barnevernet framsetter trusler eller oppfører seg truende og trakasserende overfor foreldrene hvis de framsetter krav om sine rettigheter, til f.eks. å ha med seg noen på møter.
• Møter avlyses eller innvilges ikke hvis foreldre nekter å møte alene.
• Barnevernet forsøker å framprovosere aggresjon eller u-ønsket oppførsel hos foreldrene ved å provosere dem med f.eks. korte svarfrister, nedverdigende holdninger osv.
• Møtereferat skrives på svært tendensiøse måter – som regel med negativ beskrivelse av foreldrene eller deres situasjonsforståelse.. Møtereferat, informasjon osv., sendes ikke til foreldrene.
• Foreldrene hindres i tilgang til dokumenter og journalinnsyn osv. – inntil Fylkesmannen griper inn.

Foreldre som utsettes for slike krenkelser som omtalt i det foregående devalueres av samfunnet. NOTE 6. De påføres lav moralsk status av de såkalte normaliserende myndigheter. Foreldre som fra før av var ”normale” blir utrygge, mistroiske, trekker seg tilbake eller flykter. Slike reaksjonsmåter kan av omgivelsene bekrefte deres lave status.

Den tysk-amerikanske psykologen Wolf Wolfensberger utdyper denne kollektive devaluering slik: ”Den alvorligste devalueringen skjer når vi kollektivt eller som helt samfunn devaluerer andre kollektivt (som gruppe eller klasse). Denne devaluering på ”høyere nivå” er den mest drastiske, fordi den skaper og viderefører samfunnsmessig devaluerte klasser som utsettes for systematisk dårlig behandling av medborgere og av samfunnsstrukturen, deriblant av samfunnets hjelpeapparatet.” ( Wolfensberger, 1992 :3)

Manglende rettssikkerhet

Fylkesmannen, Fylkesnemnda og rettsinstansene fungerer i praksis som en rettssikkerhetsillusjon.
Et annet stort problem er at det ikke finnes en reell klageinstans for barnevernets ulike avgjørelser etter en omsorgsovertakelse. Dette fordi slike beslutninger er blant de mange som ikke defineres som såkalte ”enkeltvedtak” etter forvaltningsloven (jfr. Bvl § 6-5). Så verken fylkesmannen, eller noen andre instanser, har myndighet til å gripe inn overfor barnevernet i form av overprøving av vedtak, sanksjonsmidler ved lovbrudd (jfr. Bvl § 2-3, 3.ledd, Bvl § 6-5). I utredningen ”Barnevernet i Norge” (NOU 2000:12) påpekes faren ved dette:
”alle faser av en barnevernssak som ikke er underlagt kontroll representerer risiko for manglende ivaretakelse av rettsvern og rettssikkerhet. Det er et problem at barnevernet i liten grad er underlagt kontroll utenfra.”

Utdrag fra Ny bok om Barnevernet av Joar Tranøy. Tittel: «Kampen om barnets beste». Pamflett, 140 sider. Bestilles (portofritt tilsendt) fra Lanser Forlag – email: lansers@live.no

Bestill på nett her for kr 185,-
Sendes i løpet av 5-8 arbeidsdager. Frakttid til deg kommer i tillegg.

KNALLTILBUD:Kjøp boka «Kampen om barnets beste. Er rettsikkerhet i barnevernssaker mer enn en illusjon» av Joar Tranøy og Nina Langfeldt , til trykkekostpris og gi bort til venner, politikere, helsestasjoner, barnevern, politi etc.i din kommune?
Forlaget og forfatterne vil ikke tjene penger på boka, men ønsker spre informasjon om rettsikkerhetsporblematikken til flest mulig.
Lanser forlag gir dere derfor følgende spesialtilbud:

Ring Svein Lanser mobil: 92293202 for bestillinger på 5 bøker eller mer for rabatt som følger:

• 5 stk bøker kr. 500 innkl. frakt. (kr 100,- pr bok)
• 10 stk. bøker kr. 750 innkl. frakt. (kr 75,- pr bok)
• 20 stk bøker kr. 1000 innkl. frakt. (kr 50,- pr bok)

 

Comments

comments