Leserinnlegg av i Sandefjord Blad 28 juli 2015
I Sandefjord blad 9.juli kan vi lese at det er et gryende opprør mot barnevernet, Advokat Ann-Iren Skjelbred støtter dette oppropet. Hun forteller hun opplever mange overgrep av barnevernet.
La meg først slå fast at barnevernspedagogene i Akademikerforbundet støtter en saklig og god debatt om hvordan barnevernet i Norge kan bli bedre. Vi er opptatt av å sørge for å styrke grunnutdanningen, legge til rette for fagutvikling og at barnevernet har tilstrekkelig ressurser til å gjøre en grundig og god jobb. Vi ønsker en saklig debatt om barnevernet og mener at alle kommuner burde ha aktive lokalpolitikere og fagpersoner som er i dialog om å skape det beste barnevernet for kommunenes barn. Det er i kommunene de viktige rammene for et godt barnevern legges.
Barnevernspedagoger utgjør den største yrkesgruppen i barnevernet. Vi jobber etter prinsippet om barnets beste og har et barneperspektiv på de vurderingene som fattes. Det er vår jobb å legge til rette for at også barnets perspektiv blir synlig, tatt på alvor og vektlagt i beslutningene som vedrører deres liv. Barnevernet er først og fremst til for barn
Advokat Skjelbred bruker som eksempel på barnevernets maktmisbruk at far blir sendt i fengsel og at mor blir fratatt omsorgen for barna. Dette eksempelet handler ikke om jobben barnevernet gjør. Barnevernet har ikke ansvar eller innflytelse over politiets metoder. Det er det politiet som har. Når hun i samme eksempel sier at mor blir fratatt omsorgen og at dette er en dobbel straff for foreldrene forteller det meg at hun ikke har forstått barnevernets funksjon eller mandat. En omsorgsovertagelse er ikke en straff selv om det kan oppleves slik for foreldrene. En omsorgsovertagelse handler om barnets behov for omsorg. For barnet kan det være livsnødvendig å få andre omsorgsbetingelser. For barnet skal omsorgsovertakelsen sikre retten barn har til å motta god omsorg når foreldrene ikke er i stand til å yte denne omsorgen selv.
Barnevernet har selvsagt samtaler med barn. Jeg sier selvsagt fordi det på ingen måter er lovstridig. Det er nødvendig og lovpålagt for å sikre at barnets perspektiv kommer frem. Samtaler med barn skal selvsagt dokumenteres i barnevernssaken. Slike samtaler er avgjørende for å få et bilde av hvordan barnet opplever livet sitt. Å legge til rette for samtaler slik at barnet føler seg trygge og ivaretatt er barnevernsarbeiderens ansvar. Barnevernet avhører ikke barn. De snakker med dem. Dommeravhør er i en helt annen prosess, nemlig i en straffesak, og det burde advokat Skjelbred vite.
Barnevernets arbeid er basert på og styres av de til enhver tid lover og forskrifter som fastsettes av lovgiver. Disse rammene regulerer også i hvilken grad barnevernet kan gripe inn i privatlivets sfære og den gir partene i en barnevernssak fullt innsyn. Vi er ikke utøvere av en hemmelig tjeneste, men er underlagt taushetsplikt som er fastsatt i loven. Barnevernets ansvar strekker seg til å undersøke forholdene, innhente opplysninger, gjøre barnevernfaglige vurdering og eventuelt komme med et forslag til tiltak. I de aller fleste saker lykkes vi å samarbeide med barn og foreldre for å skape nødvendig endring. Det er ikke barnevernet som fatter vedtak om omsorgsovertakelse, det er fylkesnemnda som har vedtaksmyndighet i saker om omsorgsovertagelse.
En debatt om barnevernet må først og fremst handle om hvordan barna skal bli ivaretatt best mulig og hvordan barn skal sikres best mulig omsorgsbetingelser. Det er for mange eksempler på barn som er blitt værende i for dårlige omsorgssituasjoner over for lang tid. Vi må i større grad gjøre det enklere for barn å snakke med barnevernet og lettere å si ifra om det som er vanskelig for dem. Så hilser vi en debatt om hvordan vi kan styrke kompetanse og bemanning i barnevernet velkommen. Det bør være en viktig sak for høstens valgkamp.
Dersom man skal ha en saklig debatt må man kunne møtes på et likeverdig ståsted. Å hevde at foreldre opplever omsorgsovertakelse som straff, og dermed utelukke at det faktisk er barna som opplever det slik vitner om at det stadig er slik at det er teoretisk kunnskap som skal gi definisjonsmakten, og at de som faktisk har erfaring skal stenges ute av debatten. La meg si det slik at det som er livsfarlig med dette systemet vel er nettopp den såkalte fagkompetansen. Her har saksbehandlere lært seg hva god omsorg er på teoretisk grunnlag, mens de gjerne ikke har livserfaring i det hele tatt, så skal de liksom kunne vite hvor skoen trykker for de barna de skal «hjelpe». Sannheten er at barnevernet ødelegger mange liv, og nok er nok! Nå må den såkalte fagkompetansen faktisk byttes ut med sunn fornuft. For stiller man et spørsmål til disse saksbehandlerne så kan de faktisk ikke svare, fordi det kanskje ikke står i boka. For hvordan kan de uttale seg om at et barn ikke tåler samvær med sine foreldre/besteforeldre fordi barnet da får hjemlengsel? Barn som lengter hjem blir dopet ned på grunn av sine reaksjoner på adskillelsen, og disse barna er faktisk ikke annet enn kasteballer og forsøkskaniner. Folk må skjønne at det man kaller barnevern og hjelp til barn ikke er annet enn offentlig mishandling. Trumfkortet «barnets beste» er bygget på teorier om at blodets bånd skal kunne brytes fordi noen som har fått definisjonsmakt skal få drive med maktmisbruk.
Det mange ikke ser og skjønner er at barnevernet er et av landets over 40 statlige tilsyn med sterk definisjonsmakt og et kraftig utvidet mandat. Et tilsyn som bevist jakter på feil og mangler ved landets foreldre og som anser seg selv som ufeilbarlige og som under ingen omstendigheter innrømmer feil. Et av barnevernets måltall(samtlige offentlige instanser bruker målstyring i sin virksomhet) er hvor mange barn de klarer å overta «omsorgen» for(ref. tidligere riksrevisor Jørgen Kosmo). Dette har ingen ting med barnets beste å gjøre. Barnevern er ikke annet enn en statsfinansiert industri(finansiert av landets skattebetalere) for å sysselsette titusenvis av «dragefangere» med en utdannelse det ikke er etterspørsel etter, og som staten derfor må definere behovet for og lage jobber til. Barnevern er rett og slett blitt en næringsvei som sysselsetter barnevernspedagoger, sosionomer, jurister, dommere, politi etc. En næringsvei med landets barn som produksjonsmidler….
Her får vi nok en gang lese den søte propagandaen om hvor dyktige og faglige barnevernerne er, og at det er alle andre (politi – fylkesnevnd) som fatter avgjørelsene. Og sånn kommer det til å fortsette hvis barnevernet & co får sin vilje, med flere og flere barn med liv ødelagt gjennom barnevernets sprengning av familien. Barn som barnevernet er så opptatt av ‘omsorgsbetingelsene’ for, flykter fra fosterhjem og institusjoner gjennomsnittlig hver dag og prøver å komme seg tilbake til dem de elsker: sin egen familie. Slik går det når en feilslått ideologi dovent er blitt akseptert av det norske folk, en ideologi som sier at egen familie er av null betydning for et barn. Det burde være en viktig sak for valgkampen, ja, men blir det neppe fordi det norske folk trofast støtter seg på offentlig propaganda uten hold i.
Leserne kan jo isteden lese på nettet om Agid, Canetti, Shapira, Zislin og et dusin andre forskeres omfattende arbeider om barn som skilles fra sine foreldre: de har stor overhyppighet av sykdom, fysisk like meget som psykisk, og ISÆR når de skilles fra foreldrene av annen grunn enn foreldrenes død! Bare søk på nettet!
Om fylkesnevndenes ‘betryggende’ avgjørelser og barnevernets uskyld, start gjerne med «Mangelfull rettssikkerhet» http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=314&t=7927
Artikkelen vil være opplysende for de fleste som ikke vet det fra før (barnevernsofre selv vet det). Den er, uvanlig nok, skrevet av en som selv har arbeidet i barnevernet og som likevel er modig nok til å bekrefte hvordan tilstanden er.
Om barneverneres ‘barnefaglige’ profesjonalitet, hva synes leserne om denne ‘samspilltolkerens’ diagnostisering da hun ser Per komme inn i stuen? http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=35690#p35690
Meget god er John Hollens bok Formynderterror. Historien om en barnevernsak Den er omtalt her: http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/averoy-saken.htm Gå på bibliotek og lån boken!
Marianne Haslev Skånland, Oslo