Ett veldig trygt og glad barn som ikke er så trygg og glad lenger, siden det er blitt kidnappet og nå må bo hos fremmede mennesker. Her ble hele søskenflokken på 4 barn tatt.
Dette er også en av mange saker med forfalsking og overdrivelse av voldsbegrepet. Anklager som politiet etterforsket og henla.
Men barnvernet handler etter barnvernsloven i motsetning til politiet som forholder seg til straffeloven.
Og straffeloven krever bevis.
Barnevernsloven derimot bruker tvisteloven til rettsprosess, og i denne tvisteloven er det ikke samme krav om bevis.
Tvisteloven er en lov som skal avgjøre «tvister» mellom 2 parter som er uenig med hverandre og her skal det ikke først og fremst bevises at noe galt er blitt gjort. Det skal kun velges hvem som har mest rett av de 2 partene som står mot hverandre. Og den som vinner, er den som kan sannsynliggjøre med over 50 % at han har rett.
Til dette bruker barnevernet anklager og påstander om ”psykologisk omsorg”, noe vanlige mennesker ikke vil være forberedt på å møte.
Og den offentlige part har i alle år kunne rendyrke kunsten å vinne i slike saker, og i barnevernsaker er de den store spesialisten på å vinne slike ”tvister”.
Foreldrene overkjøres av påstander som de aldri før har hørt og ikke aner hvordan de skal forsvare seg mot.
Og fra tingsrettene kan en lese argumenter som jeg nå vil beskrive ett lite knippe av under her. Dette er hovedsaklig hentet fra en barnevernssak som jeg har flere timer med video fra, av mor og barn, og hvor jeg selv var i retten og vitnet til mors fordel.
Det er ord og utrykk fra denne spesielle saken som heretter vil bli referert.
Sitat fra denne skriftelige dommen kommer heretter.
Sitat:
”Observasjoner av samspill mellom barnet og moren viser en mangel på utveksling som innebærer at barnet i realiteten er følelsesmessige alene og klarer seg selv.” Sitat slutt.
Forklaring:
Det som påstås er at ett lite barn som ikke kan prate eller som prater lite, (det er forskjell på det, noen barn prater som en foss og andre barn prater mindre) og som sitter på mors fang, mens mor for eksempel synger, kan påstås å være «følelsesmessig alene.
Dette blir da kalt «omsorgssvikt». Det er det ikke mulig for vanlige folk å tenke seg noe slikt, men i barnevernet og i norske kommuner tror de på og kan får seg til å skrive slikt i en dom.
«Spesiallistene på føleleser» i barnevernet eller skal vi si ”følelse-politiet” er dessverre overbevist at barnehjernen kan bli skadet av slik ”ensomhet”. (Det er nemlig i den seinere tid forsket frem ny viten om barnehjernen.)
En kan også lese i dommen om at det er blitt observert svært mangelfull emosjonell støtte og ivaretakelse, og tilnærmet ingen støtte til følelsesregulering av barna osv.
Så som manglende emosjonell omsorg, såkalt ”dårlig samspill”, mangel på ”følelsemessig utveksling”.
Det er observert helt uregulerte barn, skjevutvikling av barna, osv.osv
Har det vært noen ulykker av forskjellig slag i hjemmet, slik som her, noe som er vanlig i alle hjem fra tid til annen, så heter det i dommen at mor ikke klarer å verne barna mot farer.
Og etter at barnet på 2 år dro ned en duk hvor det sto en kopp med varmt vann, og barnet fikk noe små brannsår, gikk barnvernet til akuttvedtak og fjernet barna. De mente nå at de hadde grunnlag for å påstå at det var alt for farlig for barna å være alene hjemme med mor.
I denne dommen står det at det er observert sterkt mangelfull praktisk og materiell omsorg.
Og det er ramset opp barns behov for mat, klær, renslighet, ryddighet, oppfølging og vern mot farer, hvor mors omsorg ikke skal være tilstrekkelig, og hun skal i følge dommeren heller ikke ha evner til kunne tilegne seg selv disse nødvendige personlige omsorgsegenskaper.
Så det ser mørkt ut for mor, en kan lure på om hun egentlig er ett menneske etter å ha lest om alt hun ikke får til og ikke har noen mulighet til å kunne lære seg, når barnevernet skal ha prøvd å lære henne alt dette, — i følge dommen, som jeg sitter å leser i nå om dagene. (For øvrig kan det nevnes at dette er en stor barnevernssak hvor det er skrevet flere tusen sider med dokumenter gjennom de siste 12 år, det er skrevet så mye at ingen vil noensinne lese alt. Barnevernet bruker halvparten av arbeidstiden sin til å skrive og lese dokumenter. Det blir mye dokumenter, og lite tid til barna.)
Men tilbake til spørsmålet, er denne moren egentlig ett menneske? Slik hun er omtalt i denne dommen jeg har referert litt fra?
Tingsretten tok fra henne retten til å ha omsorg for alle sine egne barn.
Da må jeg i tilegg også opplyse att dette er en erfaren 7 barnsmor, hvor hennes 2 eldste barn er myndige. Jeg har bare truffet den ene av de to, og det var en svært kjekk og oppegående, høflig, intelligent ung mann som alle foreldre kunne være stolte over å ha som sønn.
Denne moren kommer fra en familie hvor hun har vokst opp med 12 søsken, i ett krigsområde i ett annet land.
Det kan også nevnes at hun hadde flere vitner i tingsretten som vitnet til hennes fordel, fra meg, fra barnehage og andre, blant annet skriftelig vitneforklaring fra avdelingsleder i barnehagen hvor minste barnet gikk, om at det ikke var noen grunn til bekymring for morens omsorgsevner, barnets situasjon.
Men alt dette valgte retten å overse og gikk for sin egen liste med mors manglende foreldreferdigheter, i nåtid og fremtid. De gikk tvert mot all hensynsfullhet, sunn fornuft og menneskelighet.
Vi kaller det justismord og barnekidnapping.
Og vi vil ha en slutt på dette tullet.
Barn skal innkalles til retten i person og bedt om å gjøre sitt vitnesbyrd personlig – og lovgiver av foreldrene må få lov til å stille spørsmål.
I henhold til artikkel 6 i EMK på retten til en rettferdig rettssak.