Etterlyser ettervern

Forsker Elisabeth Backe-Hansen etterspør bedre ettervern og mer kultursensitivitet i det norske barnevernet.

– En god del barnevernsbarn trenger mer tid på å etablere seg enn andre unge, men de kommer i mål etter hvert.

Dette sier Elisabeth Backe-Hansen, leder av «Barnevern i Norge 1990–2010», undersøkelsen der de samme kullene barnevernsbarn har blitt fulgt over tid. NOVA-forskeren har tall bak ordene når hun forteller at det har skjedd en vesentlig forbedring for mange i løpet av en fireårsperiode: 24 prosent klarte seg bra i overgangen til voksenlivet i 2005, fire år senere var tallet for de samme personene 42 prosent.

Kultursensitivitet

Scenen er Litteraturhuset i Oslo, der rapporten ble lansert mandag. Elisabeth Backe-Hansen er opptatt av ettervern, og hun etterspør dette som et fjerde satsingsområde fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Mange blir en naturlig del av fosterfamilien etter fylte 18. Men vi kan ikke gjøre oss avhengige av at privatpersoner er tilstrekkelig motiverte til å fortsette dette omsorgsarbeidet, og derfor bør det offentlige i hele landet tilby ettervern, kommenterer Backe-Hansen.

Antallet barn som er i kontakt med barnevernet er fordoblet fra 27.000 barn i 1993 til 53.000 i 2012. Økningen i andelen barn og unge med innvandrerbakgrunn har også vært stor, og var på hele 37 prosent i perioden 2005 til 2010. Barneverntjenesten griper tidligere inn i familier med norskfødte barn av utenlandske foreldre enn når både barn og foreldre er norske. Gjennomsnittet her er på henholdsvis 6 og 8,7 år.

– Materialet sier ingenting om hvorfor det er sånn, men det er et kjempeviktig forskningsområde. Skal barnevernet som hjelper innvandrere være annerledes? I dag er det stort sett likt i møte med alle, men heller ikke på dette området er det sånn at «one size fits all». I møte med folk fra andre kulturer kan det ligge ting vi ikke tenker over, og det må barnevernet skoleres i å tolke, fortsetter Backe-Hansen.

Fornøyd med foreldreskapet?

Maria Reklev i Landsforeningen for barnevernsbarn er invitert for å kommentere rapporten.

– Hvor mange av dere fikk oppfølging av omsorgspersoner etter fylte 18 år?

Reklev henvender seg til tilhørerne i salen og foretar en spontan spørreundersøkelse. Nesten samtlige rekker opp hånda. I likhet med Backe-Hansen er hun opptatt av ettervern.

– Samfunnet forventer av barnevernsbarna at de skal klare seg bedre under langt dårligere forutsetninger enn «vanlige» barn. Derfor ønsker vi at det jobbes for å forlenge ettervernet til fylte 25 år, sier Reklev.

I dag kan barn få ettervern etter vedtak til de er 23. Reklev mener videre det er positivt at den ferske rapporten ikke argumenterer mot institusjonene. Ifølge henne er «det norske hjerterommet» og idealet om den perfekte familietilværelsen ganske overdrevet. Å få plass i fosterhjem er ikke den eneste veien til et lykkelig liv, mener hun.

– Spør de unge hvor de selv har lyst til å bo. Mange av oss har bodd på institusjoner uten verken å ha adferds- eller rusproblemer, og vi har vært lykkelige, fortsetter Reklev.

Hun mener det er positivt at situasjonen for barnevernsbarna er dokumentert bedre, men sier det ikke er noen grunn til å slå seg til ro med dette.

– Er barnevernet i dag fornøyd med foreldreskapet sitt? Dét er et viktig spørsmål å få svar på, avslutter Reklev innlegget.

Framtidas barnevern

Forskningen som nå er lagt fram viser at det fortsatt er høy risiko for marginalisering blant barnevernsbarn på mange viktige livsområder. Janne Hauge og kolleger i Bufdir har fått en ramme på tre år til å jobbe med en storsatsing inn mot skole og barnevern. Stikkord her er helhetlig tankegang og innsats. Blant annet skal de arrangere fylkesvise dialogkonferanser for ansatte i barneverns- og skolesektoren. De skal kartlegge holdninger blant ansatte i begge gruppene, og de skal sammenstille barneverns- og utdanningsstatistikk.

Forsker Elisabeth Backe-Hansen er enig at det trengs en endring. Hun er bekymret for overbelastning i barnevernet, og mener det behøves en overordnet diskusjon om hvilket barnevern Norge skal ha i framtida.

– Det er ikke gitt at barnevernet skal ha alle rollene det har i dag, kommenterer hun.

Fakta om studien:

Resultater fra runde to av den omfattende NOVA-studien «Barnevern i Norge 1990-2010», ble lansert mandag.

De første funnene ble lansert i 2008.

Forskerne har – nå som da – fulgt de samme unge voksne med barnevernserfaring.

Nesten 170 000 personer fra 0 til 43 år som fikk tiltak under barnevernet i perioden 1990–2010, er med i undersøkelsen.

Situasjonen til unge voksne med barnevernserfaring er sammenlignet med situasjonen til unge voksne uten denne erfaringen.

Fire mål er brukt som indikatorer på en god overgang til voksenlivet:

Å ha fullført videregående skole

Inntekt over gjennomsnittsnivå

Ikke vært registrert arbeidsledig

Ikke mottatt sosialhjelp

Kilde: NOVA

Publisert 01.09.2014 på Fontene.no

Comments

comments