Få barnevernsbarn klarer seg

Fem prosent av alle under 37 år i Norge i 2005, nesten 121 000, har fått hjelp av barnevernet, viser ny undersøkelse.

– Det går ikke så veldig bra for svært mange av barnevernsbarna, sier forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Bare tre av ti barnevernsbarn klarer seg bra som voksne. Clausen og Kristofersen står bak Norges første studie om hvordan det går med barnevernsbarna som voksne sammenlignet med personer som ikke har fått hjelp fra barnevernet. Forskerne har tatt for seg samtlige som var i barnevernet i perioden 1990 til 2005, og som i 2005 var i alderen 0 til 37 år. De ble overrasket over hvor mange barn det er snakk om. Av hele landets befolkning under 37 år, har 120 986 personer, eller rundt fem prosent, fått hjelp fra barnevernet.Tidligere har man bare visst hvor mange som får hjelp årlig. Når man nå ser at det i løpet av 15 år er snakk om nærmere 121 000 barn, betyr det at mange norske familier er i kontakt med eller kjenner noen som er i kontakt med barnevernet.- Vi snakker om et veldig stort samfunnsproblem. Dette er barn som har vokst opp under dårlige levekår og vært utsatt for omsorgssvikt. Det ligger i kortene at mange av dem vil være en belastning for samfunnet, sier Clausen.

Klarer seg dårlig.

Undersøkelsen viser klart at det går mye dårligere med barnevernsbarn enn med dem som ikke har vært i barnevernet. Langt flere barnevernsbarn har dårligere helse, lavere utdannelse og lavere inntekt. Flere går på sosialhjelp og flere er arbeidsledige. Forskerne har ikke konkludert med hvorfor det går så dårlig.- Barnevernsbarna har et svært vanskelig utgangspunkt, med dårlige levekår, og de er ofte utsatt for omsorgssvikt og mishandling. Vi kan nå dokumentere at foreldrene til barnevernsbarna har lavere utdannelse, lavere inntekt, og flere er avhengig av sosialhjelp enn foreldrene til andre barn, understreker Clausen.

Ettervern hjelper.

Bare tre av ti barnevernsbarn klarer seg bra som voksne. Muligheten for å klare seg øker betraktelig dersom man får ettervern, viser undersøkelsen.- Overgangen til voksenlivet er ikke enkelt, spesielt ikke for barnevernsbarn. Som 18-åringer kastes de ut i livet, ofte uten foreldre som støtter dem. Derfor er det interessant å se at de som får ettervern, kommer oftere i arbeid, går sjeldnere arbeidsledig og får mer utdannelse. Det bør man satse videre på, sier Lars B. Kristofersen.Han får støtte fra 29 år gamle Camilla Nybø, nestleder i Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB). Hun har selv erfaring fra både store institusjoner og fosterhjem, og tar nå videregående skole i Bergen.- Et konkret råd er å lovfeste retten til ettervern, slik at ingen kommuner kan lure seg unna ved å skylde på dårlig økonomi. Og det er viktig å tenke ettervern så tidlig som mulig, sier Nybø.

Mye kunne vært gjort.

Forskerne mener at mye kunne vært gjort for at barnevernsbarna kunne fått det bedre som voksne. I noen tilfeller får barna ikke nok hjelp, eller de får den for sent. – Det hadde trolig gått bedre med dem om det hadde vært satt inn mer ressurser på et bedre utdanningstilbud og flere sysselsettingstiltak, sier Clausen.Lars B. Kristofersen påpeker at flere sektorer enn barnevernet må ta ansvar.- Det er viktig at særlig skolen og helsesektoren, inkludert psykisk helsevern, følger med på barna og gir hjelp tidlig. I løpet av Camilla Nybøs år i LFB er det oftere regelen enn unntaket at hjelpen kommer for sent og er utilstrekkelig.- Jeg tror mange er redde for å melde fra, det gjelder også skoler og barnehager. Og så er det ingen som griper inn, sier hun.

Comments

comments