Når slekt og nettverk brukes aktivt, kan en unngå at mange barn akuttplasseres hos fremmede når barnevernet griper inn.
– Vi vet at akuttplassering på institusjon eller i fremmed beredskapshjem kan være traumatisk for barn og ungdom. Derfor er det fantastisk å se hva som skjer når familie og nettverk involveres i akutt familieråd, sier Heidi Larsgaard i Bufetat Vestfold og Buskerud.
Larsgaard er regional koordinator for familieråd og har ansvaret for å lære opp og bistå de kommunale barnevernskontorene i modellen. Familieråd har vært i bruk i noen år, og går ut på å samle barnets nettverk. Det kan være slektninger, naboer, en lærer eller fotballtrener. Målet er å løse en situasjon som har blitt vanskelig for barnet og barnets familie.
I fjor ble familieråd brukt i forbindelse med akuttplasseringer for første gang i Vestfold. I seks av de sju tilfellene ble barnet plassert hos noen kjente, eller ble boende hjemme, i stedet for på fremmed institusjon eller i fremmed beredskapshjem. I det siste tilfellet var barnet innom en institusjon i et par dager, for så å flytte til kjente.
Larsgaard er positivt overrasket over resultatene.
– Det er fantastisk å se hvordan man oppdager ressurser i barnets nettverk og hvordan barn og ungdom i større grad blir deltakende, sier hun.
– Finner ressurser
– Vi ser etter det som glitrer, ressursene i familie og nettverk. Erfaringen er at vi finner det vi leter etter, sier Bianca Vestvik i firmaet «Gjør en forskjell».
Hun brukes som koordinator i familieråd, og har blant annet jobben med å legge til rette og forberede i forkant.
– Når barnet selv får være med og peke ut hvem det vil ha med i sitt familieråd, oppdager vi muligheter som ikke er så lette å få øye på ellers, sier Vestvik.
Koordinatoren har en selvstendig rolle i forhold til barnevernet, og blir koblet på familien i forkant av familierådet.
– For barnet er det stor forskjell på å bli hørt og å få være med på å bestemme hvem det vil bo hos, i motsetning til at noen bare bestemmer for dem. Jeg vet om barn som har oppsøkt foreldre til en venn, og spurt om han kan få bo hos dem. Mange vil gjerne hjelpe når de blir spurt, sier Vestvik.
Barnets stemme
De fleste familieråd er ikke akutte. Ofte handler det om å finne fosterhjem, men det kan også løse utfordringer på skolen eller i hverdagen.
Tone Sterten Heggem og Mehri Mohebzadeh er medansvarlige for familieråd i Vestfold og Buskerud og bistår kommunale saksbehandlere og koordinatorer med å følge modellen.
– Mange barn og familier blir beveget når mange møter opp til familieråd. Barnet ser at mange har lyst til å være der for dem, sier Mehri Mohebzadeh.
Sterten Heggem peker på at familieråd gir barnet en tydeligere stemme.
– Vi fagfolk fortolker, og klarer å ta barnets perspektiv.
– Alt ble bedre
«Marit» er mor til to barn som begge er i fosterhjem. Hun har selv opplevd hvordan familieråd virker.
Da «Marit» og døtrene takket ja til familieråd, var tilliten til barnevernet tynnslitt. I perioder har «Marit» ikke snakket med barnevernet i det hele tatt.
– Det fine med familieråd, er at man ser fremover og ikke bakover. Det som har vært – det har vært, sier «Marit».
Familierådene, ett for hvert av barna, handlet blant annet om hvem de skulle bo hos, og hvordan samværet med moren skulle løses rent praktisk.
– Tidligere har jeg følt meg kjørt over. Med familieråd ble alt lettere. I familieråd har alle rett til å bli hørt, ingen skal himle med øyene eller komme med kommentarer. Alle mennesker har rett til å bli respektert, sier «Marit».
Hun ønsker at flere skal få vite om hva familieråd er.
Leave a Reply