Far går ned de ærverdige trappene i Norges Høyesterett med et viktig dokument i hånden. Han er full av håp.

Etter flere års strid i rettsapparatet har landets øverste dommere tolket loven til hans fordel. Svart på hvitt står det i domspapirene at han skal ha barnet sitt annenhver helg og en dag midt i uken som fast ordning. Dommerne har til og med tatt seg bryet med å sette opp datoer for når far og barn skal møtes den første måneden, slik at de skal få tid til å bli kjent før ordningen blir permanent.

Det var for nøyaktig ett år siden. I året som har gått, har ikke Far hatt barnet en eneste gang. — Jeg trodde Høyesterett var det endelige punktum, at ingen kunne motsette seg en dom herfra uten at det fikk konsekvenser. Men slik er det ikke. Moren boikottet fra første dag, og det følger ingen sanksjoner med. Det er helt uvirkelig, rister Far på hodet.

«Stjålne» øyeblikk.

Noen ganger har Far «stjålet» seg til å treffe barnet. Første gang møtte han på skolefritidsordningen og da barnet ble fortalt at pappa var der, kom det løpende og kastet seg i armene på ham, selv om det bare hadde sett ham på bilder fra det var bitte lite. Så kom mor og hentet barnet. Etterhvert kom ikke barnet på skolen de dagene han skulle ha barnet.

• Far gikk til politiet for å anmelde Mor for å sabotere Høyesterett. Politiet kunne garantere at saken ville bli henlagt. Sivilsaker er ikke påtalemyndighetens ansvar.
• Han gikk til Barnevernet i håp om at de kunne hjelpe. Uten resultat. Han sendte bekymringsmeldinger. Ett år etter har barnevernet ennå ikke konkludert.
• Han skrev til Barne- og Likestillingsministeren, som svarte i april: «Som kjent er det begrenset adgang til bruk av tvangsmidler når det gjelder avgjørelser om samvær. Slike avgjørelser kan etter gjeldende regelverk bare tvangsfullføres ved tvangsmulkt».
• Han oppsøkte Tingretten og begjærte tvangsmulkt som raskt ble innvilget. Mor skal betale 1000 kroner hver gang hun boikotter samværet. Etter kort tid får Far brev fra Nav om å øke barnebidraget. «Mor opplyser at barnet ikke overnatter hos deg», er begrunnelsen.

Absurd.

For Far er situasjonen absurd: Han som har Høyesterett på sin side, må betale hennes mulkt for å gi blaffen i rettens avgjørelse. – Det normale er at det offentlige reagerer når folk ikke betaler bøtene. Jeg må i praksis betale tvangsmulkten mor er ilagt. Det er å latterliggjøre dommen i Høyesterett.Høyesterett legger til grunn at det er til barnets beste å ha samvær også med en far eller mor det ikke har bodd sammen med. Om Far skriver de: «I saken no er det ingen omstende på far si side som skaper problem i så måte. Han har etablert en trygg og rolig familiesituasjon (for sin nye familie) med ordnet arbeids- og butilhøve». Med barnet han ikke får møte, var starten vanskelig, selv om både mor og far var godt voksne. Barnet kom til verden uten at mor og far hadde noe fast forhold. Etter fødselen ville Far forsikre seg om at han var rett far, og ba om DNA-test av babyen. Den sommeren barnet var ett år, fikk han være sammen med det flere ganger, men bare noen få timer og aldri uten at besøket skjedde hjemme hos farmor. Ut på høsten sa Far til Mor at han ville ha barnet hjemme hos seg under besøkene. – Jeg nærmet meg tross alt 40 og hadde mitt eget hjem, sier han.

Ingen kontakt.

Siden har han ikke fått treffe barnet. Mor nekter også farmor kontakt, og fordi mormor har snakket med farmor, har Mor kuttet kontakten også med henne. I dag har ikke barnet kontakt med slekt hverken på mors eller fars side, påpeker Høyesterett. Far ønsker å være pappa og han tror at barnet trenger ham. Han sier at han ikke kjemper først og fremst for seg selv, men for barnet, som han er bekymret for. Barnet har sagt at det er interessert i å ha samvær med far, og gjerne vil treffe sin lillesøster. – Jeg ser hva barnet mitt går glipp av, det er smertefullt. Jeg kan gi det en familie, en lillesøster. Jeg vet at jeg kan gi barnet mitt mye å glede seg over,sier han. I brevet fra Barne- og Likestillingsministeren sto det også: «Imidlertid åpner barneloven § 64 for at det kan reises ny sak om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær.»Der er Far nå. Han har startet hele rettsprosessen om igjen, denne gang med høyesterettsdommen i neven. Mor er stevnet for Tingretten på nytt og Far krever full omsorgsovertagelse, med samværsrett for mor. Mor ønsker ikke å svare konkret på hvorfor hun nekter å etterkomme Høyesteretts dom. – Barn på samvær har i praksis svært liten rettssikkerhet. Selv om den som har samvær har en rett til det, har hovedomsorgsgiver ansvaret også når barnet er på samvær. Det fremgår både av barneloven og barnevernsloven, sier Mor. Mor sier at hun har fremmet saken for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fordi hun mener saksbehandlingen hele veien strider mot både FNs Barnekonvensjon og Menneskerettighetene.

FAKTA: BARN OG BOSTED

Hvert fjerde barn i Norge under 18 år lever ikke sammen med begge foreldrene. 82 prosent bor fast hos mor, 8 prosent bor fast hos far og 10 prosent har delt bosted. 90 prosent av samværsforeldrene hadde hatt kontakt med barnet det siste året, og 79 prosent den siste måneden.

Comments

comments