En 10 år gammel gutt skulle tas fra sin mor. Fem politibiler og sju politibetjenter aksjonerte i barnevernets lokaler. Gutten ble holdt, lagt i bakken og kjørt bort i cellebil.
Daværende barnevernssjef Gunnar Toresen forklarer hvordan hans etat reflekterer etter at fem politibiler og sju politibetjenter deltok i en aksjon barnevernets lokaler i Stavanger, der en 10 år gammel gutt skulle tas fra sin mor. Gutten ble holdt, lagt i bakken og kjørt bort i cellebil til en institusjon for 13 til 18 åringer.
Thoresen ønsker ikke å kommentere bakgrunnen for omsorgsovertakelsen i en pågående barnevernssak. Han var ikke selv til stede under hendelsen, der en 10-åring ble holdt og lagt i bakken av uniformert politi. Han uttaler seg derfor på bakgrunn av en intern evaluering og informasjon han har fått av sine ansatte.
Fryktet rømming
Gunnar Toresen gikk av som barnevernssjef 31. januar 2020.
– Vi ble informert om at mor hadde reist med barna ut av landet like etter at vedtaket om omsorgsovertalelse fra fylkesnemnda kom. Retten hadde da avslått mors begjæring om utsatt iverksettelse. Barnevernet har seks uker på å gjennomføre et slikt vedtak før det blir trukket tilbake. Da mor en ukes tid seinere kom tilbake til Norge, ble det etablert ny kontakt. Mors handlinger gjorde at vi mente det var stor fare for ny barnebortføring.
Toresen sier at barnevernet vurderte det som mest skånsomt å gjennomføre omsorgsovertakelsen i barnevernets lokaler, framfor hjemme hos familien. De så for seg at situasjonen kunne bli utfordrende.
Måtte skje
Han kjenner ikke til hvilke lovnader som var gitt i forkant av møtet, men mener mor var forespeilet oppfølging av vedtaket i fylkesnemnda, som var flytting.
– På et tidspunkt måtte dette skje. En kan diskutere om det er mest skånsomt at det skjer brått, eller om det hadde vært bedre å la dette gå over lang tid, sier barnevernsjefen.
Selv om barnevernet vurderte at omsorgsovertakelsen måtte skje brått mandag 4. november, mener Toresen det ikke var grunnlag for hasteflytting i løpet av helgen.
Burde vært unngått
– På et tidspunkt måtte dette skje. En kan diskutere om det er mest skånsomt at det skjer brått, eller om det hadde vært bedre å la dette gå over lang tid, sier Gunnar Toresen. Foto: Kristian Jacobsen
– Vi opplevde ikke mor som samarbeidsvillig, men ville vente til mandag, og sikret oss at barna var hjemme og at de ikke led akutt overlast, sier han.
Barnevernsjefen beklager at situasjonen mandag kom ut av kontroll.
– Dette burde vært unngått.
Etter å ha gått gjennom det som skjedde, har vi konkludert med at omsorgsovertakelsen var for dårlig planlagt. Vi forutså ikke at dette skulle eskalere ut i det offentlige rom.
– Mor må ta en del av ansvaret
Politiet ble bedt om å være i beredskap, men Toresen mener det ikke var planlagt for at politiet skulle gripe inn.
– Vi skal ikke unnskylde dårlig planlegging, men vi mener at mor må ta en stor del av ansvaret for at situasjonen kom ut av kontroll, sier barnevernsjefen. Han har undersøkt med sine ansatte og redegjør for situasjonen slik:
– Mor ble informert på et kontor alene mens barna oppholdt seg på samværsrommet. Hun reagerte veldig da hun skjønte at omsorgsovertakelsen ville bli iverksatt samme dag, sprang inn til barna og krevde å få være alene med dem på rommet.
Kort etter hørtes høye dunkelyder og barneskrik fra samværsrommet. Ut fra hvordan situasjonen utviklet seg, ble politiet tilkalt på nytt. Etter hvert ble situasjonen så utrygg at politiet ble bedt om å gå inn til mor og barn. Da sprang gutten på ti år ut og begynte å kaste gjenstander mot et vindu.
Politiet besluttet å tilkalle forsterkninger som kom inn via inngangen i St. Olav der gutten prøvde å ta seg ut. Gutten ble derfor holdt fysisk i fellesarealet.
Situasjonen roet seg
– Vi vurderer det som svært uheldig og beklagelig. Men situasjonen roet seg etter at barna ble tatt hånd om, og begge ble fraktet til en midlertidig omsorgsbase uten noen form for fysisk maktbruk, sier barnevernsjefen.
– Dere visste at dette var en gutt som kan utagere i situasjoner han opplever vanskelig. Dere visste også at han er utredet for traume etter holding. Hvilken plan hadde dere for å ivareta de reaksjonene som var forventet?
– En forutsetning for å roe ned situasjonen var at våre ansatte fikk snakke med barna alene, uten at mor var involvert, sier Toresen. Han mener også det bidro til ytterligere anspent stemning at et eldre søsken av barna, etter Toresens mening, var tilkalt av mor.
Barna ble med frivillig
– Burde dere ha forutsett at mor ville møte barna sine, og at hun hadde en følelsesmessig reaksjon på beskjeden om at barna ble tatt fra henne umiddelbart?
– Det er forståelig at følelser er involvert, og vi kan være enige om er at sluttresultatet ikke var bra. Vi skulle forberedt situasjonen slik at det ikke ble nødvendig med politi. Dette er en løsning vi veldig sjelden tyr til. Det i seg selv viser at dette er en uvanlig sak.
– Vi kan ha ulike meninger om når og hvordan dette skulle vært håndtert, men her må vi alle ta ansvar; mor må ta ansvar, politiet og vi, sier barnevernsjefen. Han sier han har behov for å få frem at barna roet seg med en gang de ble kjørt bort.
– De ble med frivillig. Alle oppfølginger av barna i etterkant har vært fredelige. Da de dro videre med fly, var de på burgerbar med ansatte, og alt gikk rolig for seg.
Toresen er blitt informert om holdesituasjonene 10-åringen ble utsatt for, og sier at disse var av kort varighet.
Håper barna får nødvendig hjelp
– Barnevernet har ikke selv anledning til å holde barn tilbake fysisk, men vi er ikke glad for at et barn med traumer ble holdt.
Han tror barna kan ha opplevd dette som dramatisk.
– Likevel, tilbakemeldingene vi har fått i etterkant, er at barna er tatt hånd om slik at skadevirkningene er minst mulig, og at de har roet seg ned. Vi vet lite om hvordan hendelsen vil påvirke barna, når de kommer under nye rammebetingelser.
Nå håper han at barna får nødvendig hjelp.
– Beslutning om å holde barnet tilbake, ble tatt der og da. Det lå en vurdering i bunn om hvorvidt det var mulig å få til et samarbeid. Det ville være uklokt av meg å overprøve beslutningen som ble tatt, sier Gunnar Toresen.
Politiet må svare for mobilisering
– Når det gjelder politiets mobilisering og agering, må politiet svare for dette, sier Toresen.
Hvorvidt det ville vært klokt å la barna få gå, for å gjennomføre tiltaket ved en senere anledning er han usikker på.
– Beslutning om å holde barnet tilbake, ble tatt der og da. Det lå en vurdering i bunn om hvorvidt det var mulig å få til et samarbeid. Det ville være uklokt av meg å overprøve beslutningen som ble tatt, sier han.
– Hvorfor ringte barnevernet 112 og sa at mor truer med å slå ansatte. Dette står ikke i journalene, og det er heller ingen vitner som har fått med seg dette?
– Det kjenner jeg ikke til. Ut fra opplysningene barneverntjenesten sitter med, gikk ikke mor til fysisk angrep på noen. Det er heller ikke formidlet til politiet på noen måte at hun gjorde det.
– Dere informerte også politiet om at alle de involverte har en historie med utagering. Gjelder dette også mor?
– Jeg har ikke informasjon om at mor har vært fysisk utagerende, men det kan ha vært verbalt.
Kan ikke planlegge midlertidig løsning
– Dere forlanger mye av foreldre både når det gjelder presisjon i uttalelser, sannferdighet og lojalitet. Er det ikke naturlig at dere opererer med samme presisjonsnivå?
– Jo, jeg har forståelse for at det forventes av oss.
Mens situasjonen pågikk, purret barnevernet flere ganger på barne- ungdoms- og familieetaten, Bufetat, for å få avklart hvor barna skulle plasseres. Toresen hadde håpet at det var klart et permanent tiltak til barna, men det var det ikke.
– Det var ikke et alternativ å utsette omsorgsovertakelsen med alle de usikkerhetsmomentene det ville ført til.
Gunnar Toresen, Barnevernssjef
Når vi går for gjennomføring, må vi få på plass en midlertidig løsning som involverer Bufetat, og dette kan ikke planlegges. Det blir avklart der og da.
– Hvem var det som tok beslutningen om at barnet skulle kjøres av gårde i cellebil?
– Politiet vurderte at det var større sjanse for at barnet skulle utagere dersom han ble kjørt i en privatbil.
Situasjonen var rolig i cellebilen. Jeg tror ikke det var en belastning for barnet.
– Politiet vurderte at det var større sjanse for at barnet skulle utagere dersom han ble kjørt i en privatbil. Situasjonen var rolig i cellebilen. Jeg tror ikke det var en belastning for barnet, sier Gunnar Toresen
Mor burde sagt ja
I møtet ville også barnevernet hasteflytte det nest eldste barnet som mor hadde omsorgen for. Begrunnelsen for hastevedtaket var at mor fremsto uregulert, truende og aggressiv.
– Barnet hadde overnattet hos en familie mens mor var i utlandet. Barnet var trygt og trivdes, og vi ville at mor skulle samtykke til at barnet fikk bli. Hadde hun vært en god mor og satt barnets behov foran sine egne, hadde hun sagt ja til det, sier Toresen. Vedtaket ble imidlertid ikke satt i verk.
Tilbud om hjelp
– Har dere ansvar for å ivareta foreldre i slike situasjoner?
– Mor ble oppringt dagen etter, men svarte ikke. Vi tok kontakt med advokaten for å høre om hun trengte hjelp og om advokaten fulgte henne opp. Vi informerte om hvor barna var og hvordan de hadde det, og om organisering av samvær. Barnevernet hadde også sms-kontakt med mor den 5. november. Vi forsøkte å lage flere avtaler med mor og advokat i dagene etter, men tidspunktene passet ikke for dem. Vi gjennomførte et møte med mor 18. november der hun ble spurt om hun ønsket eller trengte hjelp. Hun ønsket ikke hjelp. Etter hvert har dialogen dreid seg om tilrettelegging av samvær. Hun har nå fått skriftlig tilbud om annen oppfølging.
Toresen opplyser at ankesaken i etterkant er behandlet av tingretten som har gitt barnevernet medhold i omsorgsovertakelsen av de to barna.
Kilde: Stavanger Aftenblad
Leave a Reply