Vi ble kontaktet av en mor som hadde født et barn for 3 dager tidligere. Hun fryktet at barnevernet ville frata henne omsorgen fordi det var blitt sendt inn to bekymringsmeldinger på henne. Hun hadde derfor sammen med sin samboer og far til barnet valgt å bryte kontakten med barnevernet. Barnevernet på sin side ble bare mer engstelig når mor ikke ville ha noe med dem å gjøre. Barnevernet traff dermed et såkalt akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd. Barnevernet varslet deretter politiet som igangsatte en leteaksjon etter de nybakte foreldrene.
Advokat Heiestad ble kontaktet av foreldrene. Han kontaktet barnevernet og informerte om at foreldrene hadde det bra sammen med barnet, men at de ikke ønsket noe samarbeid. Derimot ønsket foreldrene å håndtere dette sammen med sine foreldre, altså barnets besteforeldre. Barnevernet aksepterte ikke dette og informerte om at politiet var varslet. De infomerte videre om at det var truffet et akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd.
I løpet av kvelden oppsøkte politiet flere slektninger av foreldrene og fant foreldrene og barnet hos bestefaren. Barnet hadde det bra og sov. Barnevernsvakten og politet tok deretter med seg barnet med tvang. Det ble en svært ubehagelig episode for foreldreldrene. Foreldrene fikk heller ikke lov til å følge med barnet sitt. Foreldrene var fortvilet.
I sitt vedtak hadde barnvernet bestemt at foreldrene heretter bare skulle få se sitt barn en gang pr uke i «inntil 2 timer». Videre hadde barnevernet bestemt at barnet skulle plasseres på såkalt «sperret adresse». Det betyr at foreldrene ikke får greie på hvor barnet sitt oppholder seg og hvem som passer på det. Barnevernet hadde på toppen av det hele også bestemt at de skulle «føre tilsyn» når foreldrene traff sitt barn i disse to timene.
Dette er et svært inngripende tiltak. Foreldrene følte seg helt maktesløse. Fra å ha full omsorg for sitt barn det ene øyeblikket til å treffe sitt barn under et strengt regime i det neste. Foreldrene følte at de ble straffet uten at de hadde gjort noe galt.
Advokat Heiestad utarbeidet en klage over akuttvedtaket og saken kom opp i fylkesnemnda allerede 2 dager etter at barnevernet hadde tatt med seg barnet med makt. Advokat Heiestad hadde videre kontaktet barnes foreldre og informert om den dramatiske situasjonen. Det ble etter endel frem og tilbake klart at fars foreldre ville ha barnet når alternativet var et beredskapshjem på ukjent sted. Det ble inngått en avtale mellom foreldrene og fars foreldre, som altså var besteforeldre til barnet. I avtalen ble det avtalt at foreldrene plasserte barnet frivillig til fars foreldre.
I fylkesnemnda ble dette opplyst og dermed var ikke lenger vilkårene for akuttplassering til stede etter § 4-6 annet ledd. Barnet ville ikke lenger kunne sies å bli «vesentlig skadelidende» i foreldrenes omsorg.
I fylkesnemnda ble det derfor inngått en avtale med barnevernet om at beredskasforeldrene skulle kjøre barnet hjem til fars foreldre. Barnevernet trakk deretter saken. Foreldrene var fornøyde og det ble en lykkelig slutt.
Leave a Reply