FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 (barnekonvensjonen) er det mest sentrale internasjonale regelverket vi har til beskyttelse av barns rettigheter. Barnekonvensjonen er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, jf. § 2. Ved motstrid mellom barnekonvensjonen og annen lovgivning, skal barnekonvensjonen gå foran, jf. menneskerettsloven § 3.
Særlig relevante bestemmelser i konvensjonen er artikkel 2, 3, 9, 12, 20 og 21. Norge er forpliktet etter konvensjonen til å beskytte alle barn som oppholder seg i Norge på en ikkediskriminerende måte. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som involverer barn. Barn skal gis anledning til å bli hørt i alle saker som berører barnet. Barnekonvensjonen åpner for at barn unntaksvis kan flytte til fosterhjem eller institusjon eller adopteres mot foreldrenes vilje, hvis det er nødvendig av hensyn til barnets beste.
Leave a Reply