Saken startet i februar 2015, i barnehagen hos den minste datteren, med påstand om «unormal seksuell adferd». Far blir mistenkt som overgriper. Et drøyt år senere, etter flere gynekologiske undersøkelser og etterforskning der intet straffbart ble funnet, mottok far nylig sin tredje anmeldelse fra barnevernet i Melhus. – Jeg føler meg fullstendig rettsløs

Advokat mener prosedyrefeil i regi barnevern og barnehage har ødelagt saken. 

– Jeg har ingenting å skjule, og har vært åpen i dialog med politi og barnevern. Det til ingen nytte. På tross av at politiet allerede to ganger har henlagt anmeldelser av meg, blir ikke det tatt til etterretning av barnevernstjenesten (BV) i Melhus. Det har gått prestisje i saken, sier far Børge Nyeng.

 

Påført skader. Det siste årets hendelser med gjentatte gynekologiske undersøkelser og dommeravhør av alle tre jentene han er far og stefar til, gjør at han ikke ser annen mulighet enn å gå til media med saken.

– Alle jentene sliter psykisk av det de har måttet gå gjennom, etter at barnevernet begynte denne prosessen. Underveis er de alle blitt tatt ut av hjemmet, plassert i institusjon, beredskapshjem og hos familie og slekt. En umenneskelig situasjon, som har påført barna mine psykiske skader i form av angst, selvskading og posttraumatisk stress, forteller far.

 

Selvstimulering. Børge Nyeng har hovedomsorgen for datter på 13 år fra tidligere ekteskap. I lag med sin samboer de siste seks årene, har han to bonusbarn; ei jente på 15, samt gutt på 10 år som nå bor hos sin biologiske far.

Den siste og minste jenta, som saken begynte med og som snart er  re år, er parets felles barn.

– Barnevernet og barnehagen mente jenta drev med selvstimulering og hadde en unormal seksualisert adferd. Samt at hun var veldig usikker. De mente derfor at hun måtte ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, forklarer Børges søster, Wenche Nyeng.

 

Ingen funn. Hun har i lag med store deler av Børges familie engasjert seg i saken, og fungerer som støttespiller for broren.

– Etter bekymringsmeldingen fra barnehagen tok Børge og samboeren på eget initiativ kontakt med Barnehuset Trondheim; et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for eller vitne til vold eller seksuelle overgrep. Overlegen der konkluderte med ingen funn som tilsa at jenta hadde blitt utsatt for overgrep, sier søsteren.

Heksejakt. Med det i minnet og statsadvokatens konklusjon «henlagt som intet stra bart forhold ansees bevist» – som betyr at etterforskningsresultatet med særlig styrke taler mot at det er begått et stra bart forhold – velger barnevernet likevel å forfølge saken. Det finner Børge og Wenche Nyeng høyst ubegripelig.

– Vi er en hel storfamilie på randen av avgrunnen, og føler oss totalt maktesløse overfor barnevernet. Hvordan vi skal få stoppet denne heksejakten aner vi ikke.

Det sier søsteren med hentydning til påfølgende anmeldelser av far, i regi av barnevernet i Melhus, hvor den anmeldelsen siste fortsatt er under etterforskning.

 

Prosedyrefeil. Etter den første mistanken om seksuelle overgrep, valgte barnevernet og barnehagen på egenhånd å avhøre jenta.

– Barnevernet og barnehagens valg om å foreta disse avhørene i forkant av den første anmeldelsen – av ei jente som ennå ikke hadde fylt tre år – har ødelagt saken. Måten spørsmålene er stilt på er både tendensiøse og ledende. Det er sannsynlig at jenta er blitt påvirket og svart deretter, sier advokat Janne Fjelnseth som representerer far i saken.

Hun poengterer at forskriftsmessig prosedyre skal skje med tilrettelagt avhør, som ledes av påtalejurist med utvidet påtalekompetanse, og tas opp på video.

– Et tilrettelagt avhør skal sikre at etterforskingen i saker som involverer barn, tar hensyn til vitnets sårbarhet. Samt at rettssikkerhet ivaretas. Det i motsetning til denne saken som kom helt skeivt ut på grunn av barnehagens og barnevernets beslutning om egne avhør med jenta, sier Fjelnseth.

 

Ledende spørsmål. Hun poengterer samtidig at ingen av de forskriftsmessige tilrettelagt avhørene av jentene, når disse endelig ble igangsatt underveis i politiets etterforskning, har gitt informasjon om seksuelle overgrep.

– Det punktet er verdt å merke seg, ifølge Fjelnseth. Søster til far, Wenche Nyeng peker på det hun mener er forutinntatthet fra barnevernets side.

 

–Døtrene på 15 og 13 år har hele tiden sagt at det ikke foregår noe galt i hjemmet. Ingen av disse blir hørt av BV, kun uttalelser fra en treåring som ble utsatt for ledende spørsmål i regi av barnevernet.

Advokat Fjelnseth vil ikke avskrive enhver mulighet for at minstejenta kan være utsatt for overgrep, da av andre enn far.

–Barnevernet fremgangsmåte med eget avhør av jenta er derfor svært uheldig. At de dessuten peker kategorisk på far som mistenkt, uten alternative forklaringer, gjør saken nesten umulig å utrede på en troverdig måte. Her har barnevernet, men trolig også politiet gått altfor smalt ut i etterforskningen, mener advokat Fjelnseth.

 

Splintret familie.  Alle barna ble tilbakeført til hjemmet 26. oktober i 2015. Men i slutten av februar 2016 blir familien igjen splintret opp. Far bor nå for tredje måned hjemme hos sine foreldre.

– Barnevernet krevde at jeg flyttet ut, hvis ikke truet de med å ta omsorgen for minstejenta. Det på grunnlag av observasjoner i barnehagen som barnevernet mente pekte mot mulige seksuelle overgrep, i etterkant av at den andre anmeldelsen ble henlagt av politiet. Når en person gang på gang blir anmeldt med påfølgende klare frifinnelser, men likevel blir ansett som skyldig i BV sine øyne, er det ingenting en vanlig mann kan gjøre, sier Børge Nyeng.

 

Overvåket. Den mellomste jenta  fikk bo fem uker sammen med Børge Nyeng etter tilbakeføring i februar 2016, før hun plutselig en dag ble hentet av taxi på skolen og kjørt hjem til biologisk mor. Dette uten forvarsel av BV. Siden den gang får hun kun møte far to timer i uken, under tilsyn.

– Minstejenta mi bor hos min samboer. Heller ikke hun får jeg treffe mer enn to timer i uka, sier Børge Nyeng.

Den eldste jenta, som Børge er stefar til bor hos tante på farssiden.

– Barnevernet har overvåket minstejenta i barnehagen helt siden den andre anmeldelsen ble henlagt av politiet. Vi vet at pedagogisk leder har hatt flere samtaler med minstejenta, alt relatert til seksuelle og kroppslige tema. En treåring som har vært utsatt for flere gynekologiske undersøkelser og avhør i regi av barnehagen, kan bli ledet til å si det den voksne vil ha henne til å si, mener Wenche Nyeng.

 

Fylkesnemnda. – Dette er en høyst uvanlig sak. At en jente på tre år er blitt utsatt for flere gynekologiske undersøkelser og tilrettelagte avhør, viser litt om hva denne familien har vært gjennom på et drøyt år. Jeg har aldri hørt om liknende, sier advokat Fjelnseth.

Etter initiativ fra barnevernet i Melhus skal fylkesnemnda 1. juni behandle mulig omsorgsovertakelse av minstejenta.

– Det virker som om barnevernet begynner å innse at de ikke  nner noe de kan anklage Børge for. I stedet angriper de nå mors omsorgsevne. De hevder mor er usikker og nervøs, og stiller derfor spørsmålstegn ved hennes omsorgsevne. Men hvem blir vel ikke nervøs etter 15 måneder i det helvete som familien har gjennomgått, spør Wenche Nyeng.

Hun mener barnevernet i denne saken stiller seg over både politiet og rettsvesen.

– Hvordan kan barnevernet ha myndighet til å gripe inn i familier på denne måten, uten håndfaste bevis for noe som helst. Kun egne meninger og «bekymringer ». De TROR at barna kan ha vært utsatt for noe. Man skal ikke tro noe som helst i en sak som denne, man skal vite, avslutter Wenche Nyeng.