Jeg har aldri i livet mitt vært så redd. Redd for å bli fratatt barnet mitt.
Det er nå ett og et halvt år siden vi ble kontaktet av barnevernet. De hadde fått inn en bekymringsmelding som de måtte ta på alvor. Vi måtte komme på et møte, deretter hente barnet vårt for å ta henne med på sykehuset for en “topp til tå”-undersøkelse.
Jeg har aldri før i livet mitt vært så redd. Redd for å bli fratatt barnet mitt.
Ikke ville de si hva anklagen gikk ut på heller, bare at jeg måtte møte opp.
Redselen jeg følte kan ikke beskrives. Å sitte i en bil sammen med barnevernet uten å vite noe, uten å tørre å si noe til dem fordi man er så redd for at uansett hva man sier så kan det forverre saken vår. Når du sitter og tenker at barnet ditt kan bli tatt fra deg, at du må leve resten av helgen uten barnet ditt. Dette skjedde nemlig på en fredag.
Ubeskrivelig.
Jeg unner ingen dette for alt i verden.
Da jeg hentet barnet mitt i barnehagen den dagen var hun heldigvis grei og lett å ha med å gjøre. Det er ikke alltid hun er det, hun kan være tverr og grinete. Heldigvis hadde hun ikke en slik dag. Barnevernet studerte samværet mellom meg og henne hele tiden. Så på hvordan hun oppførte seg mot meg. Hun var heldigvis veldig kosete og ville være med meg hele tiden. Mammahjertet ble da veldig glad.
Det var helt forferdelig å se sin 2,5 år gamle jente bli undersøkt fra topp til tå på sykehuset. Det ble tatt forskjellige prøver av henne, og hun skrek. Det ble mange timer i venting på at dette marerittet skulle være over. Alt med denne dagen vil jeg glemme, men legen på sykehuset sa at alt så bra ut og at de hadde ingen mistanker.
Jeg fikk ta med gulljenta vår hjem. Pappaen fikk ikke lov av barnevernet til å være med på dette.
Alt var tydeligvis en misforståelse, men jeg har enda ikke fått noen ordentlig forklaring på hva som skjedde. Jeg har fått en forklaring på hvorfor vi ble hentet inn. Men dem som sendte denne bekymringen sier at de aldri hadde anklaget oss for det som vi ble anklaget for, de hadde bare ringt barnevernet for å få tips.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro.
På møtet vi var på og på turen til sykehuset visste vi ikke hva vi ble anklaget for, moren min måtte ringe til dem mandagen etter for å få oppklart hvorfor de hadde gjort som de gjorde mot oss.
Det viste seg da at vi ble anklaget for å ha misbrukt jenta vår seksuelt.
Det er den verste anklagelsen man kan få. Jeg hadde ikke ord.
Uken etterpå fikk vi beskjed om at saken ble henlagt, og at Barnevernet lovte oss et møte. Et møte jeg aldri har hørte noe mer om. Og nå er det gått ett og et halvt år siden. Jeg får ikke ro i kroppen min. Jeg er livredd for å ha noe med barnevernet å gjøre igjen, selv om jeg vet at vi gjør alt for at datteren vår skal ha det bra. Hun har alt av klær hun trenger, hun får mat når hun er sulten, kos og nærhet.
Men det å gå å bekymre seg er tungt, kjempetungt.
Jeg har ikke fortalt denne historien til så mange. Det er bare de nærmeste som vet om det. Barnevernet gjør mye bra, men de gjør mye dårlig også.
I denne saken vet jeg ikke helt hva jeg mener om dem lengre. De gjorde mye som ikke er “lov” denne dagen.
Jeg oppfordre alle til og lese boken » MED RETT TIL OG KRENKE » Den viser BV, sine arbeidsmetoder og maktmisbruk mot enkeltmennesker i Norge.
Most Peaceful Countries in the World
2. Norway***-Many people do not expect Norway to appear in the list of the most peaceful countries in the world. Perhaps, this is because of Anders Behring Breivik, mass murderer, who hit the pride of the country hard. Sure, it was an extraordinary incident, but according to the Global Peace Index Norway is one of the world’s most peaceful countries and friendly and safe place to live. Norway is the country with the highest level of human development in the globe, plus, the government of Oslo always places peace at the forefront of the priorities of the country.
—***My ex-wife took my right to paternity or Norway have took it ?
Jeg har aldri i livet mitt vært så redd. Redd for å bli fratatt barnet mitt.+
***-+++ Jeg unner ingen dette for alt i verden
Dette er en sak der det er levert bekymringsmelding direkte til bv. I tillegg er det en hel rekke saker der kommunene har plikt til å iverksette, eller ihvertfall tilby, tiltak ihht Lov om sosiale tjenester, men der er både budsjettene og andre ressurser så barbert at det finns ikke midler, og ikke fagfolk til å gi disse tilbudene. Og når det i noen saker er helt åpenbart behov for et eller annet tiltak, så sparkes saken over til bv, der de oftest har ETT aktuelt tilbud: de kan/skal ta ungene fra foreldrene og overta all makt og myndighet over barna og familien. Som mor står man overfor to valgmuligheter: enten kan hun godta «frivillig» på at hun er uskikket som mor, eller så kan det noteres at mor «mangler omsorgsevner» og i tillegg mangler hun selvinnsikt nok til å innse dette. Begrepet «mangler omsorgsevner» brukes vilt og uhemmet om enhver tilstand der omsorgspersonen faktisk har et behov for hjelp/avlastning med omsorgen for barna, og i tilfeller der omsorgspersonen ikke har et sånt behov før etter at hele familien er blitt dønn utslitt av gransking og trakassering av dette apparat som iflg loven skal gå fram på en måte som er mest mulig skånsom for alle parter. Man får fort en forståelse av at «alle parter» er DEM SELV. Og at det er ingenting som går på sak: alt går på person.
Barnevernet starter 35 000 undersøkelser i 2012. De lukker 40 % av sakene uten tiltak. Vi som vet hvor lite som skal til før de setter inn tiltak, vet at feilmarginen sannsynligvis er langt større enn 40 %.
Over 20 000 barnefamilier ble undersøkt mistenkt for grov omsorgssvikt og overgrep i 2012. Opplevelser som denne moren beskriver. Som lager uopprettelig skade i småbarnsfamilier, som fører til angst og redsel, som er dypt krenkende og også ulovlig.
20% økning hvert år i undersøkelser. Innen noen år vil alle norske barnefamilier være undersøkt, og hva fører dette til?
Det fører til en paranoid nasjon. Barnevernet ødelegger grunnleggende tillit i familier og mellom familiene og staten. Små barn får kjenne på skrekk hos foreldrene. Og denne metoden, den skal bare fortsette og øke i styrke. For politikere pøser på med mer penger og flere stillinger slik at flere kan gjøre undersøkelser i familier som ikke gjør annet enn å være gode foreldre.
Og nå har jeg ikke vært innom de største overgrepene barnevernet gjør, når de tar barnet fra familien akutt og sender de ut i en fremtid hvor barna og familiene deres invalidiseres. Og dette bruker Norge 16 milliarder på i året.
20% pr år vil si at om 3 1/2 år er det dobbelt så mange som nå!
Feilmarginer er ikke enkle å regne ut. De fleste vil ta fordommer og overdreven tillit med i beregningen.
Regnes det ut fra hva som er strengt sagt bevist kunnskap, så er det feil i hovedsakelig alle saker.
Det såkalte barnevernet bygger i beste fall på aller dårligste evidensgrad. Slikt er ofte på tvers av beste evidens, som byråkratene er ukjente med.
Bv bruker 16mrdr, ja. Men hvor mye koster overgrepene totalt? Hvor mange sykemeldinger, hvor mange må over på NAV-penger, hvor mange nervebunter, hvor mange rusavhengige, hvor mange selvmord – blant barn og nær familie? Og dette får pågå tiår etter tiår…
«Enhver byråkratisk institusjon kan, dersom den får være i fred, ekspandere i det uendelige så lenge den kan generere saker». Og er det noe bv kan, så er det å generere saker og få være i fred…
Velkjent framgangsmåte av bv her. Info og handlinger som er høyst ubehagelig for barn og foreldre, tas på fredag, helst like før kontortidens slutt hos bv og alle andre som muligens ha gitt svar på spørsmål man naturlig nok blir sittende med etter sånne opplevelser, eller info de overbringer. Og så forklarer de ingenting, opplyser ingenting, heller ikke at alt man sier kan bli notert og brukt mot en, og hverken barn eller foreldre får oppnevnt noen forsvarer. Barn kan miste tilliten til voksne for all ettertid av en sånn framgangsmåte som bv benytter. Dette er lovbrudd og overgrep på forsvarsløse barn!
Det er et klassisk tjyvtrix de driver det dærre med å ukritisk «åpne» flest mulig saker. Det liksom legitimerer behovet og virksomheten; ( se, det har vært nødvendig at vi engasjerer oss i SÅÅÅ mange saker)
Det genererer penger (se, så mange saker vi jobber med, og til det trenger vi mer penger)
Det genererer stillinger (se, så mye vi har å gjøre, vi har alt for lite stillinger) -og med flere stillinger følger mer penger, OG HØYERE LØNN, viser det seg (særlig til sjefene, og alle er vel en eller annen form for leder i etaten)
mannen min nettopp minnet meg på at et av de første tingene bv sa til meg vat at de har makten til å tar mine barn fra meg uten at jeg kan gjøre noe mot det. dette hadde jeg fullstendig glemt (som en ofte gjør med de verste opplevelsene for å kunne gå videre). uansett: they had found their match, no chance against me….
Ja Yra! E det ikke merkelig at når man står der med det nyfødte nurket..så e det ikke egentlig vårres unge.Det ligg der i barnevernets hender.Dem har faktisk myndighet og makt tel å kom å ta ongen din!