Foreldrefientliggjøring er et situvasjon som får økende oppmerksomhet i de siste årene, mnd og flere artikler om menn og menns roller i samfunnet, og som har alvorlige konsekvenser for barn og deres familier.
Det dreier seg om situasjoner der en forelder påvirker barnet med bitterhet mot den andre forelderen, eller trekker barnet inn i en konflikt preget av rollediffusjon og parentifisering (Frafjord et al., 2020). Noen ganger er den utøvende foreldre ikke klar over hva de gjør, for de personlighetforstyrelsen er så stor.
Forskning viser at barn blir skadelidende når de blir fanget i lojalitetskonflikter på grunn av foreldrefientliggjøring (Frafjord et al., 2020).
Norske rettsorganer har i økende grad frigjort seg fra tidligere retningslinjer fra barne- og likestillingsdepartementet (Torsteinson et al., 2008). Det har blitt tilfeller der retten har overført hovedomsorg eller foreldreansvar alene til den forelderen som antas å være i stand til å gi barnet mest gjensidig omsorg fra begge parter (Borgarting lagmannsrett LB-2021–125712). Dette representerer en erkjennelse av at barn har behov for begge sine biologiske foreldre og at foreldrefientliggjøring er skadelig.
For å lykkes med forebyggende arbeid, må foreldrefientliggjøring først anerkjennes som en form for uakseptabel familievold med like stor skadepotensial som andre typer vold og misbruk i familier. Interesseorganisasjonene “Parental Alienation Study Group” (PASG) og “International Council on Shared Parenting” (ICSP) jobber for å forebygge og håndtere foreldrefientliggjøring samtidig som de fremmer lovgivning som støtter gjensidig foreldreskap (Bernet, 2021). Det er viktig å bekjempe feilaktig informasjon og myter om gjensidig foreldreskap for å skape en mer kunnskapsbasert tilnærming (ICSP, 2022).
En nøkkel til forebygging av foreldrefientliggjøring ligger også i lovverk og systemendringer. I dag premierer velferdsytelser omsorgstid uavhengig av om forelderen aktivt motarbeider den andre forelderens rett til kontakt med egne barn (Bernt & Strandbakken, 2022). Dette skaper en konfliktsituasjon og bidrar til foreldrefientliggjøring. Det er derfor nødvendig med justeringer i regelverket som tar hensyn til barnets beste og fremmer samarbeid mellom foreldre etter samlivsbrudd.
Norsk barnelovgivning har tidligere hatt som utgangspunkt at barn skades av foreldrekonflikter og har derfor favorisert én bostedsforelder i tilfeller med konflikt (Rød et al., 2008). Nyere forskning viser imidlertid at barn først og fremst påvirkes negativt av konflikter der de utsettes for foreldrefientliggjøring og rollediffusjon (van Dijk et al., 2020). Studier viser også at barn som opplever delt omsorg med tilnærmet lik omsorgstid, er lite påvirket av foreldrenes konfliktnivå (Fabricius, 2020). Disse funnene understreker betydningen av delt bosted og tilnærmet lik omsorgstid, selv i tilfeller der det er konflikt mellom foreldrene.
En annen viktig faktor i forebygging av foreldrefientliggjøring er kulturelle og holdningsmessige endringer i samfunnet. Det er en økende aksept for likeverdig deltakelse fra begge foreldre i arbeidslivet og omsorgsoppgaver. Flere foreldre velger nå delt fast bosted og likeverdig omsorgstid etter samlivsbrudd. Lovverket bør støtte denne utviklingen ved å signalisere at samfunnet forventer at begge foreldre tar ansvar for omsorgen av sine barn, også når de ikke lever sammen.
For å kunne bidra effektivt i det forebyggende arbeidet og gi velbegrunnede anbefalinger i foreldrekonflikter, er det avgjørende at fagfolk har tilstrekkelig kunnskap om foreldrefientliggjøring, er bevisst på egne holdninger og bias, og evner å vurdere den faktiske situasjonen for hvert enkelt barn.
Det er viktig å erkjenne at foreldrefientliggjøring og barnvernets utfordringer er reelle og påvirker mange familier i Norge. Det er nødvendig å ta tak i disse problemene både gjennom lovverk og systemendringer, samt gjennom åpne og faktabaserte diskusjoner i akademiske institusjoner. Det er på høy tid at vi som samfunn tar et felles ansvar for å beskytte barna våre og sikre at de får muligheten til å opprettholde sunne og meningsfulle relasjoner med begge foreldrene.
I tillegg til disse utfordringene er det nødvendig å ta opp en bekymringsfull praksis ved utdannelsen og universiteterl, der studenter opplever sensur når de skriver om disse relevante temaene i sine akademiske arbeider. Sensur av studenter som ønsker å belyse viktige og samfunnsrelevante utfordringer er en trussel mot akademisk frihet og mangfold. Det hindrer ikke bare studentenes rett til ytringsfrihet, men også muligheten for samfunnet til å få tilgang til ny kunnskap og perspektiver.
Universiteter og høyskoler spiller en avgjørende rolle i å sikre akademisk frihet og oppmuntre til forskning og diskusjon om relevante og kontroversielle temaer. Studenter må ha friheten til å utforske disse temaene og bidra til økt kunnskap og forståelse på områder som foreldrefientliggjøring og barnvernet.
Det er på høy tid at alle utdanningsinstitusjoner tar tak i denne bekymringsfulle praksisen med sensur og sikrer at studenter får en plattform til å utforske og diskutere disse viktige temaene. En åpen dialog og respekt for ulike meninger er avgjørende for en sunn og progressiv akademisk kultur.
Referanser:
– Bernet, W. (2021). Parental alienation, child custody disputes, and the DSM-5: An update and critique. Journal of Child Custody, 18(1), 1–23.
– Bernt, A. M., & Strandbakken, P. (2022). Barnebidrag og delt omsorg: Er NAVs forvaltning i tråd med lovens intensjoner? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 20(1), 58–76.
– Borgarting lagmannsrett LB-2021–125712.
– Fabricius, W. V. (2020). Chronic parental conflict: How it can be reduced for the sake of children. Current Opinion in Psychology, 33, 37–42.
– Frafjord, S., Puchelt,
N., Clausen, S.-E., Soltani, S., & Ådnanes, M. (2020). Family dynamics in families with parent–child contact problems: A systematic review. Journal of Family Studies, 26(3), 287–307.
– ICSP (International Council on Shared Parenting). (2022). Myths and facts about shared parenting. Hentet fra [sett inn nettadresse]
– Rød, E., Sund, A. M., & Bakketeig, E. (2008). Barns reaksjoner på foreldrenes samlivsbrudd: Hva er barnets beste? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45(2), 212–221.
– van Dijk, M. M., Kunst, M. J., & Spruijt, E. (2020). The impact of parental alienation and parental conflict on the well-being of children: A meta-analysis. European Journal of Child and Adolescent Psychiatry, 29(6), 683–700.
Leave a Reply