Fremskrittspartiet i Rogaland har hatt fylkesårsmøte, tilfeldigvis i kjølvannet av Stavanger Aftenblads eksponering av Ida-saken(«Glassjenta»).
Denne barnevernssaken har øyensynlig preget møtet:
«Aftenbladets maratonreportasje om «Glassjenta» Ida var med og sette dagsorden for den politiske debatten på første dag av fylkesårsmøtet i Rogaland Fremskrittsparti på Sola.»
– Det er mange som «Glassjenta»
Sterk kritikk mot barnevernet på Frp-årsmøtet.
Stavanger Aftenblad, 6 februar 2016
Bra er det jo med kritikk. Men Aftenbladet rapporterer noe pussig fra møtet:
«Fleire talarar kritiserte barnevernet for å vera altfor lukka og å gøyma seg bak teieplikta for å unngå innsyn og kritikk.»
Det man her uvilkårlig lurer på, er hvorfor og hvordan disse talerne forestiller seg at det å oppheve barnevernets taushetsplikt og få dem til å snakke om sakene isteden, skulle gi politikerne påliteligere innblikk i sannheten om sakene.
Det må bety at trass i Ida-saken, trass i de mange hundre tragiske sakene som ruller og går stadig vekk – ikke minst i Rogaland, faktisk – så fortsetter politikerne å tro at barnevernet egentlig har rett og snakker sant? Og at de ikke tør å rette kritikk mot barnevernet hvis de ikke har opplysningene fra barnevernet selv?
Artikkelen har et bilde og en billedtekst:
«Barne- og likestillingsminister Solveig Horne … diskuterer med på- og avtroppande fylkesleiar Roy Steffensen og Kari Raustein.»
Hva er det å diskutere? Sier Solveig Horne nok en gang at vi må sørge for at barnevernet opprettholder kompetansen og tilføres mere ressurser, slik at ingen skal oppleve noe lignende av Ida? Det er det hun gjør her, visstnok i direkte tilknytning til Bodnariu-saken:
«IVARETA RETTSSIKKERHETEN: Som statsråd og politiker kan jeg ikke gå inn i enkeltsaker. Men en av mine viktigste oppgaver er å passe på at rettssikkerheten blir ivaretatt, og å sørge for at de som arbeider med dette feltet har den nødvendige kunnskapen og kompetansen. Vi vet jo at feil kan skje. Derfor må vi sørge for at systemet fungerer, slik at feil blir fanget opp, sier ansvarlig statsråd Solveig Horne.»
Gjør det det, da?
*
Når disse talerne på årsmøtet kritiserer fordi de ikke får ordentlige opplysninger fra barnevernet, da vil jeg til gjengjeld kritisere de samme talerne for at de ikke søker opplysninger hos familiene selv. Det gjør politikere flest ikke, de stabukkene, de holder seg til offentlig babbel.
Det er fullt mulig å sette seg både inn i nok enkeltsaker til at man får prima grep om hele bildet, og å søke komparentopplysninger. Man vil finne at sakene er konvergerende.
Slike opplysninger er langt mere å stole på enn barnevernets egne. Familiene har jo også alle saksdokumentene (unntatt de som barnevernet lurer unna, vanligvis fordi slike dokumenter ikke støtter barnevernets påstander), og har full rett til å offentliggjøre dem. Riktignok prøver våre myndigheter hele tiden å frata barnas foreldre ytringsfriheten, under påskudd av at det er så sensitivt og ille forbarna at det kommer frem hvordan barnevernet behandler familien. Ola Nordmann lar seg stort sett bløffe av dette resonnementet, men det er det ingen grunn til.
Hvis barnevernet får all verdens lov til å snakke og vise frem dokumenter, vil de allikevel hevde at sakene er langt alvorligere enn noen tror, og at det er barnevernet med sine røntgenøyne som vet dette. Kom hver eneste barnevernssak åpent frem, med åpne dører for fylkesnevnds- og domstolsbehandling og utførlige reportasjer derfra, ville det kanskje bli åpenbart for naïve sjeler hvilket falskspill som hele tiden drives mot familier, og hvordan barnevernet opprettholder en milliardindustri som er høyst skadelig for barn.
*
Hvorfor i all verden surver politikerne om at de vil ha opplysninger fra barnevernet? Tror de virkelig det vil hjelpe? Nei, men det vil nok være beroligende, gi politikerne trygghet for egen posisjon, når de hører enda ivrigere forsikringer fra barnevernet om hvor bra alt er men at de trenger flere ressurser, mere penger.
Løper man til konsentrasjonsleir-personalet for å få pålitelige opplysninger om den daglige driften der? Eller spør bukken om den behandler havresekken pent og bare forsyner seg med ett og annet korn når det er absolutt nødvendig, som siste utvei?
Det å vedta at de ikke skal gå inn i enkeltsaker, er den smarteste sovepute politikerne har laget seg. Hvis man ikke går nøye inn i enkeltsaker, kan man overhode ikke opprettholde noen rettssikkerhet, eller skape den der den ikke finnes. Det skulle være unødvendig å si det.
Politikere er «et eventyr».
**
Politisk program for barnevern på lokalplan
FrP igjen med tiltak med garantert negativ effekt for barnevernets ofre
Leave a Reply