– Barnevernet kommer med usannheter og rettsvesenet kan ikke lese rapporter. Denne saken er blitt så trist og rar at jeg mister all tillitt til at myndighetene virkelig vil oppnå rettferdighet.
Stein-Are Hansen (28), Mona Danielsens sønn, er fortvilt. Han har mistet søskenet sitt og skjønner ikke bakgrunnen for det. Etter hans oppfatning er moren både kjærlig, omsorgsfull og grensesettende.
– Hele familien er involvert i omsorgsarbeid, enten på profesjonell eller frivillig basis. Nå har vi alle blitt svartmalt og anklaget for manglende omsorgsevne. Det finner jeg merkelig, sier han.
I rettspapirene fra Frostating lagmannsrett som nylig avviste foreldrenes anke over tingrettens dom hevder blant annet Malvik kommune at «mor har i en årrekke slitt med psykiske problemer og hun har uttalt dysleksi» og at «hennes fortid er en risikofaktor for barnet som ikke kan sees bort fra».
– Dette er jo ren mobbing. Det fortoner seg helt uvirkelig at slike personkarakteristikker kommer fra en offentlig instans, sier Stein-Are om barnevernet.
Barnevernet i Malvik hevder imidlertid i de samme rettspapirene at Stein-Are har karakterisert sin egen oppvekst som urolig og vanskelig.
– Det har de hentet fra journalen til psykologen min, og er således ikke noe som berører denne saken. Ikke skjønner jeg at de har fått tilgang til denne journalen heller. Det er mellom meg og psykologen, framholder han.
Han innrømmer imidlertid at oppveksten til tider var turbulent, men neppe verre enn de fleste andres.
– Naturlig nok preget av de utfordringer det medfører å vokse opp med en alkoholisert far (Monas første ektemann, red.anm). Mamma var klippen i så måte. Hun skjermet meg fra det vanskelige og var med meg på alle aktiviteter, foreldremøter og turer. Hun har vært en enorm støtte både fysisk og psykisk.
Malvik kommune viser i rettspapirene også til episode da Stein-Are var 11 år og fikk kokende vann over seg og at det var «mor som håndterte kjelen.»
– Det er absurd at dette brukes mot henne – en hjemmeulykke som 11-åringen til dels var årsak til selv. Det var leggetid, men jeg ville ut og leke. Mamma sa nei, og irritert sparket jeg til støvsugeren på gulvet akkurat da mamma snudde seg med kjelen – og snublet. Mamma satt dag og natt hos meg på sykehuset i ettertid. At det skjedde må hun leve med resten av livet. Men skal hun i dag straffes for det?
Mamma var klippen i så måte. Hun skjermet meg fra det vanskelige og var med meg på alle aktiviteter, foreldremøter og turer. Hun har vært en enorm støtte både fysisk og psykisk.
Savner barnebarnet
– Vi sitter med et enormt savn alle sammen. Nå har det gått lang tid og det blir verre og verre jo lengre det går.
Barnets besteforeldre vil ikke ha navn eller bilde i avisen. Helst vil ikke bestemor at saken omtales i det hele tatt.
– Jeg får så fryktelig vondt av denne saken. Det er som å åpne et verkende sår som begynner å blø igjen, sier hun.
Besteforeldrene forteller at de var fullstendig uforberedt på hva som skulle skje da datteren Mona Danielsen ble pågrepet av politiet på St. Olavs Hospital i desember 2013.
– Arrestasjonen var brutal, nedverdigende og kom som lyn fra klar himmel. Vi var fullstendig uforberedt. Jeg skjønte ingenting av hva som skjedde da, og det gjør jeg ikke nå heller, sier bestemoren.
Den pensjonerte sykepleieren har over 40 år bak seg i helsevesenet, og stiller seg fullstendig uforstående til påstanden om manglende omsorgsevne hos både foreldre og besteforeldre.
– Jeg og min mann er godkjent både som adoptivforeldre, avlastingsforeldre og som fosterforeldre. Mona og hennes mann ble godkjent som fosterforeldre i 2008. Selv har jeg jobbet med omsorg hele livet og i tillegg tatt meg av mor og fem småsøsken. At vi ikke besitter omsorgsevne virker veldig rart på meg. Barnet har vært godt ivaretatt og fulgt opp til lege- og helsesøsteravtaler og ellers i omsorgen. Barnet har alltid vært glad og livlig. Det har ikke vært mulig å se på barnet at det har vært sykt. Også legene mener barnet er vanskelig å «lese». Likevel forventes det at vi skal se det, undrer bestemor.
Hun mener en medfødt lidelse er årsaken til nyresvikt og at proteinrik sondemat og diverse medisiner har ført til forverring. Besteforeldrene føler seg små stilt overfor det mektige apparatet barnevern, helse- og påtalemyndighet utgjør.
Besteforeldrene, som har hatt veldig mye kontakt barnet dets fem første leveår, har nå ikke sett barnebarnet siden 14. desember. I 2016 får de bare treffe ham tre ganger.
– Det føles som barnebarnet vårt sakte glir fra oss uten at vi kan gjøre noe. Jeg tror imidlertid barnet har det bra der det er, men han hvisker til oss at han vil hjem, sier bestemor.
– Det aller viktigste nå er at gutten uansett blir godt ivaretatt, understreker besteforeldrene.
– Finnes det i deres øyne en mikroskopisk mulighet for at Mona og Håvard utgjør en risiko for barnet?
– Nei, det er jeg hundre prosent sikker på, sier bestefar.
With Barnevernet, Norway is going South:
https://armoniamagazineusa.com/2016/02/27/with-barnevernet-norway-is-going-south/