En undersøkelse viser at fosterbarn som bor hos slekt eller hos noen i familiens nettverk klarer seg best.
Rundt 30 prosent av barnevernsbarna i Harstad, det er samme prosent på landsbasis, blir plassert hos familie/nettverk. Det er ikke Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fornøyd med. De liker dårlig at bruken av slekt og nettverk har på landsbasis hatt en nedgang de siste årene.
Stabile
Avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud sier det i mange tilfeller vil være til barnets beste at det kommer til noen det kjenner fra før.
– Det foreligger også kunnskap som kan tyde på at plasseringer i slekt og nettverk er mer stabile enn andre fosterhjemsplasser. Erfaringer viser at barn som vokser opp i slike hjem klarer seg bedre i voksenlivet, sier hun.
Hun påpeker også at foreldrene vil kunne oppleve plasseringer hos øvrige familie/nettverk som mindre inngripende.
– Plikten til å vurdere plassering i slekt og nettverk er den kommunale barneverntjenestens ansvar, sier Hovland Malterud.
I Harstad er det per dags dato noen barn som er på institusjon eller i akutthjem. I tillegg bor det 40 i fosterhjem/beredskapshjem, mens 22 bor hos barnets familie eller i familiens nettverk. Totalt 69.
Mange vurderinger
Nær 32 prosent av barna har altså funnet seg et trygt hjem hos familiens nærmeste eller i nettverket som kan være venner kollegaer eller andre som er tilknyttet familien eller barnet på ulike måter.
Enhetsleder Marianne Johansen i kommunen sier de alltid undersøker om det er noen i barnets familie eller nettverk som kan være fosterhjem.
– Det er noe vi er forpliktet til gjennom vårt lovverk, sier hun.
Ifølge enhetslederen er det barnets behov som vektlegges først.
– Det foretas mange vurderinger når et barn skal flyttes til andre omsorgspersoner. Ingen barn er like og behovene er sammensatte, sier hun.
Barnevernet vil ofte se på hva barnet har vært gjennom, om det kan bo i en familie med andre barn, eller om det er best at det er den eneste ungen i den nye familien.
– Derfor gjøres det alltid individuelle vurderinger i alle flyttingene.
Viktig oppdrag
Johansen sier samfunnet har et stort ansvar for å ta seg av disse barna, og de som påtar seg oppgaven som fosterhjem bidrar til en viktig samfunnsjobb.
– Vi har alltid behov for nye fosterhjem. Derfor oppfordrer vi familier til å vurdere om de har mulighet til å påta seg et så viktig oppdrag, sier hun.
Organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn, Maria Reklev, skulle ønske flere barn fikk en ny familie hos slekt eller i nettverket.
– Barnet har ofte tidligere år etablert røtter hos personer som familien kjenner. Det er også mindre krevende å finne et trygt og nytt hjem når man leter i det nærmeste nettverket, sier hun.
Men Reklev er også klar på at det er ingen automatikk i at barnet vil få det best i familiefosterhjem.
– Dette er noe det lokale barnevernet må vurdere i hvert enkelt tilfelle, sier hun.
Reklev synes det er underlig at kun 31 prosent av barn i fosterhjem får bo hos slekt eller nettverket.
– Barnevernet må også lytte til hva barnet vil, uten at barnet nødvendigvis skal ha siste ord.
Spesielt viktig er denne prosessen når det er stor mangel på fosterhjem over hele landet.
– Det er mindre ressurskrevende å finne et nytt fosterhjem hos den øvrige slekt, enn å lete blant fremmede familier, sier Reklev.
Leave a Reply