Stavanger-paret hadde tyrkisk politi, barnevern, media og rettsvesen på nakken. Likevel greide de i august 2006 å få de to norsk-tyrkiske fosterbarna hjem til Norge. I sommer ble paret dømt til fengsel, melder Stavanger Aftenblad.
Når flyet letter fra Atatürk flyplass i Istanbul tidlig om morgenen 18. august 2006, kan samboerparet puste lettet ut. De er endelig på vei ut av Tyrkia sammen med fostersønnene på 9 og 11 år.
En ukes ferietur til badebyen Side varte 15 ganger lenger enn planlagt. Fosterforeldrene bryter loven når de mot alle odds greier å ta seg ut av Tyrkia via landets mest trafikkerte flyplass. Fem år senere skal de bli dømt til fengsel i Tyrkia for å ha tatt med seg guttene ulovlig ut av landet.
Godkjent ferie
Fosterfamilien på fire reiste 3. mai 2006 på ferie til Side. Reisen var godkjent av Barneverntjenesten i Stavanger, som hadde det formelle ansvaret for guttene.
Det hadde blåst rundt fosterforeldrene i flere år allerede. De biologiske foreldrene har gått alle mulige runder i rettsvesenet for å få guttene overført til et annet fosterhjem. Samtidig har fosterfaren kjempet mot anklager om seksuelle overgrep mot to mindreårige jenter, også de under tilsyn av barnevernet siden de var små. Overgrepsbeskyldningene blir vurdert som grunnløse av kommunen og barnevernet, og politiet blir aldri koblet inn.
Familien trengte ferie, sa fosterforeldrene. Men verken de eller barnevernet var klar over at guttene var registrert med både norsk og tyrkisk statsborgerskap. Den biologiske faren deres er tyrkisk og moren opprinnelig fra Iran.
Omkamp i Tyrkia
De biologiske foreldrene vet selvsagt om det dobbelte statsborgerskapet. I februar 2006 flyttet de til Sivas i Tyrkia med sitt yngste barn. Faren var utvist fra Norge.
Når de får høre at fosterforeldrene planlegger ferie med sønnene i Tyrkia, forbereder de seg på omkamp. To dager etter at fosterfamilien ankommer Side, forsøker de biologiske foreldrene og andre familiemedlemmer å ta guttene med makt på åpen gate. Hendelsen var svært dramatisk.
Fosterforeldrene får hjelp av militærpolitiet, som har politimyndigheten i dette området. Etter avhør hos politiet får guttene bli med fosterforeldrene. Stavanger barnevern ordner et nytt hotell i Side hvor familien kan gå i dekning. De biologiske foreldrene kjører til tinghuset i den større nabobyen Manavgat for å prøve rettens vei igjen, denne gang i Tyrkia.
Får utreiseforbud på dagen
Det er fredag ettermiddag og folk er i ferd med å ta helg. Også advokat Kadri Kutluay, som er på vei hjem til Mersin drøyt 40 mil unna. Tilfeldigvis treffer han de fortvilte foreldrene i tinghuset, og han bestemmer seg for å ta saken på strak arm.
Nå har startskuddet gått for det som skal bli den store saken i Tyrkia og Norge denne sommeren.
Foreldrene får medhold av familiedomstolen i Manavgat. Dommer Fatih Kayabali mener at striden om foreldreretten og fosterforeldrenes egnethet må utredes nærmere. Dommeren beslutter at ansvaret for guttene, inntil saken er endelig avklart i rettsvesenet, skal overlates til tyrkisk barnevern. Foreldrene skal ha samvær med barna hver lørdag og søndag.
For å hindre at barna blir tatt ut av landet, nedlegger dommeren utreiseforbud. Fosterforeldrene nekter å respektere rettskjennelsen, og bare noen timer senere, klokken 03 om natten, sjekker de ut av hotellet sitt. En mann som kalles «Cevat» av barna i en senere redegjørelse til Stavanger barnevern, kjører dem den timelange turen til flyplassen i Antalya.
De ønsker å komme seg ut av Tyrkia så raskt som mulig og har skaffet seg flybilletter til Trondheim. Flyet fra Antalya går grytidlig om morgenen, lørdag 6. mai.
Stoppet i passkontrollen
Men utreiseforbudet virker allerede. Det er den eldste gutten, da 10 år, som først blir stoppet. «Det førte til masse kaos. Telefoner, høye stemmer,» fortalte gutten senere.
Familien får likevel forlate flyplassen og vender tilbake til Side, til det nye og hemmelige hotellet som Stavanger barnevern betaler for.
De ligger lavt hele sommeren. To nye rettssaker blir holdt i juli, begge ender med kjennelser i favør av de biologiske foreldrene. Familieretten i Manavgat opprettholder utreiseforbudet inntil tvisten om foreldreretten skal behandles i en rettssak i september samme år. Retten gjentar i juli at guttene må overlates til tyrkisk barnevern og at de biologiske foreldrene skal ha samvær. Men fosterforeldrene holder guttene skjult ved hjelp av Stavanger kommune og barnevernet, som flyr ned sosialarbeidere og advokater.
Flykter hjem
17. august, en drøy måned før saken om foreldreretten skal opp for domstolene, blir fosterfamilien kjørt med bil fra byen Kemer, hvor de har bodd den siste halvannen måneden i en leilighet eid av en Karmøy-mann. Kjøreturen går til Istanbul og tar nesten et halvt døgn.
Om morgenen dagen etter går de fire gjennom politikontrollen på Atatürk internasjonale flyplass med egne pass og flybilletter i sine egne navn. De mellomlander i Düsseldorf og København, før de setter føttene sine på Sola fredag ettermiddag 18. august, for første gang på 107 dager.
Representanter fra Stavanger kommune plukker dem opp og kjører dem til et småbruk på Moi, hvor de ligger i dekning i tre dager før flukten blir kjent i offentligheten.
Stavanger kommune og dens advokater sier at de ikke hadde noe å gjøre med planleggingen og gjennomføringen av flukten fra Tyrkia til Norge.
I Tyrkia er foreldrene og tyrkiske myndigheter i harnisk. Fosterforeldrene blir anmeldt og senere siktet for å ha tatt barna ulovlig ut av landet. Etter flere brevvekslinger mellom tyrkiske og norske justismyndigheter blir fosterforeldrene endelig rettslig avhørt i Stavanger tingrett i desember 2009, over tre år etter den ulovlige utreisen. Politiadvokat Fredrik Soma fra Stavanger politistasjon stiller spørsmål på anmodning fra tyrkisk påtalemyndighet, men begge nekter å forklare seg.
Dommene
Aftenbladet har i flere måneder forsøkt å spore opp hva som skjedde med straffesaken mot fosterforeldrene, men over telefon fra Stavanger kunne eller ville ingen svare. Verken partene, den tyrkiske ambassaden i Oslo eller en rekke representanter for påtalemyndighet, rettsvesen og politiet i Tyrkia som Aftenbladet var i kontakt med.
Men i tinghuset i Manavgat i provinsen Antalya finner vi i begynnelsen av desember 2011 en dom fra 9. juni i år. Den viser at fosterfaren (51) og fostermoren (45) er dømt i saken, nesten fem år etter flukten.
Fosterforeldrene møtte ikke under rettssaken.
De er funnet skyldige i overtredelse av straffeprosessloven paragraf 113/A, for å ha smuglet fosterbarna ut av Tyrkia til tross for at det var nedlagt utreiseforbud.
I dommen blir bakgrunnen for saken omtalt, og dommeren konstaterer at de tiltalte ikke har ønsket å forklare seg.
Fengselsstraff
Dommer Mustafa Demirel skriver at det norske justis— og politidepartementet overfor tyrkiske myndigheter har vist til en europeisk konvensjon fra 20. mai 1980. Den omfatter det å ta tilbake, iverksette eller anerkjenne omsorgsovertakelse, og norske myndigheter har bedt Tyrkia respektere rettsprosessen i Norge.
Videre skriver dommeren at de biologiske foreldrene fikk medhold i et utreiseforbud i retten allerede 5. mai. «Til tross for dette opponerte de tiltalte mot avgjørelsen og tok ungene med seg til Norge,» står det i dommen.
I straffutmålingen blir det tillagt formildende vekt at fosterforeldrene ikke tidligere er straffet i Tyrkia og at de trolig ikke vil begå ny kriminalitet i landet i nærmeste fremtid.
Dommen lyder på en måneds fengsel, som er gjort betinget med en prøvetid på fem år. Strafferammen var to års fengsel.
Aftenbladet finner også en dom fra 15. mars i år. Den biologiske faren anmeldte fosterfaren for vold i forbindelse med basketaket på gata 5. mai 2006. I denne dommen blir fosterfaren frikjent på grunn av manglende bevis og tilståelse.
Verken fosterfaren eller fostermoren vil gi noen kommentarer når Aftenbladet kontakter dem. De hevder imidlertid at de ikke visste om dommene som har falt i Tyrkia.
I vår omtalte Aftenbladet en tredje dom med fosterfaren i hovedrollen. 26. april ble han i Stavanger tingrett dømt til 60 dagers fengsel for seksuell handling mot ei 12 år gammel nabojente og for å ha lastet ned en rekke barnepornobilder. På chattesider på nettet utga han seg for å være ung kvinne og lokket unge jenter til å betro seg til ham. De fleste forholdene han ble dømt for, begikk han i månedene etter Tyrkia-turen, mens han og samboeren fortsatt var fosterforeldre for guttene. Han tilsto alt i tingretten.
Knusende rapport
Våren 2007 legger psykiater Kirsten Westlye fram sin sakkyndigrapport, som ble bestilt etter Tyrkia-turen etter flere anmodninger fra de biologiske foreldrene.
Rapporten er knusende for fosterforeldrene og barnevernet. Psykiateren skriver at foreldrenes mistillit til fosterhjemmet ikke er grunnløs. «Også jeg har i min kontakt med fosterforeldrene funnet forhold ved dem som etter min oppfatning gjør dem lite egnet som fosterforeldre,» skriver Westlye. Særlig fosterfaren blir stemplet som totalt uskikket for oppgaven.
Guttene flyttes ut av fosterhjemmet. Fylkesmannen skriver i juli 2007 angående saken at det er «nødvendig at barneverntjenesten gjennomgår sine rutiner ved godkjenning av fosterhjem».
Sentrale steder i saken
Leave a Reply