Fra 1. februar i år overføres ansvaret for tilsyn med barn i fosterhjem fra barneverntjenesten til kommunene som sådan – og kommunene gis samtidig større frihet til organisering, melder Celia Finckenhagen Lie i advokatfirmaet Sylte.
Det er nå kommunene v/ordføreren og rådmannen som har ansvaret for å føre tilsyn med det enkelte barn som er plassert i fosterhjem, sier hun. Kommunene får derved et helhetlig ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølgning av tilsynet. Samtidig med dette gis kommunene større frihet til å velge organsiering av gjennomføringen. Formålet med endringene er å bedre kvaliteten på tilsynet og å gjøre det enklere å rekruttere nye tilsynspersoner.
Lovendringen innebærer at plikten til å føre tilsyn legges til kommunen og ikke til barneverntjenesten v/barnevernlederen, slik som til tidligere. Kommunene får ansvar for å føre tilsyn med at det enkelte barn får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Les mer om den gamle ordningen her.
Barnevernloven er nå endret
Barnevernloven § 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem er endret og det er virkningen av dette som vil skje fra og med i morgen. Etter lovendringen lyder § 4-22 fjerde, femte og sjette ledd slik:
Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvar for godkjenning og tilsyn avhjemmet.
Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fraplasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å førekontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger somble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp.
Kommunen skal sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring ogveiledning.
Formålet med endringen
Formålet med endringen er å styrke tilsynet med barn i fosterhjem gjennom et «mer profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsynsansvar», jf. Prop. 106 L (2012-2013).
Det er uttalt at reglene må sikre at det blir ført tilsyn med det enkelte barn og at dette «kan skje innenfor stabile og forutsigbare rammer». Videre at kvaliteten på tilsynet må være «forsvarlig».
Krav til forsvarlighet – barnevernloven § 1-4
Det mest interessante med lovendringen blir om den medfører kvalitetsforbedring slik formålet har vært. Den nye bestemmelse i barnevernloven § 1-4 fastsetter at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være «forsvarlige». Hva som nærmere ligger i dette er uklart, og vi har tidligere skrevet at det burde vært unødvendig å innta en slik bestemmelse uttrykkelig i loven. Se egen artikkel om dette som du finner her.
Det burde være unødvendig fordi det også etter den gamle loven naturligvis var et krav om at tjenesten skulle være forsvarlige. Det var den forrige regjeringen som la frem forslaget, og det ble da uttalt at meningen med endringen i selve lovteksten var at kravet dereved ble «understreket og tydeliggjort».
Selve forsvarlighetskravet er en såkalt «rettslig standard», og innebærer en betydelig skjønnsutøvelse med hensyn til nærmere innhold. En slik standard utvikles i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig og særlig i tråd med kunnskap som tilegnes innen fagfeltet etter hvert som tiden går. Innholdet i regelen vil således ikke noen gang bli fastslått endelig en gang for alle.
Departementet har idag offentliggjort et rundskriv med veiledning om de nye reglene, og hvordan tilsynsordningen skal praktiseres.