Fratatt barna – søsken splittet

UD i India og Norge tar opp saken med ekteparet Bhattacharya i Stavanger. De sto fram i Ny Tid etter at den norske stat fratok dem 2-årig sønn og 5 måneder gamle datter, mens hun ble ammet.

* Staten har vedtatt at foreldrene skal få se sine barn 3 timer årlig inntil de er 18 år: I år 2026 og 2028. Fylkesnemnda har plassert søsknene i to ulike fosterhjem. Barna skal ikke få lære morsmålet fra India eller møte ventende besteforeldre. (Oppdatert 25.01.).

Vanskelig. Reaksjonene når nå stadig høyere politiske nivåer etter at Ny Tid 6. januar bragte coversaken om den indiske geoforskeren Anurup Bhattacharya (34) og hans kone Sagarika Chakraborty (29). De to sto da fram og fortalte sin historie, etter at de før jul først ble omtalt i indisk presse.

Ekteparet i Stavanger ble i mai 2011 fratatt sin sønn (nå 3 år) og datter (nå 1 år) i mai, etter at barnevernet hadde rettet flere anklager mot dem (se lenger ned, samtpressemelding 21. januar fra Barnevernet i Stavanger).

Ny Tid har fått tilgang til papirer i saken, der det fra legen i februar i fjor kommer fram at moren hadde «forbigående fødselsdepresjon», etter å ha født datteren med keisersnitt 6. desember 2010. Rett etter kom statlige familieveiledere på besøk, tilsammen en håndfull ganger fra 7. januar til 11. mai.

Yngstedatteren var 5 måneder, og ble fullammet, da Barnevernet i et akuttvedtak så tok henne og broren fra mor og far

De to søsknene er nå plassert i to ulike etnisk norske fosterhjem. Etter et vedtak i Rogaland Fylkesnemnd 29. november skal de i henhold til planen ikke kunne gjenforenes med foreldrene før barna fyller 18 år, i år 2026 og 2028. Inntil det skal de to barna få se sine foreldre maksimalt tre (3) timer i året. Det er en reduksjon fra 4 timer i året, i forhold til Barnevernets forslag:

«Barneverntjenesten har foreslått at det skal være samvær mellom foreldrene og barna to ganger i året med to timer hver gang. Fylkesnemnda har funnet grunn til å øke dette til tre ganger i året, samtidig som en har satt samværets lengde til 1 time hver gang,» vedtok Fylkesnemnda 29. november.

I en debatt på den indiske tv-sendingen til TimesNow den 23. januar, opplyser foreldrene at de ikke har fått sett sine barn på to måneder, tross vedtak i Fylkesnemnda. De første månedene etter fratagelsen fikk moren levere brystmelk på flaske ukentlig til datteren.

Saken påklages nå videre til tingretten. Foreldrenes kamp mot norske myndigheter har fått bred dekning og skapt sterke reaksjoner i indiske medier. Indias president Pratibha Patil har bedt Indias ambassade i Norge ta affære, da både foreldre og barn er indiske statsborgere. Foreldrenes besøksvisum går ut i februar, og de opplyser at de ønsker dra tilbake til India. Hva som skjer med barna, er uklart.

23. januar troppet Indias utenriksminister S.M. Krishna opp på kollega Jonas Gahr Støres kontor i Oslo. Ifølge norsk UD «forsikret» Støre da Krishna om at norske myndigheter nå«jobber hardt for å finne en løsning til det beste for barna».

«Forholdene i denne saken kan ikke rettferdiggjøre det ekstreme skritt det er å gå til langsiktig separasjon av barna og deres biologiske foreldre,» skriver det indiske utenriksdepartementet (The Indian External Affairs Ministry) i en offentlig melding5. januar.

The Times of India påpeker at søskenparet nå er blitt plassert hos to ulike etnisk norske fosterfamilier. Morens far, Monotosh Chakraborty, arrangerte mandag 9. januar et protesttog til det norske konsulatet i Calcutta, for å få barna tilbake til familien og eventuelt til India. Besteforeldre på begge sider i den ressurssterke familien står klare til å bistå, men nektes av norske myndigheter.

Bestefar Chakraborty forteller at han i sommer dro til Norge og var der tre måneder for å få barna tilbake fra den norske stat, uten å lykkes. Indias førstesekretær i Norge, P. Balachandran, har vært i Stavanger. Han møtte denne uka Barnevernet i Stavanger, så langt uten avklaring.

India-konflikten kommer etter en lang rekke internasjonale klager mot Barnevernet, både fra Polen, Somalia og Russland – der foreldre har anlaget norske myndigheter for «statlig kidnapping». FNs Barnekomité har i både 2005 og 2010 rettet kritikk mot Norge. I den siste rapporten fra 2010 er den «bekymret for at antall barn som tas ut av hjemmet øker. Komiteen merker seg at egnede alternativer ikke er tilgjengelig alle steder, og at plasseringen av barn derfor avhenger av tilfeldigheter… Komiteen anbefaler at staten bevilger nok ressurser til at barnevernet kan foreta tilstrekkelig forebyggende tiltak i hjemmet.»

FN-kritikken skal ikke være fulgt opp med konkrete midler, får Ny Tid opplyst. Men 1. februar skal en ny rapport, under utarbeidelse av professor Magne Raundalen, innleveres til Barne- og likestillingsdepartementet.

Faren Anurup Bhattachaia kom til Norge i 2006 og arbeider som senior geoforsker ved det amerikanske storselskapet Halliburton i Stavanger. Ifølge domspapirene skal moren komme fra et ressurssterkt hjem. Tingretten ga i juli Barnevernet medhold i at foreldrene ikke er skikket til å oppdra barna i Norge, blant annet fordi far «valgte å ta både språkkurs (norsk) og førerkort samtidig» som familien fikk hjemmebesøk av barnevernet.

Barnevernet har rettet en rekke anklager mot ekteparet for manglende barneoppdragelse, etter en bekymringsmelding fra barnehagen til barnevernet. Barnevernssjef i Stavanger kommune, Gunnar Toresen, ønsker ikke å kommentere verken denne eller forrige ukes artikkel i Ny Tid. Men i en sms til Ny Tid tirsdag kveld skriver barnevernssjefen følgende:

«Jeg har lest oppslaget i Ny Tid. Jeg ser ingen grunn til å kommentere enkeltsaker i media. Jeg antar at familien vil kunne gi tilgang på fylkesnemndas klare kjennelse i omsorgsovertakelsessaken. Det er et spørsmål som er relevant i forhold til den vinklingen som Ny Tid har valgt: Skal barnevernsloven gjelde for alle som bor i Norge, eller ei.»

Fylkesnemndas konklusjon skal være fattet uten at mors og far omsorgsevne er utredet. Papirene skal da ikke være oversatt til engelsk eller til et språk mor forstår. På spørsmål om å kommentere konkrete påstander fra advokat og familie, svarer Thoresen:

«Jeg er uenig i virkelighetsbeskrivelsen, men ønsker ikke å gå inn i en avispolemikk om saken, da blir det umulig å vite hvor grensen skal gå. Noen sentrale rettsdokumenter er oversatt skriftlig. Flere kommer.»

Kritikk

De to barna på fem måneder og tre år ble plassert i beredskapshjem 12. mai i fjor, etter å ha vært under observasjon ved enkelte hjemmebesøk siden tidligere på året. Siden den gang har det vært stor uenighet om barnas framtid. Foreldrene anket saken 16. mai 2011 til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland, og fikk da medhold i at barnevernet hadde misoppfattet situasjonen, og vedtaket ble kjent ugyldig. Barnevernet fikk da sterk kritikk:

«Kommunen har anført at det er fare for at barnet kan falle ned fra stellebordet og skade seg. Det ble ble under saken klarlagt at foreldrene ikke har stellebord hjemme. Barnet stelles på en seng/innretning som er mye lavere enn et

ordinært stellebord… Det har så langt ikke forekommet uhell ved stelling av barnet…. Det viktigste og avgjørende er: Det var ikke noen akuttsituasjon i forkant barneverntjenestens besøk i hjemmet. Problemene oppsto etter at representantene fra barneverntjenesten var kommet til hjemmet. Mor ble skremt da hun forsto at barneverntjenesten kunne komme til å plassere barna utenfor hjemmet. Det var en vanskelig situasjon, men situasjonens problemer burde vært løst på en en annen og mer gjennomtenkt måte enn å bestemme at barna skulle sendes i beredskapshjem.»

Og det ble 23. mai konkludert slik i Fylkesnemnda:

«Nemnda er følgelig kommet til at lovens betingelser for akuttvedtak ikke var oppfylt da vedtaket ble fattet. Betingelsene for å opprettholde vedtaket er heller ikke oppfylt… På kort sikt er det grunn til å tro at forholdene i hjemmet vil bli endret ettersom at mors foreldre kommer til Norge for å hjelpe datteren. Vedtaket om å plassere [barna] utenfor hjemmet, oppheves.»

Men da barnevernet anket dommen til Stavanger tingrett, tok saken en annen vending. Her ble det bestemt at begge barna skulle tas ut av hjemmet, og at samværet med foreldrene skulle settes til to timer, to ganger i året. Her ble det også påpekt at besteforeldrenes opphold i landet, som av fylkesnemnda ble framhevet som særlig positivt for familien, var tidsbegrenset, og dermed ikke ville ha noe å si for barnas situasjon på lengre sikt. Situasjonen ble i dommen beskrevet som «konstant og akutt».

India-president

Da saken igjen kom til Fylkesnemnda den 29. november 2011, var besteforeldre både på mors og fars side til stede under rettssaken. På tross av gjentatte forsøk har verken de, eller indiske myndigheter lykkes i å få omsorgen for de to barna.

Saken ventes å komme opp i Stavanger Tingrett i løpet av vinteren eller våren.

– Tingretten legger opp til en mer grundig belysning av saken før avgjørelsen skal tas i retten. Familien har blant annet bedt om at psykolog skal vurdere foreldrene, sier advokat Svendsen til Stavanger Aftenblad.

Etter ønske fra Indias president, Pratibha Patil, grep indisk UD inn i saken før nyttår, og ba om at barna får komme hjem til India. Ifølge advokaten har barnevernet i Stavanger så langt ikke ønsket å overlate omsorgen for barna til storfamilien i India. Han tror det kan bli aktuelt for norske myndigheter å få foreldreretten for barna, for å gi dem opphold i Norge på humanitært grunnlag.

Det skal ikke være snakk om noe alkohol- eller rusmisbruk i hjemmet. Det skal heller ikke dokumentert vold. Verken mor eller barna snakker i utgangspunktet norsk, men har bengali som morsmål. Etter det Ny Tid får opplyst skal ikke dokumenter og informasjon før fratagelse være gitt på annet språk enn norsk til foreldrene, heller ikke engelsk.

Opplysninger mangler

Barneombud Reidar Hjermann vil ikke kommentere saken spesielt, men forteller at det generelt må ligge svært alvorlige årsaker til grunn for at barn kan tas ut av hjemmet.

– Det kan være en konsekvens av alvorlig omsorgssvikt, vold, eller overgrep i hjemmet. Før et slik vedtak fattes, skal hjelpetiltak være satt igang av barnevernet, og et samarbeid skal være opprettet mellom barnevernet og familien. Ser man at disse tiltakene ikke fungerer, kan en løsning være å ta barn ut av hjemmet, men også etter at dette er gjort, skal det være en tett kommunikasjon mellom barnets foreldre og barnevernet.

Og:

– Barneombudet erfarer at viktige opplysninger som oppgis muntlig i barnevernssaker, ikke alltid skrives ned. Dette er viktig slik at foreldrene og andre får en forståelse av hva som ligger til grunn for beslutningen, sier Hjermann.

Publisert 12.01.2012 på Nytid.no

Hvorfor lese barnevernsartikler på Barnefjern.org? Jo, for her kan du kommentere uten moderasjon og artiklene blir ikke fjernet etter en tid!

Comments

comments