– Da sønnen min så på meg med et blikk som sa: «hvem er du?» – da døde en del av meg innvendig. Det kan knuse hjertet til hvem som helst, sier barnefaren (30) til TV 2.
Paret fra Hordaland på 30 og 28 år begynte sin kjennskap med barnevernet i 2008. Da mistet de omsorgen for sønnen, som ble plassert i fosterhjem.
COS-veiledning:
Circle of Security – Trygghetssirkelen:
Modellen brukes for å hjelpe barn å bli tryggere, til å utvikle god selvregulering og sosial kompetanse, og forebygge skjev utvikling. (Kilde: Familiehjelp.no)
Kontaktet selv barnevernet
Da de i 2013 igjen ventet barn, tok paret, en 28 år gammel kvinne og en 30 år gammel mann, selv kontakt med barnevernet. De to er anonymisert av hensyn til barna.
– Med yngste gutten kontaktet vi selv barnevernet da jeg var i starten av svangerskapet. Vi visste at vi ville trenge mer hjelp med yngstemann. Vi kom inn til flere møter med dem, vi fikk COS-veiledning, og det var hele tiden snakk om å prøve å hjelpe oss. Det var ikke snakk om å ta ham i fra oss, forteller barnemoren (28).
– Han ble født i 20-21-tiden på kvelden. Så kom de dagen etter i 10-12-tiden. Han var ikke tolv timer gammel før de kom og slet ham ut av hendene på oss, forteller barnefaren.
Klageinstans: – Kunne valgt veiledning
Akuttplasseringen fikk kritikk fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, som er klageinstansen i barnevernssaker.
I en konklusjon fra oktober 2013 sier nemnda seg enig i barnevernets bekymring for den nyfødte gutten, men reverserer likevel ikke beslutningen.
Nemnda støtter seg imidlertid på observasjoner som tyder på at paret har lært mer om barnestell siden eldstemann ble plassert i fosterhjem.
«Nemnda finner likevel ikke at det er tilstrekkelig godtgjort at foreldrene med veiledning, tilpasset sin fungering, ikke ville kunne settes i stand til å ivareta barnet på en god måte», heter det i nemndas konklusjon.
Gode skussmål fra jordmor
Den påpeker også at foreldreparet selv gir uttrykk for at omsorgen for den eldste gutten ikke var god nok, og utelukker ikke at de har lært og utviklet seg i løpet av de fem årene.
«Nemnda finner således at det ikke vil være gode grunner til å unnlate et opphold på et senter for foreldre og barn», skriver fylkesnemnda, som også mener et slikt senter er en passende arena for utredning og veiledning av foreldreparet.
Da paret klaget på barnevernsavgjørelsen, viste de til forklaringen fra en av jordmødrene på sykehuset hvor gutten ble født. Jordmoren sier foreldreparet hadde et godt samvær med barnet på sykehuset, og at de var både samarbeidsvillige og lot seg veilede.
Kjenner du til saker der Fylkesnemnda har gjort om på vedtak? Send e-post: asle.bentzen@tv2.no
– Får ikke sjansen
Nettopp veiledning og hjelp var det paret ønsket seg da de kontaktet barnevernet under svangerskapet.
– Men vi får ingen sjanse til å vise at vi har forbedret oss i løpet av i løpet av de årene som har gått siden første sønnen vår ble tatt. Det er det som er det tyngste med hele opplegget, sier barnemoren.
Praksisen er at alle saker skal ha nåtidig vurdering, det vil si at de ikke skal vurderes ut fra tidligere forhold. Men de to føler seg forhåndsdømt på bakgrunn av historikken med eldstesønnen. I tillegg var mor under barnevernets omsorg i barndommen.
– De har ikke lov til å komme med en avgjørelse på forhånd. Men avgjørelsen var tatt allerede tre uker før fødselen, sier barnefaren.
En skriftlig erklæring fra en av jordmødrene beskriver situasjonen slik:
«Barnevernet kom hit om morgenen. I samtale med undertegnede understreket de at beslutningen om omsorgsovertakelse allerede var tatt før fødselen», skriver jordmoren ved sykehuset.
I uttalelsen forklarer hun for øvrig at de nybakte foreldrene «taklet forløpet på en adekvat, naturlig og god måte», noe hun også opplyste barnevernets representanter om.
– Når kommunen driver og argumenterer om at de skal beholde minstemann, bruker de all dokumentasjon fra eldstemann. Over seks år gammel dokumentasjon, sier barnefaren.
– Og de bruker mye av min fortid. Jeg føler meg veldig råtten, sier barnemoren.
De to sier det er vanskelig å leve med tanken på hvordan livet kunne vært, dersom de hadde fått prøve seg på en senter for foreldre og barn.
Endret seg etter kontakt mellom kommuner
Deres første møte skjedde i en annen kommune enn der hvor de nå er bosatt. De merket stor forskjell på samarbeidet med barnevernet etter at den første bostedskommunen sendte over historikken deres til den nye kommunen.
– Da gikk de fra å skulle hjelpe oss, til å snu 180 grader. Før de hadde møtet med den andre kommunen, var det snakk om mødrehjem. Men etter de hadde hatt det møtet, var det ikke lenger et tema, sier barnefaren.
– Jeg hadde det på følelsen like før fødselen at de ville ta ham fra oss. Da hadde jeg fått vite at de hadde lest papirene fra første saken, med den eldste gutten vår. Så jeg visste det. Jeg visste det i flere dager at de ville hente ham. Beklageligvis hadde jeg rett, sier moren.
TV 2 har vært i en lengre dialog med barnevernet i kommunen, som etter en konsultasjon med jurister ba om å få spørsmålene skriftlig. Barnevernslederen svarte deretter at hun kun kan kommentere saken dersom hun fritas fra taushetsplikten. Etter at TV 2 fikk beskjed fra foreldreparet om at de har sendt henne fritak fra taushetsplikten, ba vi på nytt om svar. Men barnevernslederen har foreløpig ikke besvart våre spørsmål.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 103 barn under ett år mottok omsorgstiltak, som kan bety beredskapshjem, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, andre behandlingsinstitusjoner eller andre omsorgstiltak borte fra hjemmet.
Barne- omsorgs og familiedirektoratet har ingen statistikk over hvor mange barnevernsvedtak som er gjort om av Fylkesnemnda.
Leave a Reply