Kjenner frykten på kroppen, ja – helt inn i margen faktisk. Å be om hjelp fra barnevernet er antagelig det dummeste jeg har gjort. Ihvertfall i denne kommunen. Jeg fikk tildelt en saksbehandler som våger å fortelle meg at min barndom ikke var bra, at jeg sliter med depresjoner og at min voldelige eksmann er en bedre omsorgsperson for barnet han aldri ønsket. Min barndom var fantastisk, med foreldre som elsker meg og en over gjennomsnittlig god økonomi. Jeg manglet verken kjærlighet eller klær. Jeg hadde en kortvarig fødselsdepresjon etter jeg fikk nr to med ny mann. Denne mener min saksbehandler at kan komme tilbake. Så ja, jeg er pissredd for barnevernet. Jeg ba om hjelp til å bli den beste moren for barnet mitt. Istedet er det blitt en evig kamp mot barnevernet for å bevise hva jeg kan. Men hun følger ikke med… helt besatt av at min eksmann skal få hovedomsorgen fordi det er like mye fars rett å ha hovedomsorg, en mann hun har møtt en gang på et møte. Det trengs en alvorlig oppgradering av barnevernet, for aldri om jeg tør be om deres hjelp igjen. Men kampen er snart over. Jeg har tapt mange slag, men krigen vil jeg vinne!
Anne
Hei, jeg skal skrive en bacheloroppgave om kvinner med fødselsdepresjon som har angst for barnevernet. Ser dette er fra 2014. Ta gjerne kontakt 🙂