Gestapo-metoder fra barnevernet

Det er tyngde over delegasjonen som er sendt til Norge i forbindelse med at norsk barnevern har gjennomført midlertidig omsorgsovertakelse av fem søsken under ti år fra en norsk-rumensk familie. Titus Corlatean er tidligere rumensk justis- og utenriksminister, mens Ben-Oni Ardelean er sekretær for parlamentets utenrikskomité.

De er med i den syv mann sterke parlamentarikergruppen som ifølge dem selv er ganske unik. Det skal være 25 år siden en lignende delegasjon ble sendt til utenlands. Så alvorlig ser man på rumensk hold på saken som har skapt høye bølger og fått stor oppmerksomhet i mange land.

– Gestapo-metoder

De to politikerne understreker at også Romania har et forbud mot bruk av fysisk straff i barneoppdragelsen.

– Grunnleggende er lovverket det samme hos oss som i Norge, sier senator Ben-Oni Ardelean.

– Problemet er hvordan det norske barnevernet forstår og iverksetter lovverket. I denne saken framstår barnevernet i Norge som et Gestapo-system, sier Ardelean. – Det kan du sitere meg på, understreker han.

Etterlyser innsyn

– Har oppholdet i Norge vært fruktbart?

– Det er vanskelig å si. Noe av det som har vært spesielt, er at de på norsk side ikke vil diskutere spesifikke saker. Det henvises da til at opplysningene i saken vi tar opp, er konfidensielle slik at de ikke kan si noe om dem. Denne totale mangelen på gjennomsiktighet er det veldig vanskelig for oss å forstå. Selv ikke ekteparets advokater har fått full innsikt i dokumentene i saken, sier Titus Corlatean.

Han kritiserer det han oppfatter som mangelfullt eksternt innsyn i og kontroll med det norske barnevernets virksomhet. Blant annet sier han at man i Romania ville lagt langt sterkere vekt på å holde familien samlet, «i sine naturlige omgivelser», og hjelpe dem der i stedet for å bryte familien opp.

Videre har man fra rumensk side framholdt at det er kritikkverdig med omsorgsovertakelse uten at beslutningen er prøvet for en domstol.

– Det virker på oss som norske myndigheter har den overbevisning at barn tilhører staten og ikke foreldrene. Vi har uttrykt vår bekymring for dette, sier Corlatean, som representerer Romanias sosialdemokratiske parti.

Han finner det påfallende at så mange som 9-10.000 barn har vært omfattet av omsorgstiltak hvert år i Norge de siste årene.

– Jeg stiller spørsmål ved om det er så mye vold som dette i Norge. Kanskje er problemet hvordan slike saker håndteres her i landet? spør han.

Fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet påpekes det overfor Dagen at bare en snau fjerdedel av disse barna er omfattet av full omsorgsovertakelse.

Rumenske statsborgere

Corlatean opplyser at familiefaren er rumensk statsborger og at barna dermed automatisk har rumensk statsborgerskap.

Den tidligere utenriksministeren mener det bryter med internasjonal lovgivning at rumenske myndigheter ikke straks ble underrettet om at en av landets borgere var utsatt for etterforskning i en så alvorlig sak.

Dette skjedde først etter lengre tid, opplyser Corlatean, som sier at det offisielle Romania ble kjent med saken gjennom presseoppslag før de fikk informasjon fra norske myndigheter.

Aktive kristne

Ekteparet, som inntil videre har mistet omsorgen for sine fem barn, er kjent som aktive kristne både i Romania og Norge.

Mens norske myndigheter har avvist at det er noe religiøst element med i vurderingen av forholdene i hjemmet, hevdes det noe annet fra parets støttespillere. Delegasjonen fra Romania deler denne vurderingen.

– Saken innholder alle de elementer som trengs for å kalle den en religionsfrihetssak, mener Ben-Oni Ardelean.

Han henviser til at det skal ha vært en diskusjon mellom skole og hjem om innslaget av tro og religion i undervisningen på skolen og at spørsmålet om kristen påvirkning i hjemmet eksplisitt er nevnt i et dokument i saken. Selv om barnevernet benekter at dette har spilt inn, ser delegasjonen på det religiøse elementet som sentralt.

Departementsmøter

Overfor NRK Sogn og Fjordane uttrykte delegasjonen onsdag at forholdet mellom Norge og Romania er skadet av den betente barnevernsaken.

Delegasjonen har tidligere denne uka hatt møter i Stortinget. Onsdag satt de i møter med fylkesmannen og representanter for barnevernet i Sogn og Fjordane der det siktede foreldreparet bor og fortsatt oppholder seg.

I går formiddag var delegasjonen i samtaler i Utenriksdepartementet, på ettermiddagen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ved statssekretær Kai-Morten Terning (Frp).

– Vi anser det som viktig å møte utenlandske myndigheter for å opprettholde en god dialog. Det er vesentlig å forklare de juridiske rammene norsk barnevern arbeider innenfor, hvilket mandat barnevernet har og ikke minst den uavhengigheten som ligger i beslutningsorgan som fylkesnemndene og domstolsapparatet. Vi understreker alltid at barnevernet først og fremst er en hjelpetjeneste for barn og foreldre. Samtidig er det krevende å nå fram med riktig informasjon, og vi kan heller ikke uttale oss om enkeltsaker, sier statssekretær Terning.