FOTO: SARA JOHANNESSEN / NTB SCANPIX
Av Rune Fardal
Igjen kommer den totalt misforståtte argumentasjon… jammen barnevernet gjør jo noe bra også! Selvsagt gjør de det!
Det handler ikke om å balansere en fremstilling, veie det bra opp mot det dårlige, det handler om å rette på de meget alvorlige feil som ansatte i barnevernet begår daglig! Gjems-Onsted faller i denne fellen.
EMD har dømt Norge for brudd på art. 8, og det var helt riktig. Ved flystyrt begynner man ikke snakke om alle de vellykkede landinger, man finner ut hva som gikk galt, og så bedrer man systemet og evt. straffer de ansvarlige for tragedien. Bare da kan man ta lærdom. Bare da blir et system bedre. I Norge har ansvarlige berøringsangst mot ansatte i barnevernet. Hvorfor? Det burde jo vært omvendt! Sauer har jo bedre vern.
26 saker for EMD er et signal om at verden har fått nok av Norsk barnevern. Verden der ute og her hjemme, reagerer med massive demonstrasjoner. Jeg savner ydmykheten for de åpenbare overgrep ansatte i barnevernet begår. Det skulle ikke være nødvendig å traumatisere barn og familier på denne måten. Hvis man var så sikre i sin sak, hvorfor må ansatte lyve, true og forfalske for å vinne?
Dommen er klinkende klar i at barnevern og domstoler ikke evner begrunne sine subjektive synsinger i mange saker. Den er klar på at både Vilde, Røyken barnevern og Drammen tingrett og de sakkyndige psykologer ALLE var forutinntatte, Lobben hadde i realiteten ingen sjanse! Det var bestemt, ingen prøvde hjelpe slik LOVEN sier. Ingen gjorde minste forsøk på tilbakeføring og hjelp dertil. En ekstrem arroganse og forutinntatthet ligger bak.
De svikter selve essensen i vitenskapelig og rettferdig behandling. DET burde bekymre jussprofessoren langt mer enn ydmykelsen av å få sin arbeidsgiver dømt for menneskerettsbrudd.
Nå må de offentlig ansatte, barnevern og domstoler og alle som har med dette systemet å gjøre, ta in over seg at de må begynne drive faglig og juridisk forsvarlig. Tiden er over da de bare kunne kaste ut en påstand og dermed bli trodd. Nå må de dokumentere at det de påstår har belegg i etterprøvbare beskrivelser.
Gjems-Onsted bør være enig i prinsippet om at det er bedre la 10 skyldige gå, enn å la en uskyldig dømmes. I barnevernet er det omvendt, der er det bedre å ta 10 uskyldige barn, for å sikre at det ene får hjelp. Prinsippet er grotesk og det er alle døde barn som følge av dette og.
Hans yrkesområde er belemret med fryktelig justismord opp gjennom tiden. Når justismord avsløres er påtalemyndighet og domstoler mest opptatte av å hindre avsløring, akkurat slik det er i barnevernet. Hvorfor? Det burde vært omvendt. Hvorfor er det legmann som avslører justismord? Hvorfor er det barnevernskritikere som avslører barnevernets overgrep? Kontrollmekanismene er her som ellers mer til pynt enn nytte. Og barnevernet er likeså belemret med grove overgrep som nesten daglig tar liv! Har han og hans likesinnede glemt det?
Å fjerne et barn urettmessig, ødelegger ikke bare livet til barnet, der sorg, savn, tap bidrar til livslang traumatisering, det ødelegger også hele familier og samfunn. Lær av hvordan adopterte letter etter sine røtter!
Vi må kunne forvente at de som får ansvaret med å hjelpe barn har en faglig integritet vi kan stole på. Det kan vi ikke i dag. I dag er barnevernets vurderinger preget av saksbehandlers personlighet. Det er et ekstremt rettssikkerhetsproblem og ikke noe en rettsstat kan være bekjent av. Dommen mot Norge er helt riktig, og flere dommer vil følge i de 23 gjenstående sakene.
Leave a Reply