Barneverntjenesten har rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at barnet eller familien har behov for barneverntiltak, jf. barnevernloven § 4-3. Barneverntjenestens plikt til å åpne undersøkelsessak ved bekymring for et barn gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge.
Det er viktig at barneverntjenesten undersøker barnets totale omsorgssituasjon og familieforhold. Undersøkelsene skal likevel ikke være mer omfattende enn nødvendig og må derfor tilpasses sakens alvorlighetsgrad og hvilke tiltak som kan bli aktuelle.
Barneverntjenesten må opplyse saken så godt som mulig, innenfor barneverntjenestens tidsfrister8 . Undersøkelsen skal likevel gjennomføres på en skånsom måte, og ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Barneverntjenesten må i hver enkelt sak vurdere omfanget av undersøkelsen og hvilke opplysninger som er nødvendige å innhente for å avgjøre om det er grunnlag for å iverksette tiltak.
God kommunikasjon og samarbeid med familien er sentralt i barneverntjenestens arbeid. Hvis en familie har en annen språklig, religiøs eller kulturell bakgrunn må barneverntjenesten ta hensyn til dette i møte med barnet og familien. Barneverntjenesten må ta seg tid til å sette seg inn i den enkelte families situasjon og behov.
Ikke alle familier er kjent med barnevernet som en offentlig myndighet. Det er derfor viktig at barneverntjenesten gir grundig og god informasjon om barneverntjenestens arbeid, hvordan barnevernet kan bistå familien og om barn og foreldres rettigheter.
Leave a Reply