For tjue år siden dekket TV 2 en opphetet barnevernsak i Troms. En alenefar kidnappet sin egen datter fra barnevernet, og flyktet på spektakulært vis til skogs.
I dag er jenta blitt voksen og forteller sin egen historie i det nye reportasjemagasinet «Vårt lille land» på TV 2.
Det var Dokument 2-redaksjonen i TV2 som under Gerhard Helskogs ledelse dekket saken i 1993. Reporterne Vibeke Haug og Jan Palmers fikk ut sakens dokumenter, og intervjuet alle parter i et oppsiktsvekkende program om norsk barnevern.
Rett etter flyktet Harry Heide overraskende med Grace. Helskog oppnådde kontakt med faren under flukten og intervjuet de to i hemmelighet i de svenske skoger. Flere år etter fikk Helskog en telefon fra resepsjonen i TV 2. Den fire år gamle jenta hadde blitt voksen, og nå ville hun fortelle sin historie.
– Han hadde sagd hull i veggen. Og jeg fikk sitte foran, mellom beina på pappa. Og så var det bare rett ut, forteller Grace Heide om den dramatiske flukten.
– Jeg husker at jeg gråt og gråt
Moren til Grace var fra Filippinene. Hun forlot Norge like etter fødselen. Igjen satt arbeidsledige Harry Heide, med aleneansvar for datteren på fire. De bodde i et halvferdig hus uten innlagt strøm og vann. I tillegg var han i en voldsom konflikt med sosialkontoret.
Barnevernet ble involvert. De mente det beste var å plassere Grace på et barnehjem, langt borte fra hennes egen far, som de mente var for ustabil til å ta vare på henne.
I et desperat forsøk på å få beholde datteren, gikk Harry Heide til TV 2 med historien sin.
– Da jeg skulle gå derfra, så skrek jentungen. Hun var helt blå i ansiktet. Hun hang i armene på personalet da jeg lukket døra og gikk. Jeg snur meg og kikker opp i vinduet og da ser jeg dem holde jentungen der. Der kommer jeg aldri til å glemme, sa en svært berørt Heide til TV 2 den gangen.
Den dag i dag husker Grace hendelsen godt.
– Det er noen som drar meg bort fra pappa. Jeg husker at jeg gråt og gråt.
Kidnappet datteren
Fire år gamle Grace ble plassert hos fosterforeldre. De ønsket at Harry og Grace fremdeles skulle ha kontakt. Tilliten de viste Harry Heide skulle imidlertid koste dem dyrt.
Aksjonen var planlagt ned til minste detalj. I redskapsboden sto en snøscooter plassert. Rundt hytta hadde han kjørt opp spor for å forvirre forfølgere, og i Sverige sto et nettverk av venner klare til å hjelpe.
Og da fosterforeldrene i mars 1993 tok med se Grace slik at hun kunne få besøke faren sin, gikk de rett i fella.
Da fosterforeldrene ankom, løftet han opp Grace og gikk inn i redskapsboden. Der sto snøscooteren klar, med varm motor og drivstoff. Den ene veggen i redskapsboden hadde han saget ut. Snøscooteren startet på første forsøk, og Harry og Grace braste gjennom veggen og ut i skogen.
Den dramatiske flukten gikk først til en bil som sto og ventet, videre bar over grensen til Sverige, og deretter til Stockholm med tog hvor de to gikk i dekning på stadig nye adresser.
Etterlyst over hele Europa
Politiet tok opp jakten, og Heide var etter kort tid etterlyst gjennom Interpol i hele Europa.
Etter flere måneder på rømmen dukket Heide og Grace opp på TV, i et intervju med TV 2. Da skjulte de seg i Sverige.
– Jeg mener selv at jeg har gjort helt rett. Jeg tror jeg hadde fått problemer senere i livet hvis jentungen hadde kommet og spurt meg når hun skjønner hva det dreier seg om. Hvis jeg hadde fått spørsmålet «Pappa, gjorde du nok for å få meg hjem igjen?». Hvis jeg ikke hadde foretatt den flukten, så hadde jeg fått jævlig dårlig samvittighet, fortalte han da.
– Den faenskapen som vi har opplevd den har ingen grenser, fortsatte han.
Grace og Harry Heide ble intervjuet i God morgen, Norge på TV 2 onsdag sammen med Vårt lille land-programlederne Tonje Steinsland og Gerhard Helskog:
Tilbake til Norge
Etter åtte måneder på flukt bestemte han seg imidlertid for å reise tilbake til Norge og utkjempe kampen om datteren i retten. Sorenskriver Sverre Martens husker fremdeles dilemmaet retten sto overfor. Skulle de velge to stabile fosterforeldre, eller skulle de velge en far som hadde bortført sin egen datter?
Retten delte seg i to, men flertallet bestemte at Harry Heide skulle få omsorgsretten til sin datter.
De åtte månedene på flukt bandt Harry Heide og Grace uløselig sammen. For sorenskriver Sverre Martens ble dette avgjørende. Å skille Grace fra sin far ville være å straffe henne for sin far sine handlinger. Sverre Martens stemme var den som ga flertall for at Grace ble værende hos Harry.
– Det var Grace vi skulle ta hensyn til og ikke Harry Heide. Og vi skrev vel i dommen at vi faktisk måtte ta en sjanse. Vi måtte ta en sjanse på at dette skulle bra, og jeg har fått høre at det har gått bra. Så det var riktig å ta den sjansen, sier Martens.
– Fosterforeldrene fikk feil barn
Harry Heide forstår godt fosterforeldrenes fortvilelse da han seiret i retten. Grace hadde bodd hos dem i ett år da hun ble kidnappet. Men slik Heide ser det var han uskyldig, selv om fosterforeldrene ble ofrene for hans handling.
– Det er myndighetene som på en måte har gjort galt overfor fosterforeldrene. De ble også satt i en veldig, veldig spesiell situasjon, sier han.
– De ble jo glad i meg og knyttet bånd til meg, legger Grace til.
– Selvfølgelig, men det var feil barn. Du var mitt barn, sier Heide.
Harry Heide ble dømt til seks måneders fengsel som han slapp å sone for å ha bortført datteren, men han vant omsorgsretten. Siden kom han aldri mer i kontakt med barnevernet.
– Jeg har aldri manglet noen ting, aldri vært redd for noen ting og aldri følt meg utrygg. Jeg kunne ikke hatt en bedre barndom. Det er liksom slik som alle andre har, trygg og stabil. Han er jo mitt forbilde. Jeg ville jo gjort akkurat det samme for ham som han har gjort for meg. Jeg er jo evig takknemlig for at du har holdt ut, sier hun til faren sin.
Leave a Reply