Grunnløse meldinger til barnevernet: – Svært problematisk at de nærmest oppfordrer til lovbrudd

Jussprofessor Bente Ohnstad har i flere år kritisert praksisen med at det sendes bekymringsmeldinger til barnevernet i skolefraværssaker når det ikke er mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Hun mener myndighetene fortsatt gir villedende informasjon om hva som utløser meldeplikten.

Av Jens Marius Sæther

– Det er villedning, ikke veiledning de holder på med, sier Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

De siste årene har skoler og offentlig ansatte sendt tusenvis av urettmessige bekymringsmeldinger til barnevernet når elever av ulike årsaker ikke har klart å gå på skolen, og Ohnstad mener myndighetene fortsatt ikke har ryddet opp.

Professoren viser til den nasjonale portalen for bekymringsmeldinger til barnevernet, som er utviklet av KS i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Portalen driftes av KS, og 246 kommuner mottar nå bekymringsmeldinger til barnevernet gjennom denne digitale portalen. Målet er at den skal sikre «raskere og tryggere innsending av bekymringsmeldinger og bedre kvalitet på innholdet».

Ohnstad mener veiledningen og informasjonen som gis ut til kommunene som har tatt portalen i bruk, er villedende og at det som står i den med stor sannsynlighet kan føre til lovbrudd.

Sammen med noen kolleger ga Ohnstad i fjor en rekke innspill til Bufdir om hva de mente måtte endres, men en god del av det de kritiserte er blitt stående.

– Det er svært problematisk at de nærmest oppfordrer til lovbrudd, sier Ohnstad.

Skulle rydde opp

Professoren har gjennom flere år satt søkelyset på at det blir sendt svært mange grunnløse bekymringsmeldinger til barnevernet, og hun har vært spesielt opptatt av at dette er et stort problem i saker som handler om skolevegring eller ufrivillig skolefravær.

Rundt om i landet sitter det tusenvis av fortvilte foreldre som har det til felles at de har barn som ikke klarer å gå på skolen, og mange av foreldrene har erfart at skolene sender bekymringsmelding til barnevernet som følge av fraværet.

Til Dagsavisen har foreldre fortalt i detalj om hvor belastende det er å bli meldt til barnevernet fordi barna av ulike årsaker ikke klarer å gå på skolen og får høyt fravær. Flere har beskrevet praksisen som en skandale og at den bør granskes.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe uttalte til Dagsavisen at det de har vært utsatt for «har vært en stor feil», og hun har gjort det klart at skolefravær alene ikke er nok til å utløse meldeplikten til barnevernet.

Etter at Toppe ble kjent med problemstillingen, ba hun Bufdir om å tydeliggjøre hva som utløser meldeplikt.

Hva utløser meldeplikt?

Men Ohnstad mener myndighetene fortsatt ikke klargjør godt nok hva som utløser meldeplikt til barnevernet. Hun har nå gått gjennom mye av det som gis ut av informasjon til kommunene som bruker den digitale meldingsportalen for bekymringsmeldinger.

I veilederen står det blant annet: «Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet.»

Ohnstad mener dette er en altfor rund formulering fordi loven skiller klart mellom mistanke om ikke optimal omsorg og mistanke om alvorlig omsorgssvikt.

Hun mener formuleringen i veilederen visker ut dette skillet – og at det burde kommet klart fram at for ansatte med lovpålagt meldeplikt til barnevernet, er det et vilkår i loven at meldeplikten kun inntrer ved mistanke om ulike former for alvorlig omsorgssvikt.

Ohnstad har også funnet andre formuleringer som hun mener blir helt feil, som at en offentlig ansatt har plikt til å sende bekymringsmeldinger når vedkommende «mener det er grunn til det».

– Har man konkrete holdepunkter for at det foreligger alvorlig omsorgssvikt, som barnemishandling, så har man meldeplikt, men det er viktig å få fram at man ikke skal utsette familier for bekymringsmeldinger når det ikke er mistanke om omsorgssvikt i hjemmet, sier hun og legger til:

– Man kan ikke fortsette med en praksis der det sendes mange tusen grunnløse meldinger.

– Feil om samtykke

Ohnstad har også bitt seg merke i en formulering knyttet til hvordan kommunene skal vurdere personvernet. Der står det blant annet at det ikke forutsettes samtykke for lovlig behandling av personopplysninger.

– Dette er feil. Hvis en henvendelse til barnevernet skjer i samarbeid med dem det gjelder, skal det alltid ligge til grunn et informert og frivillig samtykke. Det kan med andre ord se ut til at KS og Bufdir selv har vurdert behandlingens lovlighet feil. Dermed bidrar de til potensielle lovbrudd i alle de kommunene som har tatt løsningen i bruk, sier Ohnstad.

Professoren viser også til det som står om samtykke i selve meldingsskjemaet, som offentlig ansatte skal bruke når de melder bekymring til barnevernet. Der står det følgende: «Er den/de foresatte informert om at du sender bekymringsmelding?»

– Å bli informert er ikke et samtykke, men informasjon om hva samtykket innebærer er en forutsetning for at et samtykke skal være gyldig. Den som opplysningene angår, må gi et informert samtykke, sier Ohnstad og legger til:

– Samtykke må innhentes for å utgjøre et tilstrekkelig grunnlag for behandling av personopplysninger, med mindre det er snakk om alvorlig omsorgssvikt. Hvis de foresatte ønsker barnevernets involvering, er det ikke naturlig å snakke om bekymringsmelding. Da er det mer naturlig å snakke om et ønske om hjelp.

Hvis det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt, så gjelder meldeplikten uavhengig av samtykke, understreker Ohnstad.

Hun mener myndighetene i større grad bør rette oppmerksomheten mot barnevernet som hjelpeinstans.

– Hvorfor ikke lage skjemaer for søknader om hjelp, basert på medvirkning, informasjon og samtykke fra omsorgspersonene? Å bli meldt er sjelden en god start for et hjelpetiltak. Målet kan da ikke være å få flest mulig bekymringsmeldinger, men å gjøre meldingene mer treffsikre, slik at myndighetene hjelper der de kan og griper inn der de må.

Tusenvis av saker

Tall fra SSB viser at barnevernet i perioden 2013–2021 henla rundt 20.000 saker som de hadde undersøkt og vurdert etter at skolene sendte bekymringsmelding. I samme periode har barnevernet også henlagt rundt 7.500 meldinger fra skolene som de ikke har sett grunn til å undersøke nærmere.

Ohnstad har vært opptatt av å få fram at det ikke finnes holdepunkter for at mange meldinger fører til at flere barn, som utsettes for grov omsorgssvikt, fanges opp.

– Vi hører av og til at det blir hevdet at det er bedre å melde mange ganger for mye enn en gang for lite. Denne holdningen vitner om mangelfull lovforståelse og manglende erkjennelse av hvilken belastning urettmessige bekymringsmeldinger utgjør for barn, familier og barnevernstjenesten selv og for tilliten til hjelpeapparatet, uttalte hun til Dagsavisen i en sak om samme tematikk.

Professoren har også påpekt at praksisen med å sende bekymringsmeldinger uten at vilkårene for meldeplikt er oppfylt, er uheldig fordi barnevernstjenesten må bruke mye tid og ressurser på disse sakene – og at det i ytterste konsekvens kan gå ut over barn og familier som virkelig trenger hjelp av barnevernet.

Svarer på kritikken

Dagsavisen har lagt fram kritikken for både KS og Bufdir og stilt spørsmål om saken. KS har vist til at Bufdir skal svare.

Andersen Henriksen, divisjonsdirektør i Bufdir, skriver i en e-post at de er «svært opptatt av at barnevernstjenestene skal få de riktige meldingene både fra offentlige og private meldere».

– Dette var derfor tema på den nasjonale barnevernskonferansen 9. november 2022, og direktoratet har etter gode innspill fra Bente Ohnstad tydeliggjort vurderingene som må gjøres når det vurderes å sende en bekymringsmelding på egne nettsider og i saksbehandlingsrundskrivet. Vi har videre dialog med andre direktorater om dette temaet, skriver han.

Han skriver videre at de har løpende dialog med KS når det gjelder veiledningen som gis til kommunene som bruker den digitale portalen for bekymringsmeldinger.

– Både Bufdir og KS er opptatt av at budskapet skal være både riktig og tydelig. Sammen med KS vil vi se nærmere på behovet for justeringer, skriver Henriksen.

Til det Bufdir skriver, svarer Ohnstad:

– Hvis de er opptatt av at budskapet skal være riktig, må de gjengi lovens vilkår riktig slik at det ikke skapes tvil og misforståelser om når meldinger skal sendes. Loven bruker for eksempel formuleringen «alvorlig omsorgssvikt», mens Bufdir konsekvent bruker begrepet «alvorlig bekymring».

Comments

comments