– At foreldre kan miste omsorgsretten, avhengig av hvilken saksbehandler som har saken, er forskrekkelig.

– Dessverre var det realiteten i flere av de barnevernssakene jeg var involvert i som  helsesøster, sier Guri Giæver Evensen.

Hun er i dag pensjonist og sterk kritisk til deler av barnevernet, som hun jobbet opp imot via et femtitalls saker.

– Jeg som helsesøster, med videreutdanning innen psykiatri, opplevde gjentatte ganger å ikke bli hørt eller rådført. Selv om jeg kjente til familien godt via samtaler og flere hjemmebesøk.

 Enkelte av disse sakene, som endte med omsorgsovertakelsen, plager meg den dag i dag

Ble ikke hørt

Hun stiller seg sterkt undrende til at hennes vurderinger som helsesøster, ikke ble tatt til etterretning.

– Mine argument kunne gå på tvers av barnevernets krav om omsorgsovertakelse. Enkelte av disse sakene, som endte med omsorgsovertakelsen, plager meg den dag i dag, sier Evensen.

Bare helsesøster

Evensen forteller også om situasjoner, hvor hun som helsesøster sendte bekymringsmeldinger, der hun mente tiden var inne for å gripe inn i hjemmet.

– Også da vendte barnevernet det døve øret til.  Psykologer og saksbehandlere i barnevernet drev en form for maktarroganse der de påpekte at jeg som ’bare’ var helsesøster, ikke hadde nødvendig barnevernskompetanse.

At foreldre ikke tør å kontakte barnevernet, i redsel for omsorgsovertakelse, er forferdelig synd

 

Etterlyser tverrfaglighet

Evensen understreker også opplevelser av godt samarbeid med barnevernet, avhengig av saksbehandler. Hun vil ikke advare kategorisk mot å kontakte barnevernet.

– Det er utrolig viktig at barnevernssaker blir belyst fra flere hold:  Barnehage, skole, helsesøster.. Kunnskap som er vel så viktig som den kompetansen barnevernet besitter, mener Guri.

 

Feil pengebruk

Både advokat Venil Thiis og tidligere helsesøster Evensen har inntrykk av at majoriteten av ressursene går til å finansiere fosterhjem og institusjonsopphold; ikke til forebyggende støttetiltak i hjemmet.

– At foreldre ikke tør å kontakte barnevernet, i redsel for omsorgsovertakelse, er forferdelig synd, sier Evensen. Selv etter pensjonistlivet har hun fortsatt kontakt med kollegaer og brukere.

– Situasjonen virker beklagelig nok å være den samme, avslutter Evensen.

Venter på kartlegging

– Det er et høyt faglig nivå i barnevernet i Trondheim kommune og det jobbes med kontinuerlig forbedring.

– At fylkesnemda hele tiden kikker oss i korta er også en kvalitetssikring av vårt arbeid, sier kommunaldirektør for oppvekst- og utdanning, Gunn Røstad.

Det overordna målet for barnevernet er til barnets beste, presiserer Røstad.

Venter på kartlegging

–  Ved å ikke ta kontakt med barnevernet som det her oppfordres til, vil mange barn og unge i Trondheim ikke få den hjelpen de har behov for og krav på.

Ifølge Røstad har kommunen hyret NTNU-Allforsk til å kartlegge brukernes erfaringer med barnevernet i Trondheim.

– Denne rapporten vil bli lagt frem for bystyret i løpet av høsten, som del av en kvalitetsmelding for barnevernet, og gir et langt mer nyansert bilde av brukertilfredsheten enn det som her blir tegnet.

 

Åpen for innspill

Kommunaldirektøren  har registrert at Svein Otto Nilsen sine har tanker omkring ombud og brukerutvalg.

– Jeg må presisere at alle innspill som kan bidra til å styrke barns rettsikkerhet i utgangspunktet er interessante for oss.

Comments

comments