Hvorfor er det slik, at det er de missbrukte, de voldsutsatte, de forsømte som skal ha definisjonsmakten på hvordan en god barndom skal være?
Det sies hele tiden at barn blir ødelagt, av å bo under slike forhold, så hvordan kommer disse ødeleggelsene frem i praksis?
På hvilken måte blir barna ødelagt, når så mange «ødelagte» personer, blir dem som står å legaliserer at : «Det er bedre om man tar 10 barn for mange, i stedet for å overse en Christoffer»
Er dette virkelig sannheten? Christoffersaken er 12 å gammel, og det har ikke kommet en «avløser-sak» hvor foreldre har gjort det samme..
seksuelle overgrep er 0,4% av sakene barnevernet fører, og vold mot barn er 3,6%… er det slik at disse tallene vitner om en skjult praksis med skjulte formål?
Ser vi konturene av en industri som markedsfører seg med de «ødelagte barna» som reklametavler for å få inn de nødvendige bekymringsmeldingene?
Er det slik at disse møtene om «Vold i nære relasjoner», møter med lærere på skoler, møter med barnehageansatte. Hvor symptomlistene og hva man skal se etter av tegn osv osv, er «tuppeware-møter» for å rekruttere nye og flere varslere?
For kan det være at disse frontpersonene ikke er fysisk skadet av sin oppvekst, men at de er psykisk grovt skadet, og derfor har mistet sin sympati, empati, og mentalisering? Og er blitt så fulle av hat og misunnelse, at de nyter å skade barn som har en barndom som ikke de selv fikk oppleve….
Jeg har fulgt mange familier, og lært deres historie, og jeg ser det i sak etter sak, at det er spesielle saksbehandlere og personer som går igjen. Som ikke viser hensyn, som ikke ser seg tilbake og ønsker å rette opp i de feilene som er gjort, men heller lager nye, for å få vekk fokus. Hensynsløs, hemningsløs, og uten spor av anger. Og hvor familier må sloss år etter år, for å få barna tilbake. Selv i de sakene der det er avklart at barnevernet tok helt feil. Da brukes fraser som «Bordet fanger» eller «Nå er tilknytningen til det nye hjemmet så god, at det vil være opprivende for barnet å måtte flyte tilbake til sine foreldre…» AVSLAG.
Når jeg undersøker bakgrunnen til mange av disse makt-personene, så er de ofte fra hjem som nevnt ovenfor. Med rus, omsorgssvikt og overgrep….Folk med ødelagt psykisk sanseapparat, spesielt evnen til å skille mellom rett og galt…..
Man blir ødelagt av å bli behandlet på en slik måte, som barn og som voksen. Til og med som forelder, blir man ødelagt i møte med slike….
Så hvorfor er det slik, at det er de missbrukte, de voldsutsatte, de forsømte som skal ha definisjonsmakten på hvordan en god barndom skal være?
Burde det ikke være dem som IKKE er skadet, og som har bevart kjærligheten, omsorgen, og omtanken, som burde lede an, og være de som skjønner hva hjelp er, hva normen burde være????
Vi trenger ikke flere ødelagte barn. Og er det en industri jeg ønsker skal gå konkurs og bli borte, så er det dem som kynisk missbruker missbrukte, som reklameskilt for å skremme andre til å sende inn søknadsskjemaer for nye fosterbarn og barneverntjenester….
Disse er avhengige av nye bekymringsmeldinger, og nye barn, for å få hjulene til å gå rundt. De er hensynsløse, og bruker gjerne hensynsløse skadede personer som REKLAME.
Still heller opp, og hjelp personen som du bekymrer deg for. Og la BV være den siste utvei, når alt annet er prøvet….. Jeg er sterkt mot vold mot barn, og overgrep. Men det jeg har lært om barnevernet er ofte en mye dårligere alternativ, og det sier mye. De skader ofte mye mer……
Bruk Hjertet, du som har!!
Leave a Reply