Det er viktig å merke seg at barnevernet (og barnevernstjenesteloven) definerer hjelpetiltak som noe i retning av tiltak som “er til barnets beste”. På denne måten blir både overvåking (såkalt “tilsyn”) og omsorgs-overtagelser av kortere eller lengre varighet definert under begrepet “hjelpetiltak”.
Hjelpetiltak slik det her blir definert er altså ikke det samme som støtte og hjelp til foreldrene slik at de vil kunne mestre omsorgen for barnet.
Andre såkalte hjelpetiltak kan være:
- Plassering i mødrehjem.
- Avlasting ved helgeforeldre, plass i barnehave o.l.
- Veiledning av forskjellig art.
Legg merke til at listen over hjelpetiltak ikke er lang, og at det kan stilles spørsmål ved den positive effekten av flere av tiltakene. Legg dertil merke til at samtlige tiltak også har sterke elementer av kontroll og overvåking.
De fleste av barnevernets hjelpetiltak består i at foreldrene skal ha minst mulig kontakt med barnet (barnehage, helgeforeldre o.l.). Dersom barnet, trass i den manglende eller minimale kontakten med foreldrene, viser tegn til “feilutvikling”, blir det påstått at dette skyldes foreldrene. Det reises da sak om omsorgsovertagelse. Hjelpetiltakene som barnevernet setter inn, er svært ofte så lite målrettet og effektive at det bare er et tidsspørsmål når barnevernet går over fra hjelpetiltak til omsorgsovertagelse.
Både barnehager og helgeforeldre kan pålegges rapporteringsplikt til barnevernet. Dette vil i regelen oppleves som en belastning og psykisk stressfaktor av foreldrene, noe som igjen minimerer verdien av tiltakene. For enkelte foreldre kan noen av disse tiltakene i visse situasjoner være direkte skadelige og negative, slik at de i seg selv kan føre til nedsatt «omsorgsevne» : http://www.barnasrett.no/handbok.htm
Hva med alle akkuttvedtak som barnevernet bruker mere og mere , hvilke muligheter har foreldre til å stille opp mot udokumenterte diagnoser, manglende IQ , i mitt arkiv har jeg en rekke rapporter der mødrene har en IQ på 53-57 foretatt på tester der kun barnevernet har fasit på de.
Saå har vi de sakkyndige psykologer som er i sterk symbiose med barneevrnet , som skriver de rapporter barnevernet vil ha
Menneskerettene er totalt fravœrende for biologiske foreldre .
Ole Texmo
Samfunnsviter Ole Texmo – peker mot bekymringsmeldinger som en del av angiverkulturen – angiverkulturen som oppfordrer til anmeldelser og bekymringsmeldinger er ett resultat at faggrupper innen politi, barnevern, PPT-tjenesten , BUP og resten av PSYKONOMSAMVELDET dyrker en kultiur hvor det er viktigere å sysselsette hverandre med saker en å utrede og løse problemer (Texmo 2007)