Sakens prosessuelle forhistorie:

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus fattet den 16.05.2014 vedtak med slik slutning:

1.	X kommune overtar omsorgen for B født 0.0.09.

2.	B plasseres i fosterhjem.

3.	A gis rett til samvær med B seks ganger i året med seks timers varighet.

4.	Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn under samværene.

A – mor – begjærte rettslig overprøving av vedtaket med påstand om at vedtaket skulle oppheves.

X kommune innga tilsvar hvor det ble påstått stadfestelse av vedtaket og det ble senere varslet om at kommunen ønsket en ytterligere reduksjon av mors samvær i forhold til fylkesnemndsvedtaket.

Nedre Romerike tingrett avsa den 07.11.2014 dom med slik slutning:

Vedtak truffet av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus 16.05.14 oppheves.

X kommune har påanket tingrettens dom. A har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Lagmannsrettens hus på Eidsvoll over tre dager fra 9. til 11.06.2015. Bevisførselen fremgår av rettsboken,

Saksframstilling:

Tingretten har gitt en grundig saksframstilling som partene er enige om kan legges til grunn.

Fra tingrettens dom gjengis:

«Vedtaket som er begjært overprøvet gjelder B f. 0.0.09. Hun er i dag fem og et halvt år gammel.

Bs far døde i hennes første leveår. Frem til B var ca 1 ½ år gammel bodde hun sammen med sin mor hos sine besteforeldre på morsiden på [sted] i X. Etter dette flyttet mor og B til egen leilighet i nærheten av X sentrum, hvor de bodde sammen frem til B ble flyttet i fosterhjem 21.05.14. Mor har etter fosterhjemsplasseringen flyttet hjem til sine foreldre igjen.

Mor er i dag 26 år gammel. Som barn var hun involvert i en alvorlig bilulykke, hvor hun blant annet pådro seg en hjerneskade med kontusjonsskade i høyre frontal og venstre temporallapp.

Mors fysiske og kognitive funksjon ble sist utredet tverrfaglig ved Sunnas Sykehus i 2013. Av rapport datert 11.04.13 fremkommer følgende:

«Oppsummert viser en relativt begrenset, målrettet generell kognitiv utredning at hun har adekvat mentalt tempo, normal resonnerings- og planleggingsevne på oppgaver som ikke er avhengig av språkfunksjon, samt adekvat arbeidshukommelse (evne til holde flere biter informasjon i hodet samtidig).

Derimot viser hun størst vansker med eksekutive funksjoner, slik som problemer med selv-regulering av følelser/atferd, vurderingsevne, planleggingsevne, evne til å håndtere uforutsigbarhet, rigiditet, dømmekraft. Dette er meget vanlige svikttegn etter traumatiske hodeskader med frontal affeksjon slik A har utfra opplysninger i medisinsk journal.

( … )

De hodeskaderelaterte eksekutive problemene hennes gjør at hun sannsynligvis, særlig under perioder med mange psykososiale bekymringer, vil være i mindre stand enn andre til å håndtere uventede/uoversiktelige/ uforutsignare situasjoner. Kombinasjonen av alle hennes psykiske plager og hodeskaden kan skape kaos i hennes hverdag hvis det ikke er høy grad av struktur rundt henne. ( … ) De vanskene hun har er ikke alltid like enkelt å oppdage selv eller for andre, og de er på mange måter mer usynlige enn andre typer utfall, og kan fort fremstå sosialt som uttrykk for lav motivasjon, manglende initiativ mm. Hun viser også et generelt nedsatt språkforståelse på enkelte prøver.»

Mor har en bakgrunn hvor hun har opplevd flere traumatiske hendelser. Hun ble mobbet på skolen, og skal ha blitt utsatt for flere overgrep. Det er blant annet opplyst at en mann er domfelt for voldtekt av mor, samt at mor skal ha vært utsatt for krenkende atferd fra barnefar mens hun gikk gravid med B.

Mor har alvorlig astma, som av og til resulterer i astmaanfall, hvor hun ikke får puste. Hun har hatt innleggelser på sykehus grunnet slike anfall.

Det er videre rapportert om at mor har angstplager. Det er opplysninger om at hennes angst særlig gjør seg gjeldende i forbindelse med astmaanfallene.

Mors nåværende fastlege har forklart at mor har rapportert om mye frustrasjon, frykt og bekymring knyttet til hennes kontakt med barneverntjenesten. Hun har til legen gitt utrykk for at hun ikke opplever at hun får støtte av barneverntjenesten, og at alt hun gjør blir galt. Det er legens vurdering at mor har hatt en dårligere fungering grunnet mye stress i livet.

Kommunen fremmet første gang begjæring om omsorgsovertakelse for B i 2011. B var da 1 ¾ år gammel, og mor og barn hadde nylig flyttet i egen leilighet. Fylkesnemnda tok ved vedtak av 15.02.11 ikke begjæringen tilfølge.

Av vedtaket fremkommer det at barneverntjenesten kom i kontakt med mor allerede før barnets fødsel, etter bekymringsmelding fra Overformynderiet i kommunen. Mor hadde på dette tidspunktet hjelpeverge som administrerte hennes økonomi, og vedkommende hadde fått kjennskap til at mor var gravid. Bekymringen gjaldt mors kognitive fungering som følge av hjerneskaden, og hvorvidt hun som følge av dette ville være i stand til å ta vare på et lite barn. Mor har i retten opplyst at barneverntjenesten var tilstede på barselavdelingen allerede dagen etter fødsel.

Etter fødselen ble det avholdt et ansvarsgruppemøte med deltakelse fra forebyggende team i kommunen og helsestasjon, og iverksatt råd og veiledning i hjemmet. Det ble foreslått at mor og barn skulle ta opphold på mødrehjem for sakkyndig utredning av mors omsorgskompetanse. Mor samtykket først til dette, men trakk ved innflyttingen tilbake samtykket.

Barneverntjenesten åpnet så undersøkelsessak, og det ble i undersøkelsesperioden satt inn veiledning gjennom helsesøster og ved forebyggende team i kommunen. I september 2009 iverksatte barneverntjenesten tiltaket Familiehjelp AS for en nærmere kartlegging av mors behov for hjelpetiltak.

Det foreligger etter opplysningene i fylkesnemndsvedtaket fra 2011 to rapporter fra tiltaket Familiehjelp AS. Ingen av disse rapportene er fremlagt for retten. Det fremkommer av fylkesnemndsvedtaket at C i rapport av 29.01.10 anbefalte Meo-veiledning av mor, prioritert barnehageplass for jenta samt jevnlige ansvarsgruppemøter. Det ble anbefalt at mor henvises til voksenpsykiatri/terapi for hjelp til bearbeiding av egne hendelser og behov.

Barnet fikk tildelt 60 % barnehageplass, og startet i barnehagen 28.08.10.

Det fremkommer av vedtaket videre at familieterapeut D veiledet mor to ganger ukentlig fra mars 2010. Hun avga rapport 24.09.10 for perioden 25.03.10 – 20.09.10. Hun konkluderte med bekymring for jentas videre utvikling, og vurderte at barnet sto i fare for alvorlig skjevutvikling pga. alvorlige mangler i mors emosjonelle og utviklingstøttende omsorg. D påpekte svakheter ved mors grensesetting, og hun mente at mor manglet evne til intuitivt foreldreskap. Sammenholdt med mors svake kognitive fungering, fiendtlige innstilling til ulike instanser samt umoden egenatferd, mente D at det var grunn til bekymring for barnets omsorgssituasjon. Hun anbefalte ukentlig støtteperson for mor, barnehageplass og besøkshjem for barnet. Hun anbefalte videre at barneverntjenesten vurderte om vilkårene for omsorgsovertakelse var tilstede.

Fylkesnemnda påpekte i vedtaket at D i rapporten ga vurderinger som krever særskilt sakkyndig kompetanse, blant annet av tilknytningen mellom mor og barn, generelle vurderinger av mors emosjonelle og kognitive omsorgsevne, samspilskompetanse og utviklingspotensiale. Nemnda så bort fra de deler av rapporten som omhandlet slike sakkyndige vurderinger, og som ikke hadde tilknytning til veiledningsoppdraget.

Fra 04.10.10 fikk jenta innvilget 100 % plass i barnehagen. Det er opplyst i vedtaket at jenta hadde lite oppmøte.

Fylkesnemnda tok som nevnt ikke kommunens begjæring om omsorgsovertakelse i 2011 til følge. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at det forelå alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller den personlige kontakt og trygghet B hadde behov for i forhold til sin alder og utvikling. Det var ikke knyttet bekymring til mors praktiske omsorg, og bolig- og livssituasjon ble betegnet som velordnet og stabil. Det var ikke bekymringer i forhold til rus eller mors sosiale nettverk. Nemnda bemerket imidlertid at mors forhistorie og begrensede ressurser tilsa at det knyttet seg usikkerhet til familiens situasjon fremover, og særlig til om mor ville være i stand til å «opprettholde stabile og tilfredsstillende praktiske og økonomiske rammer omkring omsorgen».

Om mors evne til å ivareta barnets emosjonelle behov uttalte nemnda:

«Nemnda legger til grunn at det gjennom bevisføringen har fremkommet opplysninger som gir grunn til visse bekymringer omkring mors emosjonelle omsorgsevne. Bekymringene refererer seg særlig til observasjoner av samspillet mellom mor og barn, som kvalitativt sett synes preget av mors vansker med å tolke barnets reaksjoner på en tilstrekkelig sensitiv og utviklingsfremmende måte.

( .. )

Hovedinntrykket er likevel at mor med hjelp av sitt nettverk så langt har evnet å ivareta sitt barns behov på en tilfredsstillende måte. B har således gjennom hele perioden hatt en aldersadekat fysisk, motorisk, kognitiv og sosial utvikling. Hun beskrives i dag som et normalt fungerende barn i god utvikling, og som en svært blid, fornøyd og sjarmerende liten jente. Hun fremstår videre som meget velstelt, godt ernært og sosialt og fysisk aktiv.»

Om hjelpetiltak uttalte nemnda blant annet følgende:

«Nemnda vil særlig understreke betydningen av at barnet gis anledning til å nyttiggjøre seg slik språklig og sosial stimulering som barnehagen kan tilby. Mor bør i denne sammenheng tilbys praktisk bistand mht. å få barnet brakt regelmessig til barnehagen, og evt. mht. å foreta en nærmere vurdering av barnets somatiske tilstand med tanke på en betydelig reduksjon av sykefraværet.»

I perioden etter fylkesnemndsbehandlingen i 2011 har barneverntjenesten mottatt bekymringsmeldinger fra flere ulike hold. Flere av bekymringsmeldingene gjelder lite oppmøte i barnehagen, samt manglende oppfølging av rutiner og avtaler i barnehagen. Det er videre meldt bekymring om at mor blant annet skal ha lugget, klapset til og kjeftet på barnet i forbindelse med at de gikk over veien. Det er meldt videre meldt bekymring om at barnet skal ha spist mat på glass og gått med bleier til tross for at hun er for gammel til dette. Det er også meldt om at mor skal ha forlatt barnet på en cafe på kjøpesenteret på X, mens hun gikk til Kiwi.

Barneverntjenesten har i perioden gjennomført flere uanmeldte og anmeldte kontrollbesøk i hjemmet. Barneverntjenesten og barnevernvakta har ikke hatt særskilte anmerkninger fra kontrollbesøkene. Mor rapporteres hovedsakelig å ha vært imøtekommende, jenta har fremstått som blid og tillitsfull, og det rapporteres videre om et tilfredsstillende samspill mellom mor og datter. Det ble ikke observert merker på barnet.

I perioden etter fylkesnemndsvedtaket og frem til fylkesnemndsbehandlingen i 2014 har mor mottatt råd og veiledning fra familieterapeut E. E har i veiledningen benyttet både Marte Meo – og COS -metoden. Den senest foreliggende rapporten fra veiledningen er datert 03.02.14, og gjelder for perioden 20.01.12-03.02.13. Målet med veiledningen har vært å øke mors forståelse, empati og reflekterende fungering overfor B, for derigjennom bli mer tilgjengelig for hennes emosjonelle behov.

E skriver i rapporten at mor viser mye godhet for sitt barn, og at hun observerer mange sekvenser av gledesfylt samspill. Mor klarer stort sett å trøste barnet.

E har definert særlig to områder som mor trenger hjelp til. Mor trenger hjelp til å hjelpe barnet til å organisere vanskelige følelser, som sinne, redsel, uro og tristhet. Videre trenger mor hjelp til å beskytte barnet fra psykiske belastninger. E vurderer at mor blir usikker når barnet uttrykker svært sterke emosjoner, som sinne, uro og tristhet. Videre utrykker mor en ubegrunnet frykt for barnet på flere områder, og at dette hemmer barnet i hennes utforsking og utvikling av sosiale kompetanse, blant annet ved at barnet holdes hjemme fra barnehagen og ved at barnet ikke tilbringer tilstrekkelig med tid i sammen med andre barn på fritiden. Til slutt bemerker familieterapeuten at barnet i økende grad er blitt bekymret for sin mor, og vurderer det slik at det foreligger en reell fare for at barnet er den som trøster og organiserer mors følelser nå og på lengre sikt. Mor fremstår som ensom, og uten venninner, og uten nettverk foruten egen familie.

Barnet er utredet ved PPT, og rapport foreligger per. 22.02.2013. Det konkluderes der med at barnet ligger noe etter i forhold til utvikling av språklig bevissthet, å kunne bruke språket relevant i ulike situasjoner og kunne være i dialog over noe tid. PPT konkluderer også med at hun har utfordringer i forhold til sosial fungering, ved at hun parallelleker og har vansker med å involvere seg i sosialt samspill med de andre barna. PPT anbefalte spesialpedagogisk hjelp til barnet i liten gruppe 30 minutter hver dag, med hovedfokus på språkstimulering samt sosial ferdighetstrening, i tillegg til veiledning til barnehagepersonale og hjemmet. I tillegg anbefalte PPT henvisning til BUP.

Barnet var henvist til BUP i 2011. Instansen kom imidlertid aldri i gang med utredning, idet mor ikke møtte til inntakssamtale. Barneverntjenesten henviste barnet til utredning igjen etter PPT-rapporten i 2013. BUP har ikke ønsket å utrede barnet før omsorgsituasjonen er avklart.»

Påstander og påstandsgrunnlag:

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn tingretten og bemerker:

Vedtak om å overta omsorgen kan kun treffes dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller det er alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling, jf barnevernloven § 4-12 første ledd a).

En omsorgsovertakelse må være nødvendig ut fra barnets situasjon, og vedtak om omsorgsovertakelse kan ikke treffes hvis det gjennom hjelpetiltak kan skapes en tilfredsstillende omsorgssituasjon for barnet, jf barnevernloven § 4-12 annet ledd. En omsorgsovertakelse må finnes å være til barnets beste, jf § 4-1.

Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn:

B er ei jente på seks år, med normal høyde og vekt og med en aldersadekvat motorisk utvikling. Hun har astmaplager, men ingen øvrige fysiske problemer. Hun har gode kognitive evner i forhold til sin alder.

Hun har imidlertid språklige og sosiale vansker og en bekymringsfull emosjonell fungering.

Hun har vansker med å involvere seg i lek med andre barn. I lek greier hun ikke å stå i den over tid fordi hun tilsynelatende ikke evner å innse kodene i rollelek slik at hun faller ut. Hun var tidligere ukritisk og grenseløs i forhold til voksenkontakt, noe som synes å ha bedret seg i tiden etter fosterhjemsplasseringen. Hun har behov for særlige tiltak og oppfølging i tilknytning til språklig bevissthet og kommunikasjon. Barnehagen ville normalt vært en viktig arena for utvikling av ferdigheter på de områder hun stiller svakt og mors manglende bruk av barnehagetilbudet fremstår som uheldig.

Etter fosterhjemsplasseringen har B hatt fremgang på flere områder, men et av hovedproblemene er fortsatt manglende evne til samspill med jevnaldrende barn. Selv om hun er kognitivt aldersadekvat, er hennes sosiale kompetanse på 3-4 års stadium. Hun har betydelige sosiale utfordringer og er i behov av særskilt oppfølging i forhold til dette.

I forhold til alderen trenger hun mye hjelp til å kle på seg, spise og til andre praktiske gjøremål.

B er et følelsesmessig sårbart barn med særlige omsorgsbehov. Hennes særlige krav til omsorgssituasjonen stiller store krav til omsorgsevnen hos de som utøver omsorgen. Hun trenger trygge voksne rundt seg, og en omsorgssituasjon med trygge og forutsigbare rammer. Faren vil ellers være betydelig for en ytterligere skjevutvikling. Hennes særlige krav til omsorgssituasjonen ivaretas i dag ved at fosterhjemmet er et såkalt forsterket fosterhjem.

Slik lagmannsretten ser det har ikke omsorgssituasjonen hos mor vært slik at den har evnet å gi B den omsorg hun har hatt behov for etter sin alder og utvikling. Det er alvorlige mangler ved mors omsorgsevne i forhold til å gi sensitiv, trygg og forutsigbar omsorg og oppfølgning. Mor har også vansker med å fange opp barnets signaler og behov, og selv om mor gjør så godt hun kan, blir omsorgsoppgavene for store og vanskelige for henne.

Med en uendret omsorgssituasjon hos mor vil det være betydelig risiko for ytterligere skjevutvikling, og at B forsinkes ytterligere i sin utvikling, med tiltagende sosiale og emosjonelle vansker.

Som redegjort for tidligere kan vedtak om omsorgsovertakelse ikke fattes dersom hjelpetiltak vil kunne bringe omsorgssituasjonen opp til et akseptabelt nivå. Slik lagmannsretten har forstått mors forklaring i retten, mener hun at det ikke har vært mangler ved omsorgssituasjonen. Skulle det være slik at mangler foreligger, kan de avhjelpes ved at det settes inn hjelpetiltak i hjemmet. Det hun særlig har nevnt av hjelpetiltak er tiltak av praktisk art, som hjelp til vask, rydding, matlaging etc.

Det at mor ikke innser at det har vært mangler ved omsorgssituasjonen er egnet til å vekke bekymring. Når man ikke innser at omsorgssituasjonen er utilfredsstillende, vil motivasjon og mulighet for å motta og nyttiggjøre seg veiledning oftest være liten. Fra kommunens side har det tidligere vært tilbudt betydelige og dels langvarige hjelpetiltak, som for eksempel opphold på mødrehjem, betalt barnehageplass, familieveiledning, besøkshjem og samtaler med psykiatrisk sykepleier.

Den hjelp som har vært tilbudt fyller etter lagmannsrettens syn kravene i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.

Tilbudene er dels avslått og de som har vært gjennomført har ikke avhjulpet manglene ved omsorgssituasjonen.

Manglene ved mors emosjonelle omsorgsevne ble forsøkt avhjulpet ved familieveiledning. Selv om mor syntes å forstå den konkrete samspillsveiledningen, klarte hun ikke senere å overføre kunnskapen til lignende situasjoner. Det legges til grunn at manglene i omsorgsevnen og evnen til å motta og nyttiggjøre seg veiledning, er en konsekvens av foreliggende hjerneskade.

Ved vurderingen av om hjelpetiltak kan avhjelpe manglene i omsorgssituasjonen, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet – bestående av lagdommer Borgenholt, lagdommer Raa, ekstraordinær lagdommer Jensen og psykologspesialist Hjemsæter – finner at selv ikke omfattende og langvarige hjelpetiltak vil kunne avhjelpe manglene i omsorgsevnen slik at denne kommer opp på et akseptabelt nivå. En familieterapeut innleid fra barnevernstjenesten ga uttrykk for at praktiske hjelpetiltak ikke ville avhjelpe manglene, fordi manglene i omsorgsevnen «ligger på et annet plan», en vurdering flertallet er enig i. Tilrettelegging i forhold til trettbarhet (fatigue), vil etter flertallets syn ikke være tilstrekkelig til å bedre mors evne til å ta i mot og benytte seg av hjelpetiltak.

Ved den helhetlige vurderingen må det også ses hen til at B nå skal begynne på skolen, og at dette sammen med at hun blir eldre, lett vil kunne gjøre omsorgsoppgaven enda mer krevende enn det den er i dag.

Flertallet finner også grunn til å bemerke at selv om hjelpetiltak ville hatt en tilstrekkelig positiv effekt på omsorgsevnen, har mor tidligere avslått foreslåtte hjelpetiltak og hun har også gjort seg «utilgjengelig» slik at aksepterte hjelpetiltak ikke har kunnet iverksettes. Bruker kan fritt avslå foreslåtte tiltak og bruker kan også når som helst avslutte iverksatte tiltak. Flertallet finner det ikke sannsynliggjort at mor har evne eller vilje til å nyttiggjøre seg slike omfattende hjelpetiltak som over lang tid må anses nødvendig.

Under sin forklaring for lagmannsretten svarte den sakkyndige bekreftende på spørsmålet om en tilbakeføring til mor ville bli «et forsøksprosjekt eller et eksperiment» og føyde til «med stor fallhøyde for barnet». Etter flertallets syn vil det av hensyn til B ikke være forsvarlig å utsette henne for et slikt «forsøksprosjekt eller eksperiment». Etter flertallets syn vil faren for ytterligere skjevutvikling være for stor.

En omsorgsovertakelse finnes å være til Bs beste.

Vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt.

Fylkesnemnda fastsatte samvær seks ganger i året og hvor hvert samvær var av seks timers varighet, noe som også er i samsvar med kommunens påstand for lagmannsretten.

Etter flertallets syn – og da særlig hensett til manglene i omsorgssituasjonen og årsakene til disse – står man overfor en langvarig fosterhjemsplassering. Formålet med samvær er da å gi barnet en kognitiv/intellektuell forståelse av hvem som er dets biologiske foreldrene, og ikke å skape eller opprettholde en følelsesmessig tilknytning til foreldrene, jf Rt-2012-1832 premiss 31. For omfattende samvær med biologiske foreldre kan forstyrre og være til hinder for barnets mulighet til å etablere en trygg og god relasjon til fosterforeldrene. Flertallet har vært noe i tvil om samværene bør ha så lang varighet som seks timer. Slik situasjonen er opplyst, har flertallet etter en samlet vurdering ikke funnet grunnlag for å endre varigheten av samværene i forhold til det som ble fastsatt av fylkesnemnda og påstått av kommunen.

Hva angår spørsmålet om tilsyn under samværene er flertallet kommet til samme resultat som flertallet i fylkesnemnda, og flertallet viser til og tiltrer premissene om dette i nemndsvedtakets side 17. Som fylkesnemnda uttaler vil behovet for tilsyn fortløpende kunne vurderes.

Mindretallet – meddommer Engen – finner at tilstrekkelige hjelpetiltak vil kunne avhjelpe manglene ved mors omsorgsevne. Mindretallet viser til og tiltrer tingrettens vurdering i dommen side 18 og 19.

Dom blir etter dette avsagt i tråd med flertallets syn.

Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår ovenfor. 

 

Domsslutning 

1.	X kommune overtar omsorgen for B, født 0.0.2009.

2.	B plasseres i fosterhjem.

3.	A gis rett til samvær med B seks ganger i året, hvor hvert samvær har en varighet av seks timer.

4.	Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn under samværene.