I juni overleverte de bekymringsmeldingen,som påpeker en rekke forhold ved norsk barnevern som de mener ikke fungerer. De tar til orde for at det er nødvendig med omfattende endringer.
– Vi er enige om at det foregår mye godt arbeid i barnevernet – men at det også finnes saker der barnevernet svikter, enten ved å komme for sent eller for tidlig med inngripende tiltak i familiene, sier Horne.
Hornes liste over syv ting som kan bli bedre:
Etter møtet trekker Horne frem syv ting hun mener kan bli bedre i barnevernet:
1. Endre dagens arbeidsmetode i retning av å bli mer forebyggende – flere hjelpetiltak og færre akuttvedtak
2. Øke kompetansen ved flere barnevernstjenester
3. Måten barnevernet jobber opp mot minoritetsfamilier på må bli bedre
4. Ledelsen og politikerne i kommunene bør engasjere seg mer i hvordan barnevernet faktisk drives
5. Det bør bli tettere samarbeid rundt barna mellom alle instanser i kommunen
6. Se nærmere på rettssikkerheten ved akuttvedtak og omsorgsovertagelser
7. Vurdere kvaliteten på sakkyndiges arbeid i barnevernssaker
– Luftet bekymringene
En av initiativtagerne bak oppropet, advokat og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune, sier at tilliten bare kan økes ved grunnleggende endringer i barnevernet. Men Horne ønsker ikke å gå inn på konkrete forslag allerede nå.
– Dette var et møte der vi fikk luftet en del av bekymringene i oppropet rundt bordet. Vi har avtalt å følge dette opp i løpet av et par uker, og skal invitere flere stemmer med, sier hun.
Bred støtte fra fagfolk
Initiativtagerne har fått bred støtte fra fagfolk som mener det er på tide å mobilisere et sterkere engasjement rundt utfordringene i norsk barnevern.
– Kommunene må følge opp
Horne skal i høst ha dialogmøter med flere kommuner for å finne ut hvordan barneverntjenesten kan bli bedre.
– Det hjelper ikke at vi politikere lager lover og rundskriv hvis det ikke følges opp ute i kommunene.
Hun nevner familieråd som eksempel: – Det er tverrpolitisk enighet om at kommunene bør ta i bruk familieråd, men svært mange kommuner har likevel unnlatt å gjøre det.
(Familieråd er et møte hvor familien samles med slekt og andre personer som er viktige for barnet for å drøfte seg frem til en felles plan som skal bedre barnets livssituasjon – red.anm.)
Bør barnevernet deles i to?
– Et av forslagene til gruppen er at barnevernet bør deles i en veiledende og «hjelpende» del, og en del som står for undersøkelser med sikte på mulige tvangstiltak. Hva synes du om det?
– Det er en spennende tanke, og noen kommuner gjør dette allerede i dag til en viss grad. Dette er blant forslagene vi vil se nærmere på, sier hun.
Beymringsmelderne:- Maktmisbruk
Gro Hillestad Thune sier initiativtagerne har inntrykk av at Horne deler forståelsen for alvoret i situasjonen.
– Vi fikk presisert overfor henne at dagens barnevernssystem produserer saker hvor barn og familier blir utsatt for maktmisbruk og menneskerettighetsbrudd, med risiko for erstatningsansvar for fremtidige generasjoner.
Ingen tid å miste
Thune er fornøyd med at Horne har sagt ja til en videre dialog.
– Blant de viktige spørsmål vi diskuterte – med stor felles bekymring rundt bordet – er måten hjemmelen for akuttvedtak praktiseres på mange steder, sier hun.
Thune påpeker at departementet alene ikke kan klare å gjøre barnevernet bedre: -Det forutsetter aktivt samarbeid mellom folk med ulike erfaringer og ståsted, og vi har ingen tid å miste.
Aftenposten har skrevet om flere saker der barnevernet kritiseres for å ha grepet inn på feilaktig grunnlag.
Les dem her:
Hun slengte et håndkle på sønnen. Noen uker senere ble hun pågrepet.
– Hele familien har fått problemer etter politiets og barnevernets aksjon
Det som her legges opp til, vil gi marginale forbedringer innenfor et system hvor svikten sitter i rammeverket, og hvor man ikke fører bevis for at innsatsen for barna gir de ønskede resultater. Det er også viktig å være klar over at alle politiske beslutninger Solveig Horne har tatt hittil, gir oss mer av dagens barnevern, med større fullmakter enn tidligere.
Vi trenger et enklere, mindre og mer fokusert barnevern, som tar hånd om de åpenbare sakene der barn vanskjøttes eller mishandles/misbrukes. Dette utgjør et mindretall av sakene i dag. Mer kompliserte saker bør kanaliseres til institusjoner som rendyrker hjelperollen, og hvor dialog og tillit legges til grunn for hjelpen som gis.
Det kommer trolig ikke til å skje noe som helst av betydning….Horne bare jatter med for å dempe gemyttene og få bekymringsmelderne og de rammede til å tro at det blir store endringer. Det samme har skjedd tidligere….og etter en tid blir det enda verre enn nå. Dette er en del av bestialitetens historie….
Den «aksjonsgruppen» er helt etter planen. Den er der for at opinionen skal tru at nå blir det årnings. Dem er et kontrollert utblåsningshull på en trykkoker. Ingen av disse «aksjonistene» har noen som helst egen erfaring med å være rammet av barnefjernet.
Save the world. Legg ned barnevernet.
Horne presiserer nok en gang: «Det hjelper ikke at vi politikere lager lover og rundskriv hvis det ikke følges opp ute i kommunene.»
Politikerne har imidlertid myndighet til å KREVE at lovene som gjelder, også skal etterleves. Det er faktisk etterlevelse av de overordnede lovene som avgjør om det såkalte norske barnevernet vil kunne fungere.
Lovbruddene starter i kommunene, og fortsetter både i Fylkesnemnda og i domstolene.
Ja man kan bli matt. Mest skuffende at Fylkesnemnda og Tingretten er like gale. Sakkyndig er bare en tragedie
1 kompetansen må økes og kunnskap kvalitetsikres
2 sakkyndige må ansvarliggjøres og deres rapporter må gjennomgå reell kvalitetsikring
3 ansatte i barnevernet må ansvarliggjøres for sin adferd
4 familievernet må styrkes