HR-2009-810-U – Rt-2009-494
Norges Høyesteretts ankeutvalg – Kjennelse.
DATO:2009-04-16
DOKNR/PUBLISERT:HR-2009-810-U – Rt-2009-494
STIKKORD: Sivilprosess. Barnevernrett. Utsatt iverksettelse.
SAMMENDRAG:Saken gjaldt krav om at et tvangsvedtak etter barnevernloven ikke skulle opprettholdes mens det pågikk søksmål om vedtakets gyldighet. Høyesteretts ankeutvalg fant ut fra ordlyden og rettspraksis at tvisteloven § 36-2 tredje ledd gir hjemmel for å avgjøre at gjennomført tvangsvedtak ikke skal opprettholdes mens saken pågår.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100 (Bvl), lov-2005-06-17-90-§36-2 (Tvistelov § 36-2).
SAKSGANG: Eidsivating lagmannsrett LE-2009-31321 – Høyesterett HR-2009-810-U, (sak nr. 2009/578), sivil sak, anke over kjennelse.
PARTER: X kommune (advokat Hans-Jørgen Andersen) mot A (advokat Harald Nybakk), B (advokat Lars Braastad).
FORFATTER:Gussgard, Skoghøy og Øie.
Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§477 (Tvml § 477), lov-1992-07-17-100-§6-3 (Bvl § 6-3), lov-1992-07-17-100-§7-24 (Bvl § 7-24), lov-2005-06-17-90-§30-6 (Tvistelov § 30-6)
(1)
Saken gjelder begjæring om at et administrativt tvangsvedtak etter barnevernloven ikke skal opprettholdes mens det pågår søksmål om vedtakets gyldighet.
(2)
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oppland og Hedmark fattet 9. desember 2008 under dissens vedtak om omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem for B, og om samværsrett for foreldrene.
(3)
Pikens far, A, tok 15. desember 2008 ut stevning ved Hedmarken tingrett til prøving av vedtaket. Samtidig bad han fylkesnemnda beslutte utsatt iverksettelse av vedtaket. Begjæringen ble ikke tatt til følge. Den 5. januar 2009 begjærte han utsatt iverksettelse overfor tingretten. B innga tilsvarende begjæring 9. januar 2009. Hun hadde da fått egne partsrettigheter etter barnevernloven § 6-3 andre ledd, jf. barnevernloven § 7-24 første ledd.
(4)
Fylkesnemndas vedtak ble gjennomført ved at B ble plassert i fosterhjem 20. januar 2009. A sendte på denne bakgrunn begjæring om midlertidig opphør av iverksatt tiltak. Tingretten la til grunn at det ikke var hjemmel for et slikt krav, og avsa 26. januar 2009 kjennelse med slik slutning:
« X kommune frifinnes. »
(5)
A og B anket kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten la til grunn at tingretten skulle ha realitetsbehandlet kravet om midlertidig opphør av det iverksatte tiltaket. Kjennelse ble avsagt 27. februar 2009 med slik slutning:
« Tingrettens kjennelse oppheves. »
(6)
X kommune har anket lagmannsrettens kjennelse og har i korthet anført:
(7)
Tvisteloven § 36-2 tredje ledd gir ikke hjemmel til å vurdere om et allerede iverksatt vedtak om omsorgsovertakelse skal opprettholdes. Retten kan bare bestemme at et vedtak ikke skal iverksettes. Det følger av praksis fra Høyesteretts kjæremålsutvalg og Høyesteretts ankeutvalg at begjæringer om utsatt iverksettelse etter at vedtaket er iverksatt, skal avvises på grunn av manglende rettslig interesse.
(8)
Det er nedlagt slik påstand:
« Kjennelse av 27.2.2009 fra Eidsivating lagmannsrett, i sak 09-031321ASK-ELAG/, oppheves. »
(9)
A har anført at det ikke er grunnlag for å avvise begjæringen på grunn av manglende rettslig interesse, da saken skiller seg fra de tilfeller som har vært behandlet av Høyesteretts kjæremålsutvalg og Høyesteretts ankeutvalg.
(10)
Det er nedlagt slik påstand:
« Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes. »
(11)
B har anført at tvisteloven § 36-2 gir retten kompetanse til å prøve om et vedtak skal opprettholdes, og at lagmannsretten korrekt har lagt til grunn at en slik begjæring ikke kan avvises på grunn av manglende rettslig interesse.
(12)
Det er nedlagt slik påstand:
« Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 27.02.2009 stadfestes. »
(13)
Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke. Den gjelder lagmannsrettens lovforståelse, som utvalget kan prøve, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav c.
(14)
Lagmannsretten har lagt til grunn at tvisteloven § 36-2 tredje ledd gir retten hjemmel til på midlertidig basis å bestemme at et tvangsvedtak som er gjennomført, ikke skal opprettholdes.
(15)
Tvisteloven § 36-2 tredje ledd har denne ordlyd:
« Søksmål er ikke til hinder for at vedtaket settes i verk eller opprettholdes med mindre retten ved kjennelse bestemmer noe annet. At det gis oppsettende virkning, fører ikke til at vedtaket faller bort. »
(16)
Bestemmelsen er en videreføring av tvistemålsloven § 477, jf. Ot.prp.nr.51 (2004-2005) side 500, men det fremgår ikke der noe av særlig betydning for det tolkingsspørsmålet saken reiser.
(17)
Dersom det begjæres utsatt iverksettelse av et vedtak etter at vedtaket er gjennomført, vil begjæringen bli avvist på grunn av manglende rettslig interesse. Det er mange eksempler på dette i rettspraksis etter den tidligere § 477, og også etter tvisteloven § 36-2 tredje ledd, jf. HR-2009-535-U og HR-2009-727-U. Utsatt iverksettelse og omgjøring av et allerede gjennomført vedtak er imidlertid i prinsippet to forskjellige saker med ulikt faktisk grunnlag. Når det gjelder omgjøring av et gjennomført vedtak vil utvalget vise til to avgjørelser etter tvistemålsloven § 477. I den første, Rt-1998-2036, heter det:
« Etter at byretten sommeren 1997 hadde besluttet ikke å utsette iverksettelsen av omsorgsovertakelsen, er denne senere gjennomført, først ved plassering i institusjon i ca et halvt år og senere ved plassering i fosterhjem. Omsorgsovertakelsen var således iverksatt da begjæringen i den aktuelle sak ble fremsatt. Begjæringen vil da gjelde spørsmålet om omsorgsovertakelsen skal opprettholdes. Også dette spørsmål kan prøves av domstolene etter tvistemålsloven § 477, jf ordlyden i bestemmelsen. »
(18)
I den andre saken, Rt-2000-2128, hadde byretten besluttet at gjennomføringen av fylkesnemndas vedtak om overføring av omsorgen for tiden inntil saken var behandlet av byretten, ikke skulle opprettholdes. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte at « det ikke anses tvilsomt at § 477 gir hjemmel for en slik beslutning ».
(19)
Ut fra ordlyden og tidligere rettspraksis finner utvalget at tvisteloven § 36-2 tredje ledd må forstås slik at den gir hjemmel for en avgjørelse om at et gjennomført tvangsvedtak ikke skal opprettholdes. Også sterke rettssikkerhetsmessige hensyn taler for en slik forståelse. Utvalget finner derfor at lagmannsrettens lovforståelse er riktig.
(20)
Anken blir etter dette å forkaste.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.
Bvl § 7-24. Rettslig prøving
Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven 1 kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 6-3 annet ledd.
Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen.
Sakkyndighetsbevis kan bare legges til grunn av retten om det har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5.
Kommunen dekker sine egne kostnader med saken.
Leave a Reply