Hun trodde det skulle bli en helt vanlig dag på jobben – isteden ble hun arrestert, mistenkt for å være en voldelig mor

Vi ønsker at barnevern og politi skal reagere kjapt ved mistanke om vold mot barn. Men det har sin pris.

Hva ville du gjort hvis politiet troppet opp på arbeidsplassen din en dag, arresterte deg for vold mot barnet ditt – og du ikke skjønte et skvatt av hva de snakket om?

En novemberdag i fjor sitter «Linda» på jobben sin i resepsjonen i en av Oslos store, offentlige bygninger. Å ha ansvar for sikkerheten er en del av hennes arbeidsoppgaver – hun registrerer kjapt at de to som kommer inn hoveddøren, er politimenn, selv om de går i sivil. Begge har skilt rundt halsen og propp i øret, én går med skuddsikker vest. Hun reagerer ikke på dette med én gang, det er ikke uvanlig at politifolk kommer hit i ulike ærend.

Mens hun snakker med noen ved skranken, føler hun at de to stirrer på henne. Den ene ber henne komme ut i gangen så de kan snakke med henne.

– Vi kommer fra Follo politidistrikt og har en pågripelsesordre på deg. De gir henne et skriv i hånden uten å forklare noe særlig mer: Hun er siktet etter  straffelovens paragraf 219, om familievold.

 Et øyeblikk tror hun noen tuller med henne.

– Vi må ha mobilen din med en gang, sier den ene. – Og så drar vi.

Skrekkbeskjeden

De går ut gjennom hovedinngangen. Hun merker kollegenes forskrekkede blikk på seg – alle får med seg det som skjer.

I den svarte Volvoen sitter en tredje politimann. Da de kjører ut av byen mot Ski, får hun beskjed om å snakke med Ann Gunn Edvardsen, den oppnevnte forsvareren sin, på handsfree. Advokaten påpeker at hun har krav på en samtale uten at politiet hører på. De stopper på en bensinstasjon, og de tre politimennene går ut av bilen og stiller seg foran den.

– Først da fikk jeg skrekkbeskjeden av advokaten: De hadde hentet barna mine i barnehagen! Den eldste var på vei til dommeravhør på Barnehuset i Oslo, den yngste var i barnevernets varetekt. Jeg ble iskald og kvalm og tenkte: Er de blitt gale, alle sammen?

Linda ble brakt ned i kjelleren på politistasjonen i Ski, fotografert, veid og målt. Det ble tatt DNA-prøver og fingeravtrykk av henne.

Hun fikk valget mellom å starte avhøret uten forsvarer eller vente på forsvareren på glattcellen. Linda valgte det siste.

– Timene jeg ventet, er de verste jeg noen gang har opplevd. Å sitte på glattcelle er i seg selv ille, verre var det å vite at barna mine var tatt mens jeg satt der. Tankene kvernet rundt dem hele tiden. Jeg var i sjokktilstand, sier hun.

Hun trodde det skulle bli en helt vanlig dag på jobben – isteden ble hun arrestert, mistenkt for å være en voldelig mor.

«…Når mamma slår…»

Mens hun sitter på glattcelle, blir sønnen på fem år avhørt på Barnehuset i Oslo, mens forsvarer Edvardsen ser avhøret på videolink.

Under politiavhøret etterpå blir Linda gjentatte ganger spurt om hun slår barna. Men den eneste episoden Linda kan huske der hun har brukt fysisk makt mot guttene, er under en slåsskamp mellom brødrene en tidlig morgen i gangen. For å få dem til å slutte, slengte hun et håndkle mot dem – som tilfeldigvis traff den fem år gamle sønnen.

– Jeg er ikke en mor som slår barna sine, understreker hun.

Etter timene på politihuset ble hun gjenforent med mannen og senere sønnene på barnevernets kontor. Mannen hadde fått en annen og mye mildere behandling av politiet: Mens kona ble pågrepet og hentet på jobb, ble han oppringt og innkalt til avhør.

Anmeldt av barnevernet

Det var barneverntjenesten i Ski som anmodet om politietterforskning av foreldrene. Bakgrunnen var én bekymringsmelding fra barnehagen.

En barnehageassistent skal ha hatt flere samtaler med femåringen på tomannshånd. Der skal gutten ha fortalt at han blir slått hjemme, og at foreldrene krangler.

Advokat Ann Gunn Edvardsen har sett opptaket av dommeravhøret av gutten på nytt. – Halvveis i det nesten to timer lange avhøret konfronterer avhøreren barnet mange ganger med hva han angivelig skal ha sagt til assistenten i barnehagen. Han blir spurt hva som skjer når han og mamma krangler. Gutten sier: «Da slår mamma meg.» Senere kommer det frem at det er tale om én anledning hvor mamma skal ha slengt et håndkle mot ham, noe han også demonstrerer i avhøret, sier Edvardsen.

Reagerer på ledende spørsmål

Moren har også sett dommeravhøret. Hun reagerer på ubehaget gutten viser, og at han ofte blir stilt ledende spørsmål som begynner med «når mamma slår». På vegne av foreldrene har advokat Edvardsen klaget på dette i et brev til politiet.

I sitt svarbrev på klagen sier politiet at det er greit å fortsette med et lukket spørsmål etter at gutten først har svart «Mamma slår» på et åpent spørsmål om hva som skjer når han og mamma krangler.

Styreren: – Tar barns betroelser alvorlig

Foreldrene har klaget til styret i barnehagen, både på kvalitetssikringen av bekymringsmeldingen og på hvordan assistenten og personalet har opptrådt og uttalt seg, både før og etter episoden.

Barnehagestyrer mente det var riktig å sende bekymringsmelding til barnevernet på bakgrunn av det gutten fortalte, og det sier styret seg enig i.

«Vår oppgave er å ta hvert enkelt barns betroelser og signaler alvorlig, og utføre de tiltak som vi anser å være nødvendige», skriver styreren i en e-post til Aftenposten.

«Av hensyn til barna og de som måtte være direkte involvert, ønsker vi ikke å bidra til fokus på enkeltsaker. »

Tok barna ut av barnehagen

Hun har full forståelse for at slike saker kan være vanskelige for familiene som er berørt. «Det kan det også være for barnehagen. Dette må imidlertid aldri holde oss tilbake i å melde bekymring videre til barneverntjenesten.»

Foreldrene valgte å ta barna ut av barnehagen. Videre samarbeid ble umulig, syntes de.

– Guttene har ikke sagt mye om det som har skjedd etterpå. Det går veldig bra med dem i ny barnehage, sier Linda.

Oppfordrer til å melde bekymring

Barnehagen og assistenten har opptrådt i tråd med politikernes ønsker: Like før jul i fjor gikk fire statsråder ut med brev til landets ordførere og rådmenn der de ba dem innskjerpe overfor sine ansatte at de har plikt til å melde fra om overgrep mot barn. «Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side,» skrev de fire statsrådene. Kommunene blir minnet om at alle som arbeider i det offentlige, har en lovpålagt plikt til å melde fra til barnevernet når det er bekymring for hvordan et barn har det. Spesielt blir det pekt på ansatte i barnehager, skoler og den kommunale helse- og sosialtjenesten.

To års prøvetid for håndkle-episoden

Politisaken mot Linda er avsluttet. Den endte med påtaleunnlatelse etter straffelovens paragraf 228, legemsfornærmelse. Det betyr at hun er funnet skyldig, men slipper straff, for dette: «sommeren 2014 … slengte hun ved en anledning et håndkle i ansiktet på sin sønn xxx.»

Påtaleunnlatelsen gjøres betinget av at hun i en prøvetid på to år ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling.

– Jeg har innrømmet at jeg slengte håndkleet. Det er straffbart å slå barn i Norge – selv om det jeg gjorde, neppe kan karakteriseres som å slå og mer er å anse som et uhell, sier hun. – Jeg er lei meg for den episoden, og skjønner at det har gjort dypt inntrykk på sønnen min.

Mannen hennes fikk saken sin henlagt som «intet straffbart forhold» og slipper anmerkning på rullebladet. Det gjør ikke Linda, som i sitt arbeid trenger plettfritt rulleblad. Hun er redd for at det kan bli et problem og er takknemlig for at hun har møtt forståelse på arbeidsplassen.

Barnevernssaken ble også avsluttet etter at barnevernet gjorde undersøkelser og var på ett hjemmebesøk.

Politiet: «Skånsomt gjennomført»

Morens advokat har skrevet klagebrev til politiet over en rekke forhold hun mener ble gjort feil ved pågripelse, etterforskning og avhør. Men politiet svarer at de ikke kan se at de har opptrådt kritikkverdig i denne saken. I brevet står det: «Klienten var siktet for en alvorlig forbrytelse, og det er viktig for politiet å ivareta etterforskning og sikre forspillelse av bevis.» Det var viktig for dem å forhindre at hun kunne snakke med «medsiktede», mannen sin, før avhørene.

«Pågripelsen ble gjennomført på en skånsom måte ved at politiet møtte opp i sivilt antrekk. Av hensyn til egensikkerhet vil også sivilt politi bære noe sikkerhetsutstyr,» står det.

– Har forståelse for at det kan oppleves belastende

– Er det nødvendig å gå så drastisk til verks som ved denne pågripelsen?

– Jeg ønsker ikke å kommentere denne saken spesielt, sier leder for Retts- og påtaleenheten ved Follo politidistrikt, Jens Elsebutangen. – Jeg har forståelse for at det kan oppleves vanskelig og belastende å bli pågrepet på arbeidsplassen. Men det er enda mer belastende for barna at mor eller far blir pågrepet hjemme mens de er til stede.

Rutine at bekymring om vold etterforskes

Ifølge politiinspektør Elsebutangen er det rutine at barnevernet i Ski ber politiet etterforske saker der det foreligger bekymringsmelding om vold i familien.

– Barnevernet har plikt til å melde ifra til politiet hvis de er kjent med opplysninger om at barn kan være utsatt for vold. Barnevernet skal ikke selv etterforske straffbare handlinger – det er det politiet som gjør. Dersom barnevernet driver sin egen etterforskning og snakker med flere involverte, kan det skape vanskeligheter når politiet skal oppklare hva som har skjedd.

Follo politidistrikt har fått styrket etterforskningskapasiteten i familievoldssaker.

– Sjelden at foreldre erkjenner

– Vold og overgrep mot barn i nære relasjoner er saker som både skal bli og blir prioritert etter pålegg fra overordnede myndigheter. Dette er vanskelige og kompliserte saker, men vi må ta barn på alvor, sier Elsebutangen.

– Vi ville gjøre flere feil hvis vi ikke etterforsket enn hvis vi gjør det. Det er sjelden at foreldre erkjenner vold mot barn. Barns forklaring i dommeravhør er sentrale bevis og ofte avgjørende for om det kan reises sak.

– Når myndighetene nå så sterkt oppfordrer folk til å melde bekymring – kan det være en fare for at grunnlaget for bekymringsmelding blir for tynt og tilfeldig?

– Jeg kan ikke utelukke at det av og til kan komme en melding for mye. Men det er vår oppgave å foreta den vurderingen. Vi kan ikke pågripe uten skjellig grunn til mistanke, det vil si at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at mistenkte har begått den straffbare handlingen det er snakk om, sier han.

Halvparten av sakene henlagt

– Er det vanlig å arrestere foreldre og avhøre barn etter en enkelt bekymringsmelding?

– Jeg ønsker som sagt ikke å kommentere denne saken spesielt. I noen saker gjør vi en del undersøkelser før pågripelse uten at foreldrene er kjent med det, for å se om det støtter saken før vi går til pågripelse, sier politiinspektøren.

– Men dette er en avveining. Vi kan ikke drive slike undersøkelser i lang tid hvis barn kan være utsatt for vold fra nære omsorgspersoner.

Av totalt 23 saker i Follo politidistrikt hvor pågripelse og dommeravhør ble foretatt i 2013 og 2014, endte en tredjedel, syv saker, med tiltale. Fem saker endte med påtaleunnlatelse, og 10 saker ble henlagt etter bevisets stilling. En sak ble henlagt fordi intet straffbart forhold ble bevist.

Foreldrene har reagert på at det gikk seks uker fra bekymringsmeldingen om vold og til pågripelse. – Hvis vi virkelig holdt på med å slå ett av barna våre, er det mange uker med vold som kunne vært unngått, sier moren.

Linda måtte ha krisepsykologhjelp etter det som skjedde. I ettertid oppsummerer hun saken slik:

– Jeg kaller det for en slags hekseprosess. Politiet satset alt på at jeg skulle tilstå noe etter først å ha satt meg i sjokktilstand og så konfrontere meg med absurde påstander.

Alt som kom i etterkant av aksjonsdagen har vært en enorm belastning. Vi valgte å håndtere dette ved å legge til side skamfølelsen og heller stå frem og se folk i øyene.

At hun nå har valgt å være anonym, er av hensyn til barna og jobben sin.

Foreldrene mener politiet burde bruke ressursene sine bedre.

– I dette systemet skyter man spurv med kanoner på grunn av noen instrukser fra øverste hold, sier moren.

Advokat Ann Gunn Edvardsen er fast forsvarer for Follo tingrett. Hun sier at det foreldrene har vært utsatt for, ikke er uvanlig i Follo politidistrikt.

– Politiet har aksjonsdager to-tre ganger i enkelte uker der de ofte pågriper foreldre som mistenkes for familievold, samtidig som barnet sendes til avhør på Barnehuset i Oslo, sier hun. – Disse sakene har eskalert i antall de siste par årene. I de fleste tilfellene får vi ikke ta kontakt med klienten før samme dag. Dette kan dreie seg om hele spekteret av saker, fra enkeltstående tilfeller av klaps på baken til grov, vedvarende vold mot barn – eller tilfeller hvor det ikke har skjedd noe.

Hennes erfaring er at barnevernet sjelden gjør egne undersøkelser før politiet kobles inn.

Ifølge Barne- og ungdomsdirektoratet finnes det i dag ingen nasjonale rutiner for hvordan kommunalt barnevern skal jobbe sammen med politiet i de mest alvorlige sakene. Det er opp til hver kommune å etablere forsvarlige rutiner for disse sakene.

Barnevernet: – Anmoder politiet om etterforskning

Avdelingsleder i barnevernet i Ski kommune, Roger Johansen, sier at barnevernet ikke automatisk sender bekymringsmeldinger videre til politiet uten å ta en vurdering av hvem som er melder, detaljnivået i meldingen og situasjonen meldingen har kommet i. Ofte har de en dialog med melder for å utdype innholdet.

– For tre år siden innførte vi en tydeligere holdning og prosedyre der vi anmoder politiet om etterforskning i alle saker som involverer vold og overgrep mot barn. Etter det har vi fått en mye raskere avklaring i sakene og hva vi skal gjøre videre, sier han.

I én av ti saker avdekkes ingenting

– Hvor ofte viser det seg at bekymringsmeldingen er feil?

– Det er helt unntaksvis at innholdet i bekymringsmeldingen ikke blir bekreftet. Jeg vil anslå at det bare er 10 prosent av sakene der det ikke avdekkes noe på «oppstartsdagene». Men for de få det gjelder, må det være fryktelig å være gjenstand for grunnløse beskyldninger og bli dratt gjennom en slik prosess. Det er kjempeutfordrende for oss de gangene det skjer, sier han.

– På den ene siden er vi et kraftig maktapparat. På den andre siden skal vi rekke ut hånden og hjelpe familien videre når oppstartsdagen er over. Det er utfordrende, sier Johansen.

I fjor anmodet barneverntjenesten i Ski politiet om å etterforske 21 familier på bakgrunn av bekymring knyttet til vold mot barn eller at barn var vitne til vold. 49 barn var involvert.

– Pågripelse i all offentlighet tidlig i prosessen og på tynt bevisgrunnlag kan føre til ikke-reparerbar skade for foreldre som siktes, sier advokat Arild Humlen, leder i Rettssikkerhetsutvalget i Advokatforeningen.

–  Jeg har inntrykk av at slike pågripelser kan komme med nokså voldsom styrke i visse situasjoner.

Der det er mistanke om vold og overgrep mot barn, bør man enda mer enn i andre saker ta hensyn til de voksne. Det er ingen motsetning mellom å ivareta tryggheten og det sosiale omdømmet til foreldrene og å gi barnet god oppfølging. Det ene behøver ikke gå på bekostning av det andre, heller ikke når det gjelder å sikre bevis, sier han.

– En svakhet ved dagens system

Humlen mener at måten politiet går frem på i slike saker i dag – der foreldre pågripes, og barnet samtidig sendes til dommeravhør på Barnehuset – har et rettssikkerhetsproblem på grunn av mangel på kontradiksjon, altså mulighet for siktede til å medvirke, komme frem med sin side av saken og stille spørsmål til barnet under dommeravhøret.

– Dette har vært en svakhet ved systemet lenge fordi dommeravhøret av barnet senere legges frem som bevis i retten, sier han.

– Det hjelper heller ikke at forsvarer er til stede under dommeravhøret, fordi advokaten sjelden har tilstrekkelig grunnlag for å representere siktede i saken. Da blir det viktig at siktede gis adgang til en gjennomgang av avhøret i ettertid og får komme med supplerende spørsmål.

– De fleste vil bare legge det bak seg

Advokat Edvardsen påpeker at alle innenfor systemet er redde for å gjøre feil. – Jeg har ikke noe forslag til standardløsning for hvordan dette kan gjøres bedre. Men jeg tenker at det burde være en annen måte å gå frem på som kan skåne foreldrene og barna, sier hun. – For barna kan det være en belastning å komme til Barnehuset til avhør – ikke alle er like trygge på fremmede. Jeg kjenner til flere familier der en slik politisak setter varige spor uten at det har dreid seg om alvorlige forhold i utgangspunktet. Noen ganger viser det seg at bekymringsmeldingene har vært grunnløse eller kraftig overdrevet.

– Jeg tror mange er opptatt av å håndtere disse sakene bedre, også politiet, som bruker masse ressurser på dette uten at det nødvendigvis ender i straffesaker. Mange saker ender med henleggelser og påtaleunnlatelser for mindre alvorlige forhold.

– Er det mange foreldre som klager på politiets fremgangsmåte?

– Nei. De fleste klienter vil bare legge det bak seg.

Foreldre har via advokaten sin klaget avhørene og etterforskningen inn for Politidirektoratet, og de klager også til Fylkesmannen over barnevernets håndtering av saken.

Det er et halvt år siden pågripelsen. Linda skynder seg av toget for å hente barna i barnehagen. Begge guttene finner sparkesyklene sine, og de tre begir seg hjemover i maisolen – hvitveisen blomstrer mellom trærne, det er ren forstadsidyll. Men for Linda kaster aksjonsdagen i november fremdeles skygge over vårdagen. – Det er mange måter barnevernet kunne undersøkt en slik sak på uten å gå til politianmeldelse, sier hun.

– Ser de virkelig ikke hvor ødeleggende deres fremgangsmåte er?

Aftenposten 1 juni 2015

Comments

comments