FOTO: OLE ANDREAS BØ / NRK
– Vi klarte ikke å få barn selv og prøvde prøverør. Vi har vært gjennom hele karusellen. Det var opp- og nedturer, sier Leikny Lunde Martinsen.
Men barn ville de ha, og deres vei til å bli foreldre gikk via barnevernet. De sa ja til å ta imot et fosterbarn som sårt trengte en familie, og kort tid etter kom en telefon som snudde livet opp ned.
– Jeg var på jobb og fikk en telefon om ei lita jente på seks måneder som trengte et hjem. Det var helt absurd, sier hun.
– Ekstra trygghet med adopsjon
– På ei uke møtte vi saksbehandler, moren og beredskapshjemmet. Så kom hun til oss ei uke etterpå. Da vi så henne føltes det helt naturlig, sier Kristian Lunde Martinsen.
– Da hun kom hjem til oss var hun vår unge fra første sekund. Det var helt fantastisk, sier Leikny.
Nå har de adoptert fosterbarnet sitt.
– Det var kanskje ikke vi som tenkte på adopsjon først. Det var barnevernet. Vi sto litt på utsiden av saken og ble veldig lykkelige for muligheten for adopsjon. Da ble tilværelsen tryggere for både oss og henne, sier Kristian.
Flere fosterbarn blir adoptert
Stadig flere fosterforeldre gjør som familien Lunde Martinsen i Stavanger. Adopsjon i barnevernet bør benyttes i større grad, var beskjeden fra barne- og likestillingsdepartementet for to år siden.
Dette vises igjen i statistikken. I løpet av de fem siste årene er antall fosterbarnsadopsjoner fordobla. I fjor ble 57 barn adoptert. Enten ved frivillig eller ved tvungen adopsjon.
– Dersom vi ser at omsorgssituasjonen til de små barna ikke kan bli bra hjemme hos foreldrene noen gang, så tenker vi at de må få alle sine muligheter i et nytt hjem. Da tar vi barnet fra foreldrene med tanke på adopsjon, sier barnevernsjef i Sandnes, Trygve Apeland.
«Småbarnsbanken»
– Når vi tar de små barna fra foreldrene er det en dramatisk avgjørelse og vi gjør aldri det uten at vi har veldig god dokumentasjon over tid på at det ikke er mulighet til å bedre situasjonen i hjemmet, sier Apeland.
Som et tiltak for å følge departementets oppfordring er «Småbarnsbanken» startet. Det er et alternativ til tradisjonelt fosterhjem med barn fra 0-2 år, som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet. Hovedintensjonen er adopsjon til fosterforeldre.
– Når barnevernet rekrutterer fosterhjem til småbarnsbanken er det med tanke på at barnet kan bli bortadoptert. De overtar først omsorgen for barnet, med tanke på adopsjon, sier han.
– Like rettigheter som andre barn
Kompetanse om småbarn har fått større oppmerksomhet i barnevernet. I Sandnes kurses de ansatte i å kartlegge småbarn for å finne ut hvem som ikke bør bo hos sine biologiske foreldre.
Barnevernet og Barne- og likestillingsdepartementet argumenterer med at adopsjon gir de minste barna flere rettigheter.
– I ordinær fosterhjemsplassering er det en oppdragsavtale som kan sies opp. Når barnet er 18 har det ingen rettigheter inn i familien. Ved adopsjon får de like rettigheter som alle andre barn, sier Apeland.
Advokat motstand
– Jeg tenker at dette gir grunnlag for stor bekymring, sier advokat Arnhild Skretting.
Hun har arbeidet med barnevernssaker i 13 år og er opprørt over dreiningen den siste tiden. Advokaten mener biologiske foreldre står svakere enn før.
– Det er et uttrykk for et samfunn der de ressurssvake faller utenfor. Først tar man ungene fra dem og sier at de ikke er gode nok omsorgspersoner. Og som om ikke det er nok, skal de adoptere barna bort, sier Skretting.
– For å forstå sin egen identitet må små mennesker få vokse opp der de hører til. Dersom de ikke kan være hos mor og far må vi mobilisere familie og nettverk. Det er dem som er viktige for barna. Da kan mor være trygg på at barna har det bra og så vet vi at vi har det bra. Det blir alltid best når familien ordner opp, sier hun.
Barnevernet er kjent med kritikken.
– Jeg forstår at det er motstand mot dette. Mange tenker at foreldrene må få en sjanse. Vi ser at om de gjør det vil barnet kunne bli skadelidende og ikke få ut potensialet sitt og få mulighetene det kan få dersom vi tar barnet tidlig, sier Trygve Apeland.
Familie på fire
I adopsjonssaken til familien i Stavanger gikk den biologiske moren med på å gi fra seg datteren. Foreldrene roser systemet og er overlykkelige for mulighetene som finnes. Først og fremst for at døtrene skal få den tryggheten de mener er til barnets beste.
– Det som er bra er at de trygger fremtiden til ungene og at de endelig tar mest hensyn til barnet. De får like rettigheter som alle andre unger til arv, får en trygg oppvekst i trygge rammer og vi blir som en familie, sier Kristian.
Familien ble nylig fire. Et nytt fosterbarn har funnet sin plass. De er glade for mulighetene til å gi døtrene et trygt hjem.
– Vi er så glade for at vi har fått disse to nydelige jentene. Vi kunne ikke fått det bedre, sier Leikny Lunde Martinsen.
Leave a Reply