av Geir Kjell Andersland
Forslaget til ny barnevernslov (NOU 2016:16) er epokegjørende om den blir vedtatt. Sentralt står forslaget om endelig å gjøre barnevernsloven til rettighetslov. Det betyr at barn får en selvstendig rett til nødvendig hjelp. I dag er barn som opplever omsorgssvikt prisgitt barnevernstjenestens plikt til å sikre at det gis forsvarlig omsorg.
I lovforslaget styrkes barnets rett til medvirkning, for eksempel at det gis rett til å uttale seg direkte for fylkesnemnden, om barnet ønsker det.
En stor utfordring for barn som i dag opplever bistand fra barnevernet, er at de må forholde seg til så mange voksne personer. Forslaget om å lovfeste en ordning som gir barn rett til å få oppnevnt en trygghetsperson, er derfor svært betimelig. Det vil erstatte dagens ordninger med både tillitsperson, talsperson og tilsynsperson.
Lovforslaget styrker også barnets rett til kontakt med sine biologiske foreldre, søsken og andre nærstående etter omsorgsovertakelse. Det står i et eget kapittel, hvor barnevernstjenesten pålegges aktivt å legge til rette for kontakten.
Ellers er det tankevekkende og spennende at lovforslaget også tydelig uttaler at barn helst bør vokse opp i egen familie. Det betyr en lovfesting av det biologiske prinsippet og den grunnleggende retten til familieliv. Det er ingen forandring i rettstilstanden, men dagens lov savner en så tydelig formulering.
Retten til familieliv er ett av flere eksempler på at lovforslaget også i større grad enn dagens lov sikrer foreldrenes grunnleggende rettigheter. Bakteppet er at det er til barnets beste at foreldrene blir behandlet med respekt og får tilstrekkelig hjelp til å ivareta barnet – uavhengig av om barnet skal bo i sitt biologiske hjem, eller kun ha samvær eller annen kontakt med sine foreldre.
Samarbeidsplikten med barn og foreldrene betyr også at barnevernet må vise kultursensitivitet. Familiens etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn nevnes blant momentene som må vektlegges når barnets beste vurderes.
I samme gate er forslaget om å lovfeste at familie eller nettverk alltid skal vurderes som eventuelt fosterhjem, og at bruk av familieråd må vurderes når bosted utenfor biologisk hjem skal bestemmes. Dette er i dag tatt inn i den såkalte fosterhjemsforskriften, men det styrker kravet at det står i lovteksten.
Videre lovfestes det såkalte minste inngreps prinsipp ved at barnevernstjenestens tiltak ikke må være mer omfattende enn nødvendig, og at tiltakene skal gjennomføres så skånsomt som mulig.
Lovforslaget ivaretar svært godt den nødvendige balansegangen mellom barnet som hovedperson og foreldrenes krav på respekt og rettssikkerhet. Lovforslaget knesetter et uttrykkelig forbud mot bruk av vold mot barn, også om volden brukes som ledd i oppdragelsen av barn. Det er ingen tvil om at familiens bakgrunn aldri kan begrunne eller forsvare å tilsidesette et barns grunnleggende rett til forsvarlig omsorg og beskyttelse.
Forslaget om å gi barn partsrettigheter fra de er 12 år, mot i dag 15 år, vil sikkert utløse noen motforestillinger. Men det viktigste er at forslaget i det alt vesentlige blir vedtatt.
Leave a Reply