Hva skjer med små barn som blir tatt fra sine familier?

«Etter forholdsvis lang tid i diverse debatter og egne og andre skriverier om norsk barnevern , sitter jeg med et meget tydelig inntrykk av at «Barnets beste» blir brukt som et skjold mot enhver saklig debatt og for å stoppe enhver kritikk mot barnevernets overgrep mot foreldre og barn.» May Harriet

Hvordan barnet har hatt det i sitt første leveår, får stor betydning for utviklingen senere.

Den engelske psykoterapeuten Sue Gerhards fant en ny forståelse til hvordan våre følelsesmessige ressurser blir formet i de to første årene av vårt liv .

Gerhardt er best kjent som forfatteren av den bestselgende og kritikerroste Why love Matters: How affection shapes a baby’s brain (2004) (Hvofor kjærlighet betyr noe: Hvordan hengivenhet former en baby’s hjerne)

Boken presenterer bevis for at babyens hjerne utvikler seg forskjellig i de første månedene av livet, avhengig av mengde og type omsorg de får i den tiden. Bevisene tyder på at prefrontal cortex, og innen det, er orbitofrontal området stimuleres og interconnect mer kraftfullt når et barn er beviselig elsket. Fordelen med positiv utvikling er økt selvtillit og en evne til å vise empati med andre. Omsorgssvikt kan føre til økt angst, ufølsomhet og aggresjon.

Funnene kan ha politiske implikasjoner, ettersom etterspørselen for foreldre å redusere tiden de tilbringer med barnet på grunn av arbeidsforpliktelser fører til en økt vekt på institusjonell barnepass.

Det er også implikasjoner for kjønnspolitikk som kvinner er ofte forventet å ta på seg byrden av barnepass, snarere enn far, og denne utviklings funn kan brukes til å argumentere for en redusert rolle for kvinner i arbeidslivet.

Gerhardt kommenterer:.. «Jeg tror at kvinnebevegelsen var en uferdig revolusjon Vi endte opp med å bli i arbeidslivet som definert av menn, og sliter med å leve på sine vilkår tror jeg vi ble sittende fast i å prøve å leve opp til mannlige definerte forventninger. At verden (inkludert mannsdominerte regjeringer) gjorde ikke (og fortsatt ikke) ta hensyn til det faktum at babyer eller små barn trenger svært personlig en-til-en kontakt. Fordi vi var så bestemt på å unnslippe domesticity, jeg tror vi feminister hadde litt av en blind flekk rundt barns emosjonelle behov og ignorert dette ubehagelig faktum. »

Den tenkende delen av vår emosjonelle hjerne- Prefrontal Cortex – ligger sentralen som kobler de ulike deler av hjernene , i denne sentralen finner vi en liten lapp bak øynene ved navn Orbifrontal Cortex , som særlig styrer den høyre hjernehalvdelen , som er den dominerende i barndommen , den som belønner adferd og utløser gode følelser , som gjør oss istand til å sette pris på berøring, skjønnhet og god mat og som også er kontrollsenteret , som styrer impulser fra andre deler av hjernene og som avgjør hvilken oppførsel som er mest akseptabel .

 

Hun mener også at stress er hjertet i vår mentale helse , dette fortjener vår dypeste alvor og det er spesielt farlig for små barn og øker kortisolentilgangen,som igjen påvirker utviklingen av barnets hjerne . Stresshormonene sender disse signaler til kroppen.

• Stopp det dere holder på med
• Ikke kast bort tiden med å bekjempe bakterier
• Ikke sløse bort tiden med lærdom
• Ikke slapp av
• Jeg trenger all oppmerksomhet på å løse dette problemet

Hva skjer i hjernen hvis den stressede situasjon vedvarer – reseptorene som skal håndtere kortisolen klarer ikke å holde unna – aminosyrer som ikke blir tatt opp blir værende i nervesystemet / Dette kan ødelegge nerveceller. Hippocampus , den delen av tinning lappen som har med hukommelse og læring å gjøre , kan bli ute av stand til å fungere .

I barnehjemmene i Romania under Ceausescu-regimet overlevde kun spebarn som lå nærmest døren fordi de fikk øyekontakt med pleierne .

Amerikanske og canadiske forskere studerte MRI-bilder av hjernen til noen av barna , der den orbifrontale cortex skulle vært , var det kun ett sort hull.

Både etter barneloven og barnevernloven er det fastslått som ett overordnet prinsipp  at alle avgjørelser skal være i samsvar med  barnets beste og en garanti  for at de avgjørelser som blir truffet   virkelig er det beste for barna på kort og lang sikt., er det absolutt nødvendig at de forskjellige aktørene , f.eks psykologer, fylkesnemndsledere , dommere og barnevernansatte  har en rimelig god oversikt over hva som er barnets beste.

Det viktige området der rådgivere og beslutningstakere mangler kunnskap , er hvilke skadevirkninger tidlig adskillelse fra   foreldre har på barna.

Hverken politiske vedtak, forvaltningsvedtak  eller dommer som omhandler adskillelsessituasjonen , har som premiss at adskillelse er skadelig , det er nemlig slik at det er påvist signifikant sammenheng mellom adskillelse og senere skadelig  for barnet , både somatisk og psykisk ,

Denne mangelen på kunnskap fører til at  altfor mange barn begynner for tidlig i barnehage og tilbringer altfor mange timer der , videre er det skadelig at når foreldre gå fra hverandre , får barnet for dårlig kontakt med den foreldre som barnet ikke bor fast hos.

Ikke minst fører det til at mange barn som barnevernet har flyttet til helgehjem og etter omsorgsovertakelse beredskapshjem , fosterhjem, barnehjem og barneinstitusjoner , blir mer skadet som følge av adskillelsen enn av den påståtte omsorgssvikten .

Det bør vurderes grundig om det ikke er bedre for barnet  om man hjelper familien og barnet å unngå adskillelse, dette vil utvilsomt gi barnet en bedre barndom  og ett bedre voksenliv, både psykisk og somatisk  og vil også bidra til ett bedre samfunn .

I de tilfelle der omsorgsovertakelsen er nødvendig , må adskillelsen gjøres enklere for barnet , ved å gjøre den så lett som mulig.

I barnevernsammenheng betyr dette at omsorgsovertakelse kun bør skje i helt ekstreme tilfelle og at samværsomfang og samværshyppighet med andre slektninger må vurderes  positivt om hva som er mulig å få til  og ikke ut fra en holdning at det skal være minst mulig samvær.

Temmelig  overraskende for mange er det at psykologer som opptrer som sakkyndige i barnevernssaker ikke har de nødvendige kunnskaper  om skadevirkninger ved adskillelse mellom foreldre og barn , verre er det at de heller ikke er interessert i å skaffe seg slik kunnskap , derimot påståes det at de har mye større kunnskap om omsorgssvikt hos «foreldre».

Kilder:

• http://en.wikipedia.org/wiki/Sue_Gerhardt
• http://www.routledgementalhealth.com/books/details/9780415870535/
• https://mayharriet.wordpress.com/tag/sue-gerhards/

Comments

comments