Hva slags barnevern vil DU ha?

Jeg er heller ikke for et barnevern, der Fylkesnemnd og Tingrett, ikke finner privat parts vitner troverdige. Dette enten det er psykologer, fastleger, jordmødre, helsesøstre, lærere, barnehage ansatte , barnevernspedagoger, familie, venner og ikke minst barna selv. Avviser positive vitner som har tro på foreldrene sin omsorg og heller lar barnevernets forsvarere vinne i 86 til 98 % av barnevernssakene.

Jeg er ikke for et barnevern, der for mange av pedagogene ikke evner å bruke sine pedagogiske evner. Pedagogikk betyr å kunne lære fra seg.

Jeg er ikke for et barnevern, der barn som ønsker å få bo hjemme, ikke blir funnet troverdig av barnevern, Fylkesnemnd eller Tingrett.

Jeg er ikke for et barnevern, der meddommere vitner om et system, der sakene blir avgjort på bakromnet. Der kun hoveddommer og en sakkyndig psykolog får mene noe.

Jeg er ikke for et barnevern, der undersøkelsessaker tar så mange måneder og år, at barn og foreldre, endrer personlighet. Fra å være tillitsfulle samfunnsborgere til å bli utrygge, nedstemte, mistenksomme, redde og frustrerte medmennesker. Etterhvert endrer de personlighetstrekk, blir utslitt , får vektproblem og blir handlingslammet.

Jeg er ikke for et barnevern, der barn og deres foreldre blir satt i «gapestokk». Barna blir tatt med tvang fra skoler, barnehager eller i hjemmet. Brutalt, der tårer, rop og skrik, fysisk kjempende barn hysterisk over råskapen, blir påført skader for resten av livet. Dette i påsyn av medelever, voksne og andre barn.

Jeg er ikke for et barnevern, der «heksejakt» alla 14 hundre tallet er rådende. Der hvem som helst blir oppfordret ivrig, etter å angi, melde sin «bekymring». «Han eller hun…. Vi håper du vil skrive ned noe, eller si noe til oss om henne eller han… Du trenger ikke skrive under, stå for det du har sagt og heller ikke vitne i nemnd eller rett om det. Vi vil bare vite…» Der sladrekjerringer/ menn og lite kloke mennesker, kan få «lettet» sin «bekymring.»

Jeg er ikke for et barnevern, der søsken blir splittet.

Jeg er ikke for et barnevern, der barnet ikke får medvirke.

Jeg er ikke for et barnevern, der samvær blir brukt som psykologisk kamp arena, for å bryte de biologiske bånd.
Der barnevernet krever at foreldre ikke får snakke fritt, barnevernspedagoger noterer minutt fir minutt, eller forlanger at fosterforeldre skal være tilstede og «passe» barna.

Jeg er ikke for et barnevern, der foreldre blir karakterisert med usannheter, hånet, der øvrig nettverk blir mistrodd og der foreldre, samt deres nettverk blir krevd splittet.

Jeg er ikke for et barnevern, der lov av barnevern, forvaltningsloven, lov om helse og sosiale tjenester m m blir brutt, av de offentlige og private som er gitt myndighet til å forvalte den. Der menneskerettighetene blir brutt, p g a et nedlatende syn mot mennesker som ikke er lik den pedagog eller advokat, som vil fra dømme en retten til å oppfostre sitt barn.

Jeg er ikke for et barnevern, som indoktrinerer og manipulerer sine tverretatlige «ressurser». Fastleger o a vitner om forsøk på og telle hendelser, der de er blitt misbrukt.

Jeg er FOR et barnevern, som verner BARNET mot forhastede beslutninger, som verner BARNET hjemme hos mor og far, som fremmer helsen og gleden hos barnet. Et barnevern som «oser» av gode resultat og dermed gir fornøyde barn og foreldre. Et barnevern der de ansatte trives og føler seg verdsatt, av sine klienter og samfunnet forøvrig. Jeg er FOR et barnevern, der kun reell omsorgssvikt, er grunnen til omsorgs overtagelser. Der kun de beste og mest kjærlige fosterforeldre får bidra. Der det å være fosterforeldre er fra hjertet og ikke lommeboken. Der barnet er det viktigste og ikke pengene, som følger barnet.

Mari Anne