6+4 uker på vei med en liten spire i magen.
Den største gleden man kan ha. Men er jeg glad? Nei.
Jeg får ikke gå å glede meg over graviditeten, istedenfor må jeg gå med angst og redsel.
I hele går fikk jeg høre at barnevernet kom til å ta barnet ifra meg hvis jeg velger å beholde og det var ingenting jeg kunne gjøre.
Hvilket grunnlag har barnevernet til å ta barnet fra meg?
Svaret deres er: Min økonomiske situasjon og min fortid.
Jeg har altså gjeld og dette er en av tingene til jeg ikke kan få beholde et barn mener barnevernet.
Ærlig talt, selvom jeg har gjeld – tilsier det at et barn ikke kommer til å få det bra hos meg? Hva har gjeld med å gjøre hva slags mor jeg kommer til å bli for barnet? Den dag i dag holder jeg på å betale ned gjelden, men det er jo tydeligvis ikke godt nok.
Min fortid er noe barnevernet alltid har brukt imot meg og dessverre tror jeg det er noe dem alltid vil bruke imot meg resten av livet.
Dem sier at slik jeg oppførte meg i fortiden tilsier at jeg ikke kan ta vare på et barn den dag i dag.
Hvordan oppførte jeg meg i fortiden?
Ifølge dem var jeg jo helt sinnsyk.
Jeg banna, jeg skreik, jeg ruste meg og jeg var kjempe voldelig.
Ja, jeg banna – hvem gjør vell ikke?
Ja, jeg skreik når jeg ble sint – hva slags tenåringer gjør ikke det?
Jeg har aldri ruset meg på noe annet en alkohol en helg innimellom med vennene mine. Men ikke fortell meg at ansatte i barnevernet ikke tar seg et glass vin eller øl i ny og ne.
Det mest voldelig jeg har vært i hele mitt liv var når jeg tok fram fluesmekkeren og drepte flua på rommet.
Uannsett hvordan jeg var i fortiden så er fortid fortid.
Er det ikke nåtid og framtid vi skal fokusere på da?
Den jenta jeg var da er jeg ikke i dag.
Men dessverre klarer ikke barnevernet å se fakta.
«Vi er her for å hjelpe deg å gjøre det beste for barnet» sier dem.
Sannheten er: «Vi er her for å ødelegge for deg å gjøre det verste både for deg og barnet».
Det har vært tøft denne siste tiden. Veldig mange tanker som har gått oppi hodet mitt. Abort har dessverre vært en av dem.. At barnevernet klarer å få meg inn på slike tanker er ganske sykt..
Men NEI! Abort er ikke et alternativ, barnevernet skal ikke få lov til å ha en slik makt over meg –
JEG SKAL KJEMPE, JEG SKAL KJEMPE FOR MITT BARN <3 Jeg har tatt kontakt med en rå advokat som mange har anbefalt når det kommer til barnevernssaker. Så nå er det bare å krysse fingrer og tær.
Nå skal jeg gå å GLEDE meg over graviditeten.
JEG SKAL ALDRI SLUTTE Å KJEMPE FOR MITT LILLE BARN <3
Leave a Reply