“Jeg er den første til å si at barnevernet har sine feil og mangler og vi skal alltid jobbe for å utvikle dette uendelig kompliserte fagfeltet. Jeg vet at vi kunne hatt færre plasseringer, og særlig akutte plasseringer, utenfor den biologiske familien dersom barnevernet hadde nok ressurser til å styrke familiene som strever,” sa tidligere barneombud Reidar Hjermann noen år tilbake.
Hjermann visste at det kunne vært færre “omplasseringer” av barn, og skylder på økonomi. Han unnlatet elegant å nevne hva en omplassering koster, eller kidnapping av barn som det faktisk er. Bare i egenandel pr mnd. betaler kommunene fra 30 000 til 50 000 pr barn plassert i fosterhjem eller institusjon. I tillegg kommer kostnadene fra Bufetat til lønn til fosterhjem og drift av institusjoner. Vanvittige summer brukes på omplassering – der hvor en brøkdel av pengene kunne vært brukt på hjelp i hjemmet med gode resultater. Han nevnte i flere steder at ting kunne vært bedre – slik at det høres både tilforlatelig og spiselig ut for folk.
Bak disse uttalelsene ligger det strødd ruinerte familier som har blitt frastjålet barna – fordi “barnevernet kan godt bli bedre…”, eller “økonomien tilsier at vi må rive barn opp fra sin familie, venner, nærmiljø, skole – og plassere de på andre kanten av landet på sperret adresse til 18 år”. Ser du hva du selv sa Hjermann?
Han innrømmte at små kommuner ikke er kompetente nok til å drive barnevern – allikevel sitter de med makt og myndighet til å plassere barn rundt omkring i landet – som voksne kvinner som leker med dukker og dukkehus.
Ved utgangen av 2012 var 46 kommuner uten fagfolk i barnevernet. Disse kommunene fikk ingen innskrenkning i sin myndighet til å omplassere barn – hva deres definisjon av “barnets beste” er – må gudene vite. Hjermann skremte befolkningen til å tro at det er kun alvorlige tilfeller av vold, overgrep og rus som er årsaken til den store økningen i antall omplasserte barn. Ser man på statistikken over årsaken til omsorgsovertagelse av over 11000 barn i Norge i dag – er det kun snakk om noen få hundre barn i denne kategorien – resten, nesten 10 000 barn er revet ut av hjemmet på synsing og maktmisbruk av den enkelte saksbehandler.
Hovedårsaken til omsorgsovertagelse i dag – er mangel på den mentale kontakten mellom barn og foreldre – og en spådom om skjevutvikling for barnet dersom blikk kontakten er feil.
Det er skremmende å lese hva som kommer fra et tidligere Barneombud. Minst av alt trenger barn i Norge psykologer som spenner ben på fakta og modige politikere – og hvis eneste motivasjon er egen lommebok.
Når barnevernet går til det mest ekstreme – og tar barna fra alminnelige familier – da må de være 100% sikre på at barnet får det betydelig bedre. Ekstremt mye bedre skal det være, for å oppveie en bitteliten del av skadene barnet får ved en plutselig adskillelse fra familien, for all fremtid.
Får barna det bedre? Det er det ingen som vet. Det er aldri forsket på effekten av omsorgsovertagelse i Norge. Allikevel har de klart å plassere over 11.000 barn under barnevernets omsorg. Med god hjelp av politiet selvfølgelig.
Barn blir revet opp med røttene uten forvarsel (akuttvedtak – ca 1200 akuttvedtak i 2013) og plassert på en annen kant av landet. De mister foreldrene, søsken, besteforeldre, onkler og tanter og venner, nærmiljø, skole, treningsmiljø, naboer osv osv. De mister absolutt ALT. Deretter plasseres de i fosterhjem som har gått et PRIDE kurs. Et kurs for vordende fosterforeldre om hvordan de skal gjøre omsorgs jobben. Det er alt. Det er nok til at de er klarert som bedre omsorgspersoner enn foreldrene. Foreldre i dag mister barna sine på feil blikk kontakt. Usunn tilknytning og fare for fremtidig omsorgssvikt. De granskes og observeres i samspill med barnet til saksbehandler tror hardt nok at det foregår omsorgssvikt.
Når barna er plassert i fosterhjem, mister saksbehandler fullstendig interessen for de. All den tunge bekymringen saksbehandler har vært belastet med i undersøkelsesfasen for barnet, er plutselig borte. Om barnet får det bedre enn hos sin familie – aner de ikke. Her er det ingen observasjoner eller gransking av samspill. De gir rett og slett blaffen i barnet.
Dette er ikke nytt. Fylkesmannen og Helsetilsynet vet veldig godt at dette er et gjentakende stort problem. I tillegg til at barnevernet snur ryggen til de stakkars barna som har mistet alle sine nærmeste – viser forskning fra andre land at risikoen for seksuelle overgrep, vold og mishandling – er langt høyere i fosterhjem enn hos biologiske foreldre. Dette vet alle som jobber med barnevern.
Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook!
Idioter! Først må studere Barnevern ansatte minst 6-8 år som psykologer for å ta på seg Guds funksjon!!!! Og skjekke at de barnevern ansatte at de er helt ikke syke mennesker kjør. Fordi mest sannsynlighvis som skriker hele verden de er det.! Ingen barneinterese.