At barnevernet nå drives ut fra vitenskapelige prinsipper, med evidens basert kunnskap som døråpneren til å frata barn sine foreldre på de mest brutale vis, handler også om fravær av kjærlighetens språk.
Jeg holder nemlig på å lese en bok som heter «Fragmenter av kjærlighetens språk» av Roland Barthes. Det er i forbindelse med dokumentarfilmen. Han sier at nødvendigheten av boken bygger på følgende tanke:
«At kjærlighetens språk i dag befinner seg i den ytterste ensomhet. Det tales kanskje av tusenvis (hvem vet), men støttes ikke av noen: Det er fullstendig forlatt av de omkringliggende språkene, oversett, nedvurdert eller forhånet av disse, holdt på avstand ikke bare fra makten, men også fra maktens mekanismer (vitenskap, lærdom, kunst).»
Det å skulle spørre en saksbehandler eller en dommer, eller en sakkyndig: Men hva med kjærligheten jeg føler til mitt barn? Eller: Men gutten min elsker meg, han elsker meg fordi jeg er hans mor. Han elsker sin bestemor og sin hund. Han lengter etter oss.
De ville ledd eller harket foraktfullt, for barnevernet og de omkringliggende systemene er uten kjærlighet. Å forsøke å beskrive med ord hvor sterkt man elsker sine barn,, eller hvordan barnet elsker sine foreldre, er redusert til tilknytning og mentalisering. Og øyeblikkelig når man snakker om at barna elsker sine foreldre, så er det et bevis på at barna ikke vet sitt eget beste. Det å elske sine foreldre er blitt noe galt i barnevernets språk.
Kathrine Haugen
Ja hvor er kjærligheten…….i vårt samfunn, helse somatisk og psykisk, barn og eldre, profesjonellt og privat…
Kjærlighet?Ha,ha.. Det er lov bare til de rike og ansatte eller venner med bv.Jeg hater det systemet som er laget med de gode tenker om barna som har det ikke bra. Men i virkelighet alt er styret med penger og makt. Hvor er disse gode norske menneske. Alle forstår, alle snaker at det er forferdelig galt med det systemet men…..hvis bv er ikke kommet i huset mitt, jeg hold munn. Jeg er gammel kvinne men jeg vet at alt galt som du har gjør mot noen, skal kommer tilbake til deg og 100% mer. Jeg kan vent.
Hvilket fag sikter du til Anders? Rettsvitenskap eller barnevern faget? Hvordan er det mulig å kjøre en barnevernsak eller barnefordelingssak for retten uten å bruke følelser? Det er egentlig helt grotesk hvordan samfunnet i dag ser på kjærlighet som noe som angår svake mennesker. Som Kathrine beskrev det i en kommentar et sted, når noen tar fra deg barnet ditt, klarer du bare å ligge rolig å puste – og noen andre må ta kampen for deg for å få barnet tilbake. «Sterke bånd» mellom barn og foreldre er dyp kjærlighet og kan ikke rasjonaliseres bort. Tar man kjærligheten fra et menneske – hva er da igjen?
Irene Hov
Bortplassering av barn, lobotomering, tvangssterilisering.
Vi snakker om forferdelige handlinger som har blitt utført for å tvinge gruppen til å tilpasse seg majoritetens kultur og levemåte.
Vi vet en del om det som har skjedd, og vi vil vite mer.
Irene Hov
I dag ler vi av og skammer oss over raseteoriene. Jeg er overbevist om at vi om noen tiår vil se tilbake på den forskningen som styrer barnevernets arbeid i dag, og konsekvensen av den, på lik linje med regimers bruk av raseteoriene som grunnlag for brudd på menneskerettigheter. For å si det på en mild måte.
Kathrine Haugen
Poenget er at fagspråket skal være mest mulig abstrakt uten følelser. Derfor er det biologiske prinsipp byttet ut med utviklingsfremmende tilknytning. Naturlige tilknytninger eller biologisk kjærlighet (som mange mener er et naturlig instinkt av evolusjonsmessige grunner) skal ikke anerkjennes i betydelig grad. All annen forskning viser imidlertid at de genetiske faktorer er mer dominerende antatt i forhold til arv/miljø-debatten. Egentlig litt i strid med annen forskning å se så lite på genetisk likhet og betydningen av identitet. Om 30 år er det sikkert en annen lære som forfektes, uten at det hjelper spesielt mye i dag..
Anders Flatabø