Akkurat nå viser TV2 i Norge en dokumentar som heter «Barna som forsvant». Det handler om Romani og Tater-barn som ble stjålet fra familiene deres. Noen av de som blir intervjuet er fremdeles ganske unge; i førti / femtiårene. Det er nyere historie. Det er så utrolig trist.
En gammel kvinne på åttitallet beskriver tapet av sin datter til fremmede og deretter datterenes død ved tre år gammel. Moren fikk ingen svar på hva som hadde skjedd med barnet hennes.
«Å ta noens barn er som å rive hjertet ut av personens bryst, ut av mors mors bryst …», kommenterer kvinnen.
Og så ser reporteren på henne med mye medfølelse i øynene.
Hvor er den medfølelsen i dag når folk som Ensby-familien kjemper for å få sitt stjålne barn tilbake? Hvor er den medfølelsen i dag i Norge? Det pågår fremdeles, og knapt noen bryr seg!
Det som skjedde med romaniene og taterne, skjer fortsatt i dag, men nå er målgruppene økt.
Leave a Reply