Jeg har to barnebarn, som dessverre er plassert i beredskapshjem/fosterhjem. Disse har jeg prøvd å søke barnevernet om å få besøke eller møte ved flere anledninger. Har søkt både muntlig og skriftlig. Får da telefonisk svar at det ikke kan la seg gjøre før etter eventuelt anken er behandlet og dommen rettskraftig. Da først kan det vurderes.
Hvilken dom? Er jeg som person/bestemor tiltalt for noe, eller inne i noen rettsforhandlinger? Ikke som er meg bekjent i alle fall. Må man ha rettens kjennelse for å se/møte sine egne barnebarn, eller er det noe rettskjennelse som sier at barnebarn ikke får møte sine besteforeldre? Kanskje det er slik at barnebarna er farlige for meg? Jeg har jo lest i innlegg i OA fra barnevernet at de mener omsorgssvikt er arvelig, men jeg er aldri blitt tiltalt for omsorgssvikt av mine barn. Ikke min mor, bestemor eller oldemor heller. Så er det slik da at omsorgssvikt kan smitte bakover i generasjonene? Eller at jeg eventuelt har et latent gen for omsorgssvikt? Så når det ikke slo ut i meg i forhold til egne barn, så vil det sikkert slå ut i meg når det gjelder mine barnebarn?
Jeg har heldigvis ikke gjort det enda og kommer nok heller aldri til å gjøre det, for jeg er veldig glad i mine barnebarn.
Siden jeg som nevnt, ikke har noen som helst domsavsigelse på meg, at jeg ikke skal ha kontakt med mine barnebarn, og aldri har vært noen trussel for dem, hva er da grunnen til at besteforeldre/barnebarn ikke kan treffes før en rettskraftig dom, som ingen av oss er innblandet i, er avsagt?
Bestemor som savner sine barnebarn
Du er ikke aleina i son situasjon. Jeg er aldri i livet sitt dømt om noka. Jeg har vært ærlig menneske hele livet. Nå jeg er i stor depresjon. Jeg fosfor alle disse foreldre og besteforeldre som har tatt livet sitt. Det er bare hatet som hold meg til livet. Håp også.