Hvorfor skal barnevernet på død og liv knekke oss?

Det virker som det er et mål å få omplassert flest mulig barn rundt omkring til fosterforeldre på ukjent sted.

Vi er barneforeldre som leste historien » Et barnevern på kollisjonskurs med seg selv» på Samfunnsmagasinet. Vi synes det er veldig rystende at en offentlig etat kan få holde på slik med familier. Etaten burde hjelpe disse isteden for å knuse familier de ved å ta fra dem barna. Trodde det første var oppgaven deres, men tror de har misforstått oppgaven sin der. Det virker som det er et mål å få omplassert flest mulig barn rundt omkring til fosterforeldre på ukjent sted.

Ærekrenkende opplevelse

Vi er selv en familie som er i ufrivillig kontakt med barnevernet i Molde, og har aldri før opplevd noe mer ærekrenkende, med en ovenfra og ned holdning som må oppleves for å skjønne dette. Det hele startet i 2009 i Fræna kommune der min stedatter som da var 10 år, gikk til naboen og sa at moren hadde slått og lugget henne. Naboen gjorde det de fleste ha villet gjort, og meldte fra til skolen. Hun ble da hentet av barnevernet i Fræna, og det ble foretatt en undersøkelse av oss som pågikk noen måneder, men det viste seg at den luggingen og slåingen var sterkt overdrevet, så saken ble henlagt.

Vi flyttet til Molde i 2011 etter å ha lagt bak oss denne saken. Synes forøvrig at barnevernet i Fræna gjorde en god og grundig jobb med saken. Ba om avlastning denne gang, men ble oppfordret til å bruke familien. Må legge til at min stedatter har vært veldig vanskelig å ha med og gjøre, og mistenker at hun kan ha en form for autisme, en eldre bror av henne har en diagnose de kaller Aspergers, han fikk ikke diagnose før han var 17 år. Min kone har prøvd å komme til bunns i dette, ut og inn med forskjellige leger, men blir ikke hørt, hun fikk en diagnose på at hun hadde en form for epilepsi.

Plassert hos alenemor

Har lest en del og kjenner noen som har barn som har diagnosen Aspergers, og kjenner igjen mye av dette i oppførselen hennes, noe vi har tatt opp med barnevernet i Molde, men hva hjelper nå det. Det er nå de som skal stille diagnose i denne saken, ikke vi som kjenner jenta.
Vi havnet igjen i barnevernet 2012 etter at jenta sa på skolen at hun ikke turte å gå hjem, for at hun var redd meg. Denne gangen var det min tur og skolen sende selvfølgelig bekymringsmelding. Moren bestemte seg da for å plassere henne hos sin eldste sønn som bor i Bergen med sin familie. Han har 2 barn fra før og de ble enige om den løsningen.

Dette ble tatt opp i alle de møtene vi hadde med barnevernet. Det er bare et problem her da, vi kan nå ikke komme med noen løsninger her, det er nå tross alt barnevernet som bestemmer hva som er best for barnet, og det er rett og slett å sende de til vilt fremmede, noe som også ble gjort her. Moren kunne egentlig ha plassert henne direkte om hun villet det, men det opplyste de ikke om, for de har tydelig ikke noen opplysningsplikt. Hun ble plassert hos en alenemor med 2 barn, som mest sannsynlig var ute etter en barnevakt, noe hun ikke fikk her, men bare problemer, som hun ikke taklet så godt, det gikk bare noen måneder. Så ble hun plassert hos sin bror.

Psykolognekt endte med politisak

Så kom det opp et annet spørsmål. Vi har en felles datter som snart fyller 7 år, de måtte jo finne ut hvordan omsorg hun får, det ble gjort undersøkelser i barnehage. Det ble innhentet opplysninger fra våre leger, hjemmebesøk, men de kunne ikke finne noe nevneverdig. Det føles som at det har irritert dem en del, så de vil ha inn sakkyndig, de berømte psykologene de har på lønningslista si, som får  mesteparten av sin inntekt fra barnevernet. Dette nektet vi forøvrig. Da ble de virkelig arg. Vi fikk et brev om at de sender saken over til Fylkesnemnda, om vi ikke imøtekommet kravet om sakkyndig. Har lest for mye historier om disse og nektet fortsatt på dette, da vi ikke ser noen grunn til det.  Og de har ikke noe på oss som gjør at de kan ta ifra oss vår datter. De har rett og slett ikke nok til å fremme sak i Fylkesnemnda.

Når barnevernet kommer i den situasjonen, er gode råd dyre tror jeg. For da må de lage en sak. På bakgrunn av noe vår datter skulle ha sagt for 10 mnd siden, mistenker de nå meg for vold mot min kone og anmelder meg. Da hadde barnevernet «grunnlag» for å kunne dra på skolen å hente vår datter med politiet velsignelse, for så å kjøre henne til dommeravhør i Ålesund. Det ble oppnevnt en advokat til meg som var med på dette avhøret. Min kone fikk beskjed på jobben om å møte hos politiet umiddelbart, om hun ikke kom selv, ville hun bli hentet. Hadde jeg  hvert hjemme ville jeg sikkert blitt hentet og lagt i jern. Det kom heller ikke i alt dette oppstyret frem noe mer i saken, slik at de kunne fremme noen sak.

Snakket ikke med andre i familien

Kan bare ikke se hva det de holder på med har å gjøre med barnevern. Det virker helt tydelig at barnevernet har et mål å knuse oss som familie. Hadde barnevernet i det miste satt seg inn i våres situasjon, med de problemene vi har hatt med henne som er plassert hos broren, kanskje fått henne utredet. På bakgrunn av omplasseringen av henne, tror de ikke at vi er i stand til å ta oss av vårt felles barn. Barnevernet har basert saken på uttalelser av en såret jente i Bergen, og resten på magefølelsen. Etaten har ikke snakket med resten av familien vår som kjenner til problemene vi har hatt med jenta. Hvorfor skal de på dø og liv knekke oss. Vi er oppegående mennesker som går i jobb hver dag. Min kone jobber med omsorg, vi har voksne barn som barnevernet heller ikke har snakket med. Det er mange spørsmål vi ønsker svar på.

Hilsen fra to meget opprørte foreldre!!

 Publisert 4.8.2014 på Sfm.no 

Comments

comments