I et alvorlig uføre

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Svein Otto Nilsen

Norsk barnevern er uten tvil i et alvorlig uføre. Det verste er alle tvangsfjerningene og den øvrige tvangen som familier utsettes for under trussel om tvangsfjerning av barna hvis familien ikke går med på barnevernets tiltak.

Istedenfor å hjelpe barn som lever under uakseptable forhold og familier som ber om hjelp, går barnevernet løs på familier som om foreldre er barnas fiender, og tar barna med tvang bort fra foreldrene som barna elsker og som elsker barna. Til disse familiesprengningene bruker barnevernet et økende antall millioner, penger som anvendes til skade og ødeleggelse for barn istedenfor til hjelp, og som derfor er uten positiv virkning.

Barnevernets ideologi bygger ofte på rene spekulasjoner uten grunnlag i virkeligheten. Barnevernet vegrer seg innbitt mot å sette seg inn i den virkelige forskningen, som viser at det er katastrofalt dårlige prognoser for barn som settes i fosterhjem eller på institusjoner

Barnevernet bruker også ubevisste og direkte usanne påstander om både barn og foreldre, i sine rapporter, i fylkesnemnda og i retten. Barns egne ønsker om å være hos sin familie eller komme hjem til sin familie, blir oversett og motarbeidet av barnevernet. Barnevernet påfører barn under sin omsorg ytterligere lidelse ved å hindre at barnas sterke lengsel etter familien i noen grad kunne avhjelpes ved større adgang for fosterbarn til å bestemme samvær med familien så ofte de selv vil. Det som går under navn av barnevern i dag, svarer derfor ikke til navnet sitt.

For å skaffe norske borgere et barnevern som verner og hjelper barn, trengs det en total renovasjon av barnevernet og en omlegging av retningslinjene som et barnevern skal arbeide etter. Viktige endringer må gjøres både i lovgivningen, saksgang og rettspraksis. Dette må gjøres både på nasjonalt og kommunalt plan.

Betydelige midler frigjøres ved avvikling av den utstrakte fosterhjems- og institusjonsplasseringen som hittil har vært praktisert, og likeledes innspares store beløp til juridisk assistanse og saksomkostninger når tvangssaker skjæres ned til de få som det er reelt nødvendig å føre. Innsparte midler skal umiddelbart settes inn til hjelp for familier som får sine barn tilbakeført, samt til forskuttering av oppreisning og erstatning til barna og deres familier for deres lidelser.

Som grunnytelse skal barna og familiene skattefritt tilføres det samme beløp som den barnetrygd som har vært tilbakeholdt eller overført til fosterfamiliers disposisjon i hele den tid et barn har vært under barnevernsomsorg.

Sak om omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet reises kun der det kan antas å foreligge beviselig, straffbar atferd fra foreldrene overfor barnet.

Mishandling, overgrep eller skadelig grad av vanskjøtsel av barn er dekket av den alminnelige straffelov, og det er kun slik straffbar atferd fra foreldrenes side som skal kunne gi grunnlag for å reise sak om tvangsmessig omsorgsovertakelse. En slik omsorgsovertakelsessak føres uavhengig av en eventuell straffesak men det skal stilles krav til sakens form og til bevisbarhet.

Kun etterforskning foretatt av politiet skal føre til at det reises sak om omsorgsovertakelse. Enhver påstand fra barnevernets side om slik straffbar atferd fra foreldrenes side skal etterforskes av politiet.

Demokratenes nestleder

Svein Otto Nilsen

 

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

About Svein Otto Nilsen 1 Articles
Svein Otto Nilsen er en norsk politiker og representant og gruppeleder i Trondheim bystyre fra 2015 for det politiske partiet Pensjonistpartiet. Han er også gruppeleder i Fylkestinget i Sør Trøndelag for Pensjonistpartiet. Tidligere har han vært bystyrerepresentant for Fremskrittspartiet fra 1983-2003 og bystyrerepresentant og gruppeleder for partiet Demokratene fra 2003-2011.

3 Kommentarer

  1. Dette kan jeg også skrive under på Svein Otto. Vår sak på Levanger er også så ille at jeg skriver filmmanus om den, beregnet på Indisk, Nepalsk og Pakistansk publikum.

  2. Barn som vokser opp i rusmiljø og med alkoholiserte foreldre de har nok godt av å bli fjernet fra foreldrene, , det er jeg enig i, men det blir fler og fler normalfungerende familier som er under Bv, og det er skremmende. Men Bv har en så skremselspropaganda gående, at nevner du bare navnet Bv, så får folk helt spader.. Og er du ikke forstyrra fra før av, så blir man det i kontakt med Bv, for de sier mye uten å si noe. I tilfeller med overgrep mot barn, og særlig viss det er far/stefar, så er jo mor og barn i krise, mor skal være der for barna, barna er i sjokk, fornektelse, mor i sjokk, sorg. Hun skal bygge opp igjen en trygg ramme rundt barna, hjelpe, ta vare på, og ikke minst, ta også var på seg selv, men der står Bv som den store stygge, og er på 24/7, og de skal liksom være til støtte og hjelp, ja, til å begynne med, men de mistenker, misstror, de prater, de kommer med trusler om viss man ikke følger deres råd, så hentes barna. De mener mor er uskikket som omsorgsperson for de hun er sliten..Faen ta de. Men da kom fylkesnemda inn, det ble utredning da om mor var god mor, og mor vant den runden. Men saken er jo den at en familie i krise, som får hjelp av BV, blir en familie i enda større krise, for det er så stort makt apparat i det barnevern og de kan si å gjøre så mye uten at de får noe refs for det, at konsekvens er ikke et ord de kjenner der.. De tar for seg, ødelegger å går, og den familien blir en del av en statestikk, ikke noe annet….

  3. Man kan spørre seg når man stadig ser, snakker med og hører barn i fosterhjem som kun har ett ønske, og det er å komme hjem.
    Hva ønsker du deg til jul? Jeg ønsker å komme hjem.
    Et barn fortalte meg at fosterforeldrene hadde gitt uttrykk for at de snart ikke tålte mer fra barnet, og da øynet barnet et håp om at dersom jeg oppfører meg riktig ille. så kommer jeg hjem…..
    Barn som regelrett opplever å bli kidnappet av barnevernet og plassert hos vilt fremmede mennesker opplever et kjempetraume, men fosterforeldrene er ikke i stand til å hjelpe med å bearbeide traumet, fordi de tror barnet har blitt reddet ut av et hjem med vold og mishandling.
    Og hva blir resultatet når disse barna vokser opp uten å ha fått bearbeidet sine traumer?
    Jeg trodde også at i 2014, så hadde vi god kunnskap om barn, men ser stadig at det er manglende kunnskap når barn rett og slett utsettes for offentlig omsorgssvikt.
    Og det verste av alt er at det går så prestisje i sakene at man heller ikke kan revurdere en omsorgsovertakelse, men at barna må lide i lange tider fordi ingen vil innrømme at de har tatt feil.
    Folk må få åpnet øynene, men dessverre er det nok slik at folk ikke forstå før de har opplevd disse tingene på egen kropp og skjønner hva som foregår.
    Det sitter mange skjebner rundt i de Norske hjem som ikke våger si dette ut offentlig heller, fordi dersom foreldre skriver om det de opplever, så straffes deres barn.
    Så for deg som ennå har tillit til barnevernet, ta kontakt, så skal du få vite hva som virkelig skjer.
    Foreldre og venner har video opptak og lydfiler som viser de grusomme handlingene det såkalte barnevernet gjør mot barna, og hvordan løgner blir brukt mot foreldre.
    Dette er slike ting media dessverre ikke forteller om, men vi er etter hvert ganske mange som kjenner til sannheten, og den vil nok komme som et sjokk på mange.

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*