Det vil være et skjønnsspørsmål hva som er barnets beste i konkrete saker, skriver Willy-Tore Mørch.
Barnevernets oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får hjelp om omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge får trygge oppvekst vilkår.
Barnevernets arbeid reguleres av Lov om barneverntjenester fra 1992 men som sist ble endret høsten 2015.
Barnevernet skal finne tiltak som er til beste for barnet (§4-1 til 4-31).
Tiltakene kan være hjelpetiltak for barnet og familien i form av forskjellige støttetiltak til barnet (for eksempel barnehageplass) eller til foreldrene, (for eksempel avlasting, økonomisk støtte og foreldreveiledning).
Bvl § 4-12 gir mulighet for å overta omsorgen for barnet og § 4-6 muliggjør midlertidig omsorgsvedtak i akuttsituasjoner.
Fire forhold
Det er fire forhold ved omsorgen som kan føre til vedtak om omsorgsovertakelse. Disse er:
A) Dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger i forhold til alder og utvikling.
B) Dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller hjelpetrengende barn får behandling eller opplæring.
C) Dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
D) Dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
Når barnevernet kobles inn rett etter fødselen og tar barnet fra mor ved midlertidig vedtak er det som regel med hjemmel i § 4-6 (akuttsituasjoner).
Barnevernet vurderer det da slik at barnet kan bli akutt skadet ved opphold i hjemmet. Det er barneverntjenestens leder som kan fatte slike vedtak. Eksempel på dette er dersom mor har et så lavt evnenivå og trenger omfattende bistand i dagliglivet slik at det ikke vil kunne gi barnet nødvendig omsorg fra fødselen av.
Et annet eksempel er rusavhengige mødre der det vurderes slik at rusatferden er uforenlig med å ha omsorgen for barn og at barnet er født med abstinenser eller ved alvorlig psykisk lidelse.
Straffer ugjorte gjerninger
Det sier seg selv at noen av disse sakene er beheftet med usikkerhet, og vi har sett eksempler i media der det har vært uenighet mellom de sakkyndige.
§4-d gir anledning til omsorgsovertakelse selv om det ikke foreligger omsorgssvikt i øyeblikket. Dette er ofte vanskelige avgjørelser fordi man gis anledning til å gripe inn med et meget inngripende tiltak fordi barnet kan bli alvorlig skadet i fremtiden fordi foreldrene ikke kan gi barnet nødvendig omsorg. Man kan i noen saker si at man «straffer ugjorte gjerninger».
Barnevernet kobles vanligvis inn som følge av at det kommer en melding til barnevernet om mistanke om omsorgssvikt eller at foreldrene ikke har den nødvendige omsorgsevne, en såkalt bekymringsmelding. Barnevernet har da både rett og plikt til å undersøke saken.
Alle avgjørelser som tas av barneverntjenesten og andre myndighetsorganer skal være «til barnets beste».
Skjønnsspørsmål
Barnets beste er nedfelt i Barnekonvensjonens Artikkel 3:
«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».
Barnekonvensjonen er integrert i norsk lov.
Det vil være et skjønnsspørsmål hva som er barnets beste i konkrete saker.
Stoltenberg 2 regjeringen oppnevnte et offentlig ekspertutvalg i 2011 (Raundalenutvalget) som skulle avklare om det biologiske prinsipp hadde for stor innflytelse i avgjørelsene i barnevernssaker. Det biologiske prinsipp sier at det er en egenverdi for barn og vokse opp hos sine biologiske foreldre.
Spørsmålet var om det biologiske prinsipp har ført til at barnevernet ikke har gått til omsorgsovertakelse i saker der dette ville vært til barnets beste.
Utvalget leverte NOU 2012, nr 5. «Bedre beskyttelse av barns utvikling» til statsråd Inga Marte Thorkildsen i februar 2012. Utredningen har som hovedbudskap at barn må bo kortest mulig under skadelig omsorg. Bakgrunnen for denne konklusjonen var kunnskap innen nyere nevrobiologisk og utviklingspsykologisk kunnskap som sier at når små barn utsettes for langvarig angst og stress som følge av omsorgssvikt, vold og overgrep kan visse strukturer i hjernen skades.
I tillegg kan den trygge tilknytningen mellom foreldre og barn skades. Disse skadene kan føre til hukommelsesproblemer og problemer med impulskontroll og emosjonsregulering og skade relasjonen mellom barnet og foreldrene.
Endringer i barneloven
Slike skader påvirker evnen til å lære og evnen til å gjennomføre skolegang. Barnet står derved i fare for å få dårligere livskvalitet enn andre barn. Statistikken viser også at barnevernsbarn i gjennomsnitt gjør det dårligere på skolen og faller ut av skoleløpet oftere enn andre barn.
Utvalgets strategi for å forebygge disse skadene var å innføre grundigere vurderinger av foreldrenes omsorgskompetanse og en kraftig satsing på foreldreveiledning.
Det ble foreslått at vurdering av om tilknytning mellom barn og omsorgspersoner var trygg eller utrygg skulle inn i beslutningsgrunnlaget om omsorgsovertakelse og at foreldrene skulle kunne pålegges foreldreveiledning dersom de har potensial for endringer i omsorgskompetansen (som da var frivillig og kunne avslås). Etter endringene i barnevernloven i 1013 og 2015 er begge disse forslagene tatt inn i loven.
Den nåværende barnevernloven danner etter mitt syn et bedre grunnlag enn den forrige (1992) for å forhindre unødvendige omsorgsovertakelser og etterkomme ambisjonene i det biologiske prinsipp om at barn bør kunne vokse opp hos sine biologiske foreldre.
Kilde: TV2
Leave a Reply